Villreinjakta er godt i gang, Miljødirektoratet har sendt ut utstyr for prøvetaking av CWD og hundrevis av jegere er på eller skal til Hardangervidda. Både Miljødirektoratet og Mattilsynet har tidligere uttalt at jakta skal være det viktigste verktøyet for bestandsreduksjon i kampen mot skrantesyken (CWD).
Det er utstedt over 8.000 villreinkort på Hardangervidda i år. Om man legger tidligere års fellingstall til grunn, overrasker det neppe at det kan bli behov for statlig nedskyting.
– Vi har tidligere sagt at basert på fellingstall fra tidligere år vil det trolig bli behov for statlig felling, men det må vi komme tilbake til etter at årets jakt er gjennomført. Hva som skal skje etter den ordinære jakta blir avgjort i samråd med Miljødirektoratet og i dialog med lokale parter, sier seniorrådgiver og veterinær Harald Øverby i Mattilsynet.
Med lokale parter menes villreinnemnda, villreinutvalget og de lokale fjellstyrene på Hardangervidda.
Uklart hva som er en levedyktig bestand
Øverby trekker frem jegernes innsats på Hardangervidda som helt avgjørende i den videre bekjempelesen av skrantesyken.
– Om jegerne klarer å felle nok dyr på linje med målene vi har satt, og er flinke til å ta CWD-prøver, kan vi unngå statlig nedskyting. Ingenting er bedre enn det, sier Øverby.
Andelen bukk som er 3 ½ år og eldre reduseres til et minimum i 2021. I tillegg er det satt et mål om å ta ut 1000 – 1.500 voksne simler i 2021. Men hva som er et minimum, og hva som er det endelige målet for bestandsreduksjonen, er fortsatt uklart.
– Det er satt i gang et arbeid med å finne bestandsstørrelsen som kombinerer beste mulighet for å bekjempe CWD og samtidig opprettholde en genetisk levedyktig bestand på Hardangervidda. Hva som regnes som genetisk levedyktig er ikke avgjort, og noe som skal utredes. Det er uansett viktig å påpeke at antallet 500-1.000 dyr som tidligere har blitt omtalt kommer i tillegg til kalver, sier Øverby.
Refunderer transportskostnader
Miljødirektoratet refunderer inntil 80 prosent av kostnadene ved bruk av helikopter eller sjøfly for å frakte ut felte dyr. Målet er å stimulere til mer jakt og høyere fellingstall.
– Basert på erfaringer fra Nordfjella; bidrar slik subsidiert transport til økt felling?
– Det er vanskelig å si eksakt effekt, men dette er et tiltak som øker felling av hjort og elg tidligere i sesongen og lenger inn mot villreinområdene. Reinsjegerne setter også pris på tiltaket og feller gjerne flere rein enn de i normale år ville ønske å bære ut, sier han.
Øverby tror ikke at høyere jakttrykk nødvendigvis fører til mer oppsamling av villrein og dermed potensielt økt smittespredning.
– Villreinen på Hardangervidda bruker allerede bare en del av tilgjengelig område med de påvirkningene som har vært i normalår. Kondisjonen, parasittpåvirkning og annen sykdomssituasjonen er alvorlig hos villreinen på vidda. Dette i tillegg til CWD peker i retning av reduksjonen av stammen i tillegg til andre tiltak for å bedre forholdene for reinen på vidda, sier han.
Håper på høyt jaktuttak
Seniorrådgiver Knut Nylend i Statens Naturoppsyn (SNO) har drevet feltarbeid og overvåking av villrein i en mannsalder. Han tror subsidiert transport av felte dyr øker sannsynligheten for at flere jegere tør å felle ekstra dyr.
– Reinsdyrene blir naturlig nok stresset og samler seg i større flokker etter som jakta skrider frem. Jeg tror ikke bruk av helikopter eller sjøfly påvirker så mye mer med dette tiltaket enn i et normalår. Jeg håper det blir et høyt nok fellingsresultat under jakta slik at vi slipper en stor statlig nedskyting.
Nylend sier at han og kollegaene i SNO ikke har fått noen signaler om at det allerede er besluttet statlig nedskyting.
– I starten på oktober skal forvaltningen telle opp antall felt villrein. Hva som skjer videre, avhenger helt av hvor mye dyr som er felt, om det finnes flere smittede dyr, og hvor mange dyr det eventuelt er snakk om. Med dette som grunnlag avgjøres veien videre i samråd mellom Mattilsynet, Miljødirektoratet og lokal forvaltning, forklarer han.
Ett av tiltakene som tidlig ble iverksatt etter funnet av skrantesjuke i 2016 var å hindre kryssing av villrein mellom ulike villreinområder. Derfor ble det i Nordfjella villreinområde satt opp gjerder ved fylkesvei 50 og 52, og på Hardangervidda igangsatt overvåkning langs riksvei 7 og E134 over Haukelifjell.
– Det har vært noe gjeting av villrein ved E 134 tilbake til Setesdal/ Ryfylke i løpet av vinteren. Men vi har kun trengt å skyte ett dyr som har krysset veien, forteller Nylend.
Villreinen hadde krysset over europaveien ved å følge et scooterspor ved Vågslidtunnelen. Dyret ble sporet opp neste dag og skutt lengre ned i Setesdal/ Ryfylke villreinområde.
Moderniserte saltplasser
Nylend forteller også at Mattilsynet har brukt sommeren på å modernisere saltplassene på vidda. Gamle saltautomater er fjernet, og saltplasser gjerdet inn for å hindre opptak av eventuelle prioner fra jordsmonnet. I tillegg har Mattilsynet satt ut moderne saltautomater som hindrer avrenning.
Nesten normal DNT-trafikk
JEGER skrev tidligere om at Den Norske Turistforening (DNT) stengte flere turisthytter etter ønske fra Miljødirektoratet. Hyttene Hadlaskar og Torehytta ble stengt 18. mars, mens hyttene Stavali, Sandhaug og Litlos ble stengt rett etter påske.
– I sommer har vi hatt tilnærmet normal trafikk på hyttene våre, med unntak av selvbetjente hytter som har noe lavere kapasitet grunnet koronatiltak. Stengingen av hyttene gjaldt bare i påsketider, sier avdelingsleder for eiendom, natur og infrastruktur Jan Erik Reiten i DNT Oslo og Omegn.
