Det var 6. september i fjor at jegeren skjøt mot en bukk ved Armodshøa i Knutshø villreinområde. Bukken sto i utkanten av en større villreinflokk, men ikke helt fritt, så jegeren avventa situasjonen.
– Normalt sikter jeg på hjerte-/ lungeregionen. Bukken tok etterhvert noen skritt ut og sto helt fritt, men ikke lenger med bredsiden til. Den så rett mot meg, og jeg felte den med et presist skudd i pannen. Den falt umiddelbart om og var død, fortalte jegeren til VG i samband med tingrettens frikjennelse.
Fra gratulasjon til anmeldelse
En oppsynsmann bivånet jaktsituasjonen 500 m unna flokken og jegeren, og gikk fram for å gratulere. Han bemerka den raske skuddreaksjonen, og jegeren forklarte at det skyldtes hodeskudd. Da ble gratulasjonen brått isteden til en anmeldelse.
– Jeg var ikke klar over at hodeskudd er kontroversielt og enda mindre forbudt. Jeg har felt mange sel med hodeskudd, hvor dette er vanlig praksis og akseptert. Hodeskudd fra siden kan medføre treff i kjeven, men det var ikke tilfelle her, utdyper jegeren til VG.
Han skjøt liggende med tofot, og var innskutt på 150 meter. Det var god sikt, vindstille og 141 meters avstand til dyret som sto i ro.
Mener premissene er feil
Påtalemyndigheten mente at tiltalte skulle idømmes en bot på 10.000 kroner eller 20 dagers fengsel, fordi hodeskudd gir for høy risiko for skadeskyting, og følgelig er i strid med viltloven. Det var Nord-Gudbrandsdal tingrett uenig i, og valgte å frikjenne jegeren.
Dommen har vakt debatt i sosiale medier, både i og utenfor jegerkretser. Statens naturoppsyn og oppsynspersonell generelt har nok også synspunkter i så måte. Påtalemyndigheten har nå valgt å anke dommen.
– Jeg ønsker ikke å gå for mye inn på detaljene for hvorfor vi anker. Men vi mener premissene er feil, både med omsyn til lovanvendelse og bevisbedømmelse, sier politifullmektig Einar Gauslaa Bergem til JEGER.
– Anser påtalemyndighetene dette som en prinsipiell dom?
– Det ligger i vår beslutning at vi mener tingretten har tolka viltlovens paragraf 19 feil.
Kan ikke sammenlignes med seljakt
Bergem ønsker heller ikke forhåndsprosedere nærmere omkring tingrettens skille mellom hodeskudd fra siden (med fare for avskutte kjever) og hodeskudd forfra, som ifølge dommen gir et mer «enten/ eller»-utfall.
– Det blir for detaljert å argumentere omkring dette nå, men det vil påtalemyndigheten gjøre dersom lagmannsretten beslutter å godkjenne ankesaken. Men det er verdt å merke seg at seljakt, som det ofte refereres til i samband med hodeskudd, ikke er omfatta av viltloven, påpeker Bergem.
– Det er av betydning å få avklart og presisert aktsomhetsnormen i denne saken. Den reiser problemstillinger som ikke tidligere er prøvd av en domstol. Dette vil klargjøre den rettslige anvendelsen av viltloven. Det er en dynamisk rettslig standard som utvikler seg med tiden, i tråd med hva som til enhver tid anses som god jegerskikk og jaktetikk, mener Bergem.
– Ligger til jegerens skjønn
Jegerens forsvarer Pål S. Jensen bekrefter at påtalemyndigheten har anket dommen, men det er ikke avklart om anken vil bli fremmet av lagmannsretten.
– De fleste jegere er enige om at vilt som hovedregel skal felles med skudd mot hjerte- og lungeregionen, men i visse situasjoner er det forsvarlig å velge en annen skuddplassering. Hodeskudd forfra, som i denne saken, innebærer ikke noen stor fare for skadeskyting. Det setter imidlertid strenge krav til jegerens ferdigheter; et handlingsrom som jegeren er gitt gjennom viltloven. Dette var situasjonen både før og etter tingrettens dom, understreker Jensen.
– Viltloven § 19 rammer den som utsetter viltet for unødig lidelse. Denne reinen ble imidlertid avlivet så humant og dyrevennlig som det er mulig, og ikke utsatt for noen lidelse eller unødig skadeskytingsfare. Dette var også retten enig i, og konkluderte med at dette ikke var et ulovlig skudd. Dommen er grundig og god, fortsetter advokaten.
Han påpeker at viltloven § 19 forutsetter en konkret vurdering av en rekke momenter, og er en utpreget skjønnsmessig bestemmelse. Her gjelder ikke «one size fits all».
– Det som er et forsvarlig utgangspunkt for én jeger, er ikke nødvendigvis det samme for andre. Dermed kan en type skudd være lovlig i noen tilfeller, og ulovlig i andre. Men det eksisterer uansett ikke et generelt forbud mot hodeskudd mot vilt. Det er også viktig å merke seg at dette gjaldt et frontalt hodeskudd avgitt under optimale forhold. I motsetning til det påtalemyndigheten hevder, er det ved et slikt skudd liten fare for skadeskyting av dyret, avslutter Jensen.
Her kan du lese dommen i sin helhet.
