Med hestekrefter etter rein

En drøm går i oppfyllelse

Etter å ha lagt merke til at reinen er mindre sky når hun rir i fjellene, fikk Karen Anna ideen om å teste en av sine havredrevne framkomstmidler også på reinsjakt. Både når man skal rundt i terrenget og ikke minst når storbukken skal fraktes fram til vei, kan Blakken være til stor nytte.

Tidligere har Karen Anna skutt elg i stålos, der hun red innpå losen. Hesten har også vært brukt under fuglejakt med hund.

– Å lykkes med hest under reinsjakta på denne måten, har vært en stor drøm for meg i mange år. Jeg synes det er spesielt artig å kunne bruke hesten til noe nyttig i næringsformål, forteller en blid reinsjeger.

Les også gode tips om hvordan du lykkes på villreinjakt

Dagen alt klaffet

Hun forteller at det kreves en del organisering når hesten skal være med som jaktkompis. Men omsider fikk hun det til å klaffe en dag i september: 

Karen Anna og venninnen Veronica kom seg ikke avgårde fra bilen før ved 9-tiden om morgenen. Etter å ha ridd et stykke, fant de et sted med god utsikt over områder der reinen gjerne trekker forbi. Men det varte og det rakk, uten at de så noe annet enn sau og turgåere, så de var egentlig i ferd med å pakke sammen for å bevege seg videre.

– Jeg skulle bare ta en siste kikk, da jeg brått fikk se seks storbukker 600-700 meter unna ved et myrdrag. Dyrene var litt urolige. De trakk først nordover og svingte så sørover igjen før de forsvant for oss. Det er mange søkk og smådaler i dette området, så de ble rett og slett borte. Men vi kom oss på hestene og satte kursen sørover dit vi hadde sett dem sist, forteller Karen Anna.

LES OGSÅ: Jegerveteranen som ble med på villreinjakt for første gang

Borte i myra

Hestefølget havnet lavere i terrenget og mistet oversikten. Nå begynte det å bli spennende, for de visste ikke hvor reinsdyra var og hvor de kunne komme til å støte på dem igjen.

– Vinden var i utgangspunktet ikke helt gunstig. Den skiftet stadig retning, slik at vi måtte være forsiktige. Det var vanskelig siden jeg ikke visste helt sikkert hvor bukkene hadde tatt veien.

Med ett fikk Karen Anna og Veronica se bukkene på 300 meters hold på ei lita myr. Noen av dem småkranglet nå som brunsten var på vei, mens andre gikk og beitet.

Veronica tok hånd om hestene mens Karen Anna heiv sekken og rifla på ryggen, før hun begynte å snike innpå. Situasjonen så lovende ut, da terrenget var gunstig både med tanke på vind og at det var en del vierkratt å skjule seg bak.

LES OGSÅ: Med hesteskyss på hjortejakt

«Jeg skulle bare ta en siste kikk, da jeg brått fikk se seks storbukker på 6-700 meters avstand nede i et myrdrag. Dyrene  trakk først nordover og svingte så sørover igjen før de rett og slett ble borte for oss.»

Spennende smyg

– Jeg måtte smyge i en bue rundt myra for å holde meg ute av syne. Til slutt klarte jeg å komme inn på ca 200 meter, men da begynte dyrene å trekke vekk. Jeg var veldig usikker på om de hadde merket meg eller ikke. Bukkene trakk ut mot åpent terreng. Heldigvis skiftet de retning etterhvert slik at jeg kunne følge etter uten at de oppdaget meg. 

Det var spesielt to bukker som pekte seg ut i flokken, kraftige og med flotte gevir. Karen Anna bestemte seg for å forsøke å få felt en av disse to. 

– Dyrene beveget seg litt frem og tilbake. Da en av bukkene stilte seg opp med bredsiden på drøyt 150 meter, hadde jeg sikret meg fint anlegg. Jeg slapp avgårde en Oryx i 6,5 x 55 som traff akkurat der den skulle.

Les alle våre tester av rifleammunisjon

To naturopplevelser blir en

Det var godt å lykkes under reinsjakta etter ganske mange jaktdager i fjor høst hvor det bare har vært stang ut.

– Dette er den andre bukken jeg skjøt. Den første jeg felte var mye mindre, men en helt grei bukk å ta ut forvaltningsmessig, legger Karen Anna til.

– Dette var imidlertid første gang jeg red ut på jakt, skjøt rein og at hestene bar fram viltet ut av fjellet. Jeg har tenkt mange ganger de siste årene på hvor fint det må være å knytte naturopplevelsene under jakt sammen med opplevelsene man får fra hesteryggen. Da jeg var ferdig med slaktingen om kvelden og dyret hang klart til mørning på kjølerommet, ble det feiret med noe godt i glasset!

Skuddtilvenning for hest

Det er store individuelle forskjeller på hester med omsyn til hvor godt hestene takler lyden av skudd. 

– Noen begynner å smådanse ved lyden av skudd og syns det er ekkelt. Andre kan stå 10 meter unna uten å bry seg mens det skytes med hagle. Derfor trener jeg dem på å ikke bli skuddredde.

– Som et testprosjekt har jeg ridd på skogsfugljakt når jeg jakter med venner som har hund. En holder da hestene, mens den andre går opp til standen. To av hestene mine har vært med på dette. Da har vi flere ganger skutt i stand noen titalls meter fra hestene og det går veldig fint.

Kjøttransport og blodlukt

Hestene må også vennes til lukten av blod. Også her er det forskjell på reaksjonen.

– Fjordingen brydde seg ikke i det hele tatt som ung fryktløs 2-åring. Men nå i høst har han av og til tatt noen sidesteg når vi laster opp kjøttet. Det viser at han ikke er helt komfortabel med situasjonen, men noen panikk er det absolutt ikke snakk om, understreker hun.

På sikt ser Karen Anna Kiær for seg at det kan være mulig for kunder å leie henne og hest for å kløve frem kjøtt.

– Foreløpig har jeg ikke tatt på meg oppdrag med å frakte ut kjøtt for jegere som har hatt lykken med seg her på Kiær Mykleby. Jeg vil gjerne teste det mer ut på egen hånd for å være sikker på at hestene fungerer optimalt og at utstyret holder mål. Det ville være for dumt om salvesken revner når jeg lesser på kjøttet eller om hesten rømmer hjem, ler hun.