Kan gi reinen mer hjernemark

Andre sykdomstegn er vridning av nakken, dyr som går i ring eller rein som vugger sidelengs med hodet. Ofte kan de virke forvirret og tammere enn normalt.

Høy temperatur gir flere larver

Et stadium av parasitten lever i snegler. Andelen parasitter i sneglene er temperaturavhengig. Når reinsdyr beiter, får de i seg sneglene med parasitter.

Parasitten går inn gjennom tarmveggen. Etter en 1-2 måneder lang vandring i reinens blodsystem, setter parasitten seg i hjerne og ryggmarg. Der kan den utvikle seg videre og forårsake skade.

Man har tidligere sett at økt temperatur har ført til flere parasitter i sneglene. Etter varme somre kan det forekomme utbrudd fordi smittemengden i sommerbeitet har vært stor.

Undersøkelser på tamrein har vist mindre smitte på rein som beiter høyt. Om årsaken har vært færre snegler eller færre parasitter i sneglene på grunn av lavere temperatur, vet man ikke.

LOVLIGHETEN ENDELIG AVKLART: Guide og tester av termisk kikkert

To ulike flokker undersøkt

Prosjektet «Klimasyk rein» er ledet av Veterinærinstitiuttet i samarbeid med flere norske og utenlandske forskningsinstitusjoner. Som en del av prosjektet har prosjektgruppen og Alina L. Evans (Høgskolen i Innlandet) sett på graden av hjernemark hos villrein i Rondane.

– Gjennom å benytte radiomerkede reinsdyr og avføringsprøver fra dyrene, kunne man se på forskjeller i antall larver i avføringen til flokkene, forteller Evans.  

Den ene flokken i Rondane Sør villreinområde var på ca 1800 dyr og holdt seg i mer lavereliggende områder og i skogen. Den andre flokken var på ca 240 dyr og beitet i snitt på ca 1200 m.o.h.  

Gjennom studien ble også vegetasjonen analysert, i tillegg til at man registrerte snegletetthet.

Variasjon mellom nord og sør

Det viste seg at man kun fant snegler under skoggrensa og ingen på høyfjellet. I tillegg var gjennomsnittlig temperatur to grader høyere i de områdene der skogsflokken beitet, opplyser Evans til fagbladet Villreinen.

–-Tidligere har man trodd at antallet parasitter i sneglene sterkest påvirket hvor mange parasitter reinsdyrene fikk. Denne studien viser at også antallet snegler har betydning, forteller Evans.

Antallet hjernemark hos villreinen varierer også som forventet gjennom året. Man fant flest larver i avføringen på vårvinteren og færrest på høsten.

I mars 2021 var det 54 prosent forekomst av hjernemarklarver i bestanden i sør, og 18 prosent i nord. I oktober 2020 var det ingen forekomst i nord og 5 prosent i sør.

KLARSYN I FJELLET: Les JEGERs tester av kikkerter

Ferdsel, predasjon eller beite?

– Hvorfor flokken i sør holder seg mer i skogen, kan man bare spekulere i, sier fjelloppsyn Hans Petter Ruud hos Sollia fjellstyre. Han mener menneskelig ferdsel og forstyrrelser, predasjon fra rovdyr, beitekvalitet og værforhold kan være mulige årsaker.

Også tidligere kunne man finne dyr nede i skogen. Men de siste årene har de oppholdt seg mer der, og det har ofte tatt lengre tid på høsten før de trekker opp på fjellet igjen.

– Det er faktisk funnet kalvende simler helt ned mot riksvei 3, forteller Ruud.

Med økt ferdsel i fjellet og gjennomgående høyere temperatur, er det naturlig å tro at man i framtiden vil se flere reinsdyr med hjernemark.

Les mer om hjernemark på Veterinærinstituttets nettsider.