Forventer rundt 1500 felte villrein
Fokuset i år har vært å felle mange dyr for å få mange CWD-prøver, og spesielt voksne bukker av kvoten på Hardangervidda. Dette er fordi bukkene har dobbelt så stor sjanse for smitte kontra simlene.
– Det er alltid litt etterslep på rapporteringen, men per i dag er det registrert totalt 1085 felte villrein. Sammenligner man tallene fra fjoråret, forventes det rundt 1500 felte dyr i år, forteller Kjetil Olav Heitmann, som er seniorrådgiver og sekretær for Villreinnemnda for Hardangervidda-området.
– Av det totale fellingstallet er det i dag registrert 344 voksne bukker, som er en prosentandel på 32 prosent. Tidligere under jakta i år var tallet på 50 prosent, da det også naturligvis ble felt mest bukker.
– Jegerne har vært flinke å følge opp med CWD-prøver. Årets uttak har også vært bra, og per nå har alle prøvene vært negative. Størst sjans for smitte har bukken, derfor er den prioritert. Kalvene tas ikke prøver av, da de rett og slett ikke har levd lenge nok til å kunne påvise smitte, forklarer Heitmann.
LES OGSÅ: Helt på vidda
Jakta avsluttes som normalt
Ett av tiltakene i år har vært muligheten til å utvide jakta med én uke ut i oktober på Hardangervidda, dersom det ikke skulle være nok CWD-prøver. Det er derimot nå vedtatt at villreinjakta skal avsluttes som normalt den 30. september.
– I og med at jaktresultatet er bra, ser vi ikke det som hensiktsmessig å forlenge jakta. Dette skyldes også at brunsten er i denne perioden, som gjør at eventuelle fellinger hadde vært simler og kalver.
– Det er også dokumentert at villreinstammen på Hardangervidda er den stammen som er i dårligst kondisjon av alle nasjonale villreinområder, som skyldes en kombinasjon av mye forstyrrelse og uro fra folk, som gjør at bestanden kun bruker en liten del av området der det er dårligere beite. Derfor trenger bestanden ro under brunsten for å forberede seg til en hard vinter, avslutter Heitmann.
Bedre enn forventet
Situasjonen rundt skrantesyken er bedre enn forventet, og det er gode nyheter for villreinen. Den lokale forvaltningen har hatt tett dialog og oppfølging med kompetente forskere i arbeidet mot skrantesyken siden tilfellet av skrantesyke ble påvist i 2020.
Tidligere i år anslo veterinærinstituttet en sannsynlighet på 10 prosent for at det ikke var smitte på Hardangervidda. Med noen endringer i parametere, endret sannsynligheten seg til 25 prosent. Kort forklart ble bestanden først målt på bukker, simler og kalver hver for seg, før så å bli målt sett under ett, derav endringen.
Nå er sannsynligheten for at det ikke er smitte målt til 50 prosent av veterinærinstituttet, gitt at alle prøvene som er tatt under årets jakt er negative. Og dette gjør at man kan se mer optimistisk på situasjonen enn først antatt.
Likevel kan man langt ifra utelukke smitte av skrantesyken- men det ser lysere ut nå enn det man tidligere trodde.
