Svinske tilstander hos söta bror

Ingen sliten jaktkoie i familieferien, altså. Her må det letes etter noen som tilbyr skikkelige boforhold og god jakt. Internet-søk og tips fra venner som har vært på grisetur i Sverige før, gjør at jeg sender en epost til Skogstorp gård like nord for Karlskrona i Blekinge.

Joda, de kan tilby en fritidsvilla! Det er også godt med gris i området, så villsvinjakt skal ikke by på noe problem.

Spent sistesjekk

Vi booker jakt og opphold fra lørdag til lørdag. Det er faktisk første gang jeg jakter i starten av juli, så det blir en ny erfaring, ikke minst fordi det er ganske varmt. Det stiller noen uvante krav til kjøttbehandling og sikring mot fluer. 

Men jeg er ikke den eneste som skal jakte: Min forlovede og hennes 15-årige sønn Håkon skal også temme jaktfeberen. Ungdommen må finne seg i å sitte sammen med en av oss voksne, siden han formelt er på opplæringsjakt. 

Før vi drar over kjølen, setter vi av noen kvelder til trening på skytebanen. Vi skyter alle opp til storviltprøven, og fire dager før avreise tar vi en siste sjekk på våpen, ammunisjon og sikter på skytebanen.

Godt tatt i mot

På Skogtorp gård blir vi tatt hjertelig imot av Anne og Børje Åkesson, som bor på gården. Som en del av jaktpakken viser Børje oss straks rundt til de mange åteplassene like ved.

De består av fôrspredere som kaster ut mais en gang i døgnet, poteter og tjære som smøres på trestubber. Børje har viltkameraer på noen av åtene, og kan fortelle om god aktivitet. 

Vi ankommer på ettermiddagen, men utålmodige som vi er, bestemmer vi oss for å sitte på post allerede samme kveld. Ellen velger en post et stykke inne i skogen der Børje er ganske sikker på at det har vært aktivitet natten før. Håkon og jeg setter oss på et åte like ved en skogsvei.

Tårnene er innredet slik at det går fint å sitte to i bredden. Alle har montert grønn åte-belysning, slik at det er lettere å se hva som kommer av gris.

«Var det et grynt? Jeg sitter musestille. Så høres en ny lyd. Travende føtter mot skogbunnen. Snøfting. Bråk. Man kan ikke akkurat påstå at svina sniker seg mot åtet.»

Første visitt

Vi klatrer opp i hvert vårt tårn ved 20-tiden. Ifølge Børje kommer grisene vanligvis mellom klokken 22 og 24. Frem til da er det bare å vente. Heldigvis er det lagt stolputer på benkene, ellers ville det fort blitt ubehagelig å sitte så lenge. 

Skumringen siger på. Håkon og jeg ser to mus som piler over veien og en ugle som forsøker å skaffe seg kveldsmat. 

Plutselig hører vi et skudd. Var det Ellen? Vi ser på hverandre. Så melder hun seg på jaktradioen: Joda, en gris skutt, og den ligger på stedet! 

Vi klatrer ned fra tårnet og kjører bort til hennes post. Midt på åtet ligger en død hanngris. Den er godt truffet, med begge bogbladene knust, så det er ikke rart den ble liggende. Ellen er oppglødd og fornøyd, og skjelver litt: Det er hennes første villsvin, og jaktiveren formelig lyser av henne.

Nå gjenstår den minst spennende delen av jobben: Å frakte grisen til slakteriet, vomme ut og flå. Vi er likevel godt fornøyde når vi tar kveld ved 2-tiden om natten: Jaktstarten gikk over all forventning – og i morgen er det nye muligheter!

Lat morgen

Når vi våkner, er det strålende sol og 29 grader. Det er ikke ofte jeg har opplevd det som en del av jaktdagen! Det blir en rolig formiddag ute på terrassen mens vi slapper av i sola. Utsikten over det lille vannet gjør opplevelsen fullkommen. 

Anne og Børje stikker innom for å gratulere Ellen med første fall. Børje skal se til åtene, så Håkon og jeg hiver oss med. Børje er erfaren både på svin og andre arter. For en del år siden drev han med eget oppdrett av villsvin og dåhjort, men nå er det jakten som opptar ham.

– Jeg smører tjære på stubbene. Det tiltrekker grisene, som både gnir seg mot stubbene og biter i dem. Bitingen gjør de nok for å få i seg cellulose. Kombinasjonen poteter og mais er bankers for å lokke dem på åtet, forteller han.

Grynt og tramp

Kvelden byr på nye muligheter. Nå skal vi sitte i to tårn som er ganske nærme hverandre, uten at et uheldig skudd utgjør noen fare. 

Før Håkon og Ellen setter seg i tårnet, sprayer de på seg tjære: Norske MTM skogservice selger tjærespray som egentlig er ment til å lokke villsvin på post, men det fungerer også utmerket for å holde mygg, klegg og annet utøy vekk. 

Jeg tar en post et stykke inn i skogen, ved et åte på en åpning som er omgitt av mye kratt. Minuttene snegler seg av sted mens jeg venter på skumringen. Sommerskogen er full av lyder. Fugler flyr mellom trærne. En liten fugl er nede på åtet og forsyner seg av maisen, men forsvinner igjen. 

Jeg begynner så smått å se det grønne lyset fra lampen reflektere seg fra åtet. Plutselig hører jeg en lyd. Var det et grynt? 

Jeg sitter musestille. Så høres en ny lyd. Travende føtter mot skogbunnen. Grynting. Bråk. Man kan ikke akkurat påstå at svina sniker seg mot åtet.

Krangel ved bufébordet

En hel flokk med griser er på vei. Krattet gjør at jeg ikke ser dem før de første er under fôrautomaten. De er stripete og små. Dette er grisunger, og like etter kommer en stor sugge og to andre voksne dyr. 

Jeg blir sittende å se på grisene som spiser, krangler og vimser rundt åtet. Det viser seg ikke lett å få skilt ut en gris slik at jeg kan sette et sikkert skudd uten å risikere treff i en som står bak.

Jeg følger anspent flokkens bråkete spising gjennom Zeiss-siktet. Plutselig snøfter en av de voksne, og alle piler i full fart inn i krattet. Har jeg skremt dem bort? 

Nei, de kommer snart tilbake og fortsetter spisingen. Det var heldigvis ikke lederpurka som slo alarm. 

Nå får jeg en av de voksne for seg selv. Den er minst av dem, så jeg tenker det bør være trygt å skyte. Jeg legger det belyste retikkelet på svinebogen og trekker av. 

Alle forsvinner fra åteplassen. Jeg ser ingen som blir liggende igjen. Jeg lader om og gjør meg klar til å klatre ned. Men da hører jeg bevegelse i krattet. Er det min gris som har segnet om og tar noen siste spark før livet ebber ut?

Nei, der kommer sannelig hele flokken tilbake! Grisungene er ikke skremt av skuddet. Jeg ser på dem en stund før jeg klatrer ned for å lete etter det påskutte dyret.

Lungeskudd

Mens jeg går mot skuddplassen, hører jeg bevegelse i krattet. Grisene er jammen hissige på dette åtet! I det grønne lyset ser jeg ingen gris, men jeg finner raskt blodspor på skuddplassen. Mer blod i vegetasjonen viser fluktruten til grisen. 

Femten meter unna ligger en liten hunngris, truffet i lungene. Perfekt mat! tenker jeg, mens jeg drar den bort til åteplassen. Så henter jeg Ellen og Håkon før vi drar grisen til veien og opp på lasteplanet til Børjes pickup:

Vi får nemlig låne bilen hans for å hente skutt gris, slik at vår egen bil ikke blir griset til, bokstavelig talt. 

Nå er det bare Håkon som ikke har skutt gris. Men han er den mest ivrige av oss, så det skal nok ikke by på noe problem å få ham med på post allerede neste kveld! 

Snikende svin

Vi velger bankers-posten til Børje. Han er sikker på at det er gris i området, og mener det er gode sjanser for at den i kveld kommer nettopp på denne posten. 

Som vanlig skjer det ikke noe før det blir skumring. Da kommer det en enslig gris frem, større enn de andre vi har skutt. Grisen går forsiktig frem mot åtet. Så forsvinner den inn i skogen. Dukker opp igjen. Slik holder den på en stund, mens vi sitter musestille. 

Håkon vet at han skal vente med å sikte på grisen til den har fått roe seg ned på åtet og begynner spise. Her gjelder det å ha en jegers tålmodighet. 

Vi hører det knaser mens grisen biter på den tjæredekkede trestammen. Håkon benytter anledningen til å få rifla i anlegg og plasserer siktet på grisen. 

Så beveger den seg mot fôrsprederen. Idet den stopper, står den med bredsiden til. Håkon skyter og grisen forsvinner i krattet. 

Spent søk

– Bommet jeg? Jeg tror jeg bommet… stotrer Håkon usikkert.

Jeg sier at den nok helt sikkert er truffet, men at jeg må se etter blodspor. Jeg henter kombien kjapt i bilen, og lader med en slug og en riflepatron i 6,5 x 57R. På løpet sitter en magnetisk lykt som gir godt lys. 

Blodsporet er tydelig. Det ligger lyst blod på bakken, så mye tyder på at grisen er lungeskutt. Jeg følger sporet sakte, men kjenner adrenalinet pumpe, klar til å sende en slug i en angripende gris. 

Jeg hører snøfting og stivner til. I et kratt ved en lysning ser jeg en liten bevegelse. Et grisehode! Dyret er helt tydelig truffet, men jeg brenner av slugen og ser dyret velte. 

– Gratulerer med gris, roper jeg til Håkon. Sammen drar vi det tunge dyret ut av skogen og inspiserer  skrotten. Skuddet til Håkon var dødelig, men traff litt på skrå. Den ene lungen var godt truffet, så den hadde vært død i løpet av kort tid selv om jeg ikke hadde satt den ekstra kulen i dyret. 

Det viser seg dessuten å være turens største: Vekta stopper på 84 kg etter at vomming og flåing er unnagjort.

Late feriedager

Tre griser på tre netter – det var jaggu en pangstart på ferien! Resten av turen blir følgelig ren avslapping: Med sol og temperaturer mellom 25 og 32 grader er det behagelig å være turist i vårt naboland. 

Ellen er ikke i tvil om at dette er oppskriften på en god familieferie: 

– Dette var bedre enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Beliggenheten er bare helt topp. Husværet holder såpass standard at det også er mulig å ta med familiemedlemmer som ikke jakter, legger hun til.

På Skogtorp er det også mulig for å kjøpe fiskekort, så Håkon tilbringer mange timer med fiskestanga i en liten båt. Men det varme været gjør fisken lite bitevillig. Det totale utbyttet fra familieferien blir følgelig tre villsvin – og seks solbrente legger!

Trikinsjekk

Trikiner er parasitter av en rundorm som forårsaker sykdommen trikinose. Sykdommen kan i verste fall føre til dødsfall når mennesker rammes.

Villsvinkjøtt kan inneholde trikiner. De dør normalt ved frysing (-20°C i 2 uker) og varmebehandling (over 68°C). 

Ta prøver for trikiner ved å skjære minimum 25 gram kjøtt for eksempel fra fot eller mellomgulv. Send inn prøven til veterinær som kan analysere dette. I Sverige koster en trikinprøve vanligvis 150 kroner, og du får raskt svar på e-post eller SMS.

Med våpen til Sverige

Våpen og ammunisjon skal deklareres. Det gjør du enklest på www.tullverket.se der du velger skjutvapendeklaration. Her skriver du inn innreisedato, og oppgir våpen og ammunisjon som skal være med. 

Når du forlater Sverige, må du huske å avmelde våpen og ammunisjon igjen. 

Europeisk våpenpass alene er ikke tilstrekkelig for å ta inn våpen til Sverige. Våpenkort hvor medbrakte våpen er oppgitt, må også medbringes. 

Krav til ammunisjon

For villsvinjakt kreves rifle med kulevekt minimum 9 gram og minst 2700 joule anslagsenergi på 100 meter, eller 10 gram med 2000 joule anslagsenergi. I praksis betyr det kaliber 6,5 X 55 eller kraftigere. Hagle ladet med slug er også tillatt på villsvinjakt.

Jakttider

Voksne villsvin er jaktbare fra 16. april til 15. februar, men sugge med unger er fredet. Årsunger kan jaktes hele året (i praksis bør disse være rødbrune i pelsen for å hindre feilskyting). Foretrekker du jakt med hund, er dette tillatt fra 1. august til 31. januar.