10-åringen Oliver Engli synes det var utrolig spennende at pappa Oscar skjøt en fin matgris. Selvfølgelig hadde den ivrige jegeren med sitt eget luftgevær og var ikke sen med å posere ved siden av pappas jaktbytte. Den må tidlig krøkes som god grisejeger skal bli.
Vi er på Boo Egendom i nærheten av Hjortkvarn (Ørebro), der både Oscar og vi ble belønnet med griseflaks.
Ikke engang i Polen er det så mye beitespor etter ville svin å se, «over alt» er skogbunnen endevendt, irrgrønn mose og frodige bregner er sparka veggimellom slik at kølsvart skaujord ligger åpen og glinsende.
Jakttårnet står nyspikret og strategisk til i en sving på skogsbilveien med god sikt til tre sider, og storskogens beskyttende og hemmelighetsfulle ly på skrå til høyre.
Det er nesten umulig å beskrive den forventning man får på en slik «hot spot», her er det jo nødt til å skje noe i kveld.
Trolig vil det komme ei sugge med ei røys unger ned på skrå ifra de tette skjørtegranene oppe til høyre, i gode 10 minutter vil jeg høre snøfting og mas fra ungene om å få lov til å gå fram, før den erfarne sugga føler seg trygg og grynter sitt aksept, og det yrer fram med smågris og forhåpentligvis noen «überlaufere», som tyskerne kaller årsgriser.
Nesten uhørlig kvisteknekk bak ryggen utfordrer nysgjerrigheten, ei dåhjorthind med fjorårskalv kommer frampå, men kaster like kjapt tilbake i storskogens trygge skjul.
Trolig avslørt av ustabil værtrekk, noe som bekreftes av glisne, blafrende nakkehår. Nok ei gruppe med dyr bråkaster tilbake bare et titalls meter unna, der de krysser en skogsbilvei, det smeller i småstein som sparkes unna av flyktende klauver som har det brenntravelt.
Etter et par småhutrende timer, er jaktlysten ikke direkte på topp lenger og ei iskald vind er unnskyldningen jeg trenger for å avbryte. Klokka nærmer seg halv ti og de grisene som ikke har kommet fram nå, har sannsynligvis allerede gått i stå et annet sted i kveld. Idet jeg bryter våpenet og psykisk har avsluttet kveldsjakta skjer det.
Et svakt, men helt tydelig kvisteknekk, fulgt av ett minutts stillhet før det braker til i krattet til venstre, så stille på nytt. Med ett bryter en stor, svart og kjapp skygge ut av buskene og jogger på skrå forbi tårnet delvis skjult av blåbærlyng og einerstamp.
Ikke mer enn at det lange trynet og den kraftige forparten med all tydelighet indikerer (vel, jeg har tatt feil før) at dette er en finfin galte.
Hektisk aktivitet for å få opp en patron av lomma og gjeninnsatt i kammeret på min gamle ærverdige Carl Gustav. Før jeg klarer å få trådkorset inn over griseknoen, smetter den inn i neste trerekke. Fortsatt godt hørbar, men umulig å se. Lyset er allerede såpass redusert at det kun er takket være tysk kvalitetsoptikk at håpet fortsatt lever.
Da dyret på nytt eksponerer seg, er ærlig talt marginene små, men jaktlysten desto større. Ei heller er vinkelen på den løpende villsvingalten optimal, men det krever likevel all min gjennom et langt liv ervervede selvbeherskelse og litt til, for å stagge en sitrende avtrekksfinger fra å la skuddet gå.
Flere av de andre jegerne har fått skutt seg gris. Fire veldig døde pluss en påskutt, samt ytterligere observasjoner lover godt for neste morgen. Natta er kort i begge ender når det gjelder villsvinkjakt.
Du er i beste fall i soveposen før midnatt og opp igjen før en viss mann har fått på seg skoene. Ei kalvdiger elgku med fjoring på slep, samt en mindre okse lager mørke spor i nyspira hveteåker, en flokk dåhjort støkkes på vei tilbake fra postering nede i åkerlandskapet.
En hard østavind og tiltagende regnbyger jager over åkrene, kanskje ikke så rart både folk og dyr søker tilflukt i storskogen.
Ingen griser å se, verken nede i åkerlandskapet eller oppe ved en nærliggende foringsplass som jeg sakte, sakte smyger meg fram til. Kun en liten revetass, tynn og puslete i pelsen strener på skrå over traktorslepa. Skytbar, men trolig ei tispe med unger i hiet. Så den får gå for meg. I alle fall for denne gangen.
Flere av jegerne har både sett og skutt gris i dag også, en heldiggris til og med to. Det spares ikke på kruttet når norske jegere er på jakt i østerled. Mest glad og oppspilt er nok 10 år gamle Oliver Engerli, som er med sin far Oscar.
Den heldige guttungen får være med på et jakteventyr som trolig sikrer jegerstanden ny arvtaker. Guttungen forteller med slik innlevelse og begeistring om villsvinene som kom på posten deres og hvordan faren felte en passe stor årsgris.
Umulig å få sove etter en slik opplevelse, 10-åringen må ut og «smygjakte villsvin» med luftgeværet sitt rundt torpet når vi andre stuper i seng etter morgenøkta.
Utpå ettermiddagen lysner heldigvis været betraktelig og kveldens tildelte jakttårn har en praktfull beliggenhet omringet av et våtmarksområde. Og kanskje det beste med det hele, jeg har sol den første timen.
Selv om den ikke direkte varmer rent fysisk, er det rart med det. Det varme kveldslyset føles uansett flere grader varmere enn en raskt synkende temperatur tilsier.
Idet sola omsider gir tapt og synker ned bak åsranda i vest, blir det skikkelig fart i fuglelivet. Ei rugde trekker forbi, parallelt med åskammen her, og får like etter følge av en til. Og nok en. Nordens struts, ei trane, tar en sving forbi. Et like imponerende syn hver gang.
Ei rødvinget trost slår seg ned i bjørka over og byr på en konsert jeg aldri har hørt maken til. Til og med en nattergal bidrar med sin helt spesielle ”sang” der den sitter i et mørkt granholt bak oss. Nesten en smule beruset av all fuglesang, men stadige lyder fra storskogen midt i mot makter etter hvert å tvinge oppmerksomheten over på denne.
Er det gris på vei? Bitende villsvin som brøyter opp marka med kraftige tryner spesialtilpasset matsøk i ”grisgrendt” lende? Ennå er det godt skytelys, men mørke skygger siger stadig lenger ut på den lille åpnigen midt i mot. Noen håndfuller mais minker ikke akkurat grisens lyst til å oppsøke nettopp denne plassen.
Klokka er ennå ikke mer enn vel halvni, men med ett står det en stor, kullsvart gris nedenfor en gruppe med gamle grantrær i kollen midt i mot. Bare sånn uten videre vokser den nærmest opp av blåbærlyngen.
Mulig at all fuglesangen har sløvet oppmerksomheten og nærmest lullet en trøtt jeger inn i en trolsk stemning, men synet av den svarte, raggete grisen bråvekker meg av vårdvalen.
Noen dype, undersøkende magadrag og mamma gris går god for at det er trygt å bevege seg ut i åpent lende. Hun følges av en litt mindre gris og fire kultinger som renner etter henne, polkagrisstore og stripete, støyende og småkjeklende som ungeflokker flest.
Ikke bare smågrisene, men også brungrisen, klumper seg overraskende tett sammen, det er nesten umulig å komme til skudd.
Etter noen uendelig lange minutter kommer den første virkelig gode skuddsjansen, og det er ingen grunn til å drøye, selv om stemningen ved å se sprell levende villsvin i nordisk natur er fascinerende og nesten litt uvirkelig
Nede på skuddplassen hogger selvfølgelig tvilen i, på nært hold virker grisen støre enn jeg trodde før skuddet. Veier den mindre enn 60 kg?
Jeg har fortsatt jaktsjef Per Thelins anmodning i minne om «at sugger med dragne spener over 60 kg. vil koste synderen dyrt!» Men som i eventyret, endte det også denne gang godt.
BOO EGENDOM
Denne praktfulle eiendommen på nærmere 150.000 mål skog og mark, samt 10.000 mål sjøer og vassdrag, ligger midt i mellom Ørebro og Norkøping, og er et av Sveriges største privateide gods.
Opprinnelig stammer eiendommen fra en donasjonsgave som Gustav den annen Adlf ga den skotske feltherren Alexander Leslie i 1624 som takk for hans innsats under 30-årskrigen. I dag drives eiendommen av Carl-Hugo og Carl Fredrik Hamilton.
Her bedrives tradisjonelt jordbruk, men med hovedfokus på aktiv jakt-og fiskeforvaltning. Det innebærer også betydelig jaktvirksomhet i form av drev-, vak- samt smygjakt på i første rekke dåhjort, men også villsvin, elg og kronhjort. På Boo Egendom felles årlig om lag 800 dåhjort, 100 villsvin samt en del elg og kronhjort.
SLIK TAR DU MED KJØTTET HJEM
Den tollfrie kvoten for innførsel av kjøtt er 10kg. Stammer kjøttet fra egen jakt i et EU-land, kan du i tillegg årlig tollfritt innføre inntil 75 kg. av hare, rein, skogsfugl, ryper, hjort, rådyr, dåhjort og elg.
NB: ved innførsel må du betale 11 prosent mva basert på en fastsatt kg-pris på 50 kroner.
Har du flere spørsmål, kontakt oslo@toll.no
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i januar 2016.
