En sen aprildag i det Herrens år 1970 kunne jeg endelig motta en pengeanvisning fra Oslo Skinnauksjoner på 1543 kroner. Det var vinterens samlede oppgjør for mange kalde timer i reveglugga på Nedre Klevjer.
Livredd for at Børsemaker Hellerud i den gamle Globusgården i Drammen hadde falt for fristelsen til å selge den flotte rifla i kaliber .308 w, satte jeg kursen mot storbyen.
Det manglende beløpet på 307 kroner fikk jeg velvillig «låne» av min kjære bestefar. At den gamle patriarken aldri krevde lånet innfridd, tror jeg han så på som en særdeles velplassert investering i å videreføre familiens jegertradisjoner.
Og gudskjelov sto rifla fremdeles i en lang, hvit pappeske bak disken til Hellerud. Lite ante jeg den dagen at jeg gjorde min kanskje aller beste investering noensinne – iallfall på våpenfronten!
40 land på 50 år
Rifla var en Husqvarna Carl Gustav modell 1900, en utgave som i dag er vanskelig å få kjøpt brukt, nettopp på grunn av suveren kvalitet og bruksegenskaper. Jeg har aldri talt hvor mange skudd som har gått gjennom det relativt tynne løpet, men den setter like gode treffbilder i dag som for 50 år siden.
Det var jo heller ikke tilfeldig av valget falt på kaliber .308 w, som på den tiden var kjent som «Nato-patronen», med tilgang på billig (ofte gratis!) treningsammunisjon.
Med god ammunisjon har rifla siden vært med på jakt i mer enn 40 land. Uansett om det er toppjakt på svensk vintertiur, vårjakt på bjørn i Canada, hjortejakt i bratte vestlandslier eller elgjakt på hjemlige trakter, har den aldri hatt funksjonsfeil.
Heller ikke kalibervalget har skuffet meg. Tvert imot har 50 års erfaring med .308 W styrket meg i troen på dette som godt egnet allroundkaliber for «alle» vanlige viltarter.
Måloppnåelse
Konservativ er et ord jeg benytter flittig, ikke minst om elgjegere av generasjonen før min. Men kanskje er jeg ikke det spor bedre selv når det kommer til stykket? Jeg har bestandig ment at jo mer man bruker ett og samme gevær, jo bedre lærer du det å kjenne – og jo bedre skyter du.
Naturligvis har det vært mange fristelser opp gjennom årene, særlig i min bransje. I perioder har jeg jaktet til dels mye med lånte rifler, særlig i forbindelse med jakter arrangert av de store våpen- og kikkertsikteprodusentene.
Men selv når raske rettrekkere fra stadig nye produsenter nærmest har blitt matet fram, har jeg maktet å holde min sti ren. Filosofien min har ganske enkelt vært: Hva kan jeg egentlig oppnå som jeg ikke klarer med min gode, gamle Husqvarna?
Valgets kvaler
Jo, jeg kan først og fremst jakte tryggere. Tryggere enn det jeg kan med Husqvarna’n som kun har en enkel flaggsikring og et tennstempel som hele tiden er oppspent når våpenet er ladd med patron i kammeret.
Det har fungert i mer enn femti år, bevares. Men det er ikke til å komme fra at man blir mer og mer opptatt av sikkerhet rundt jakta – heldigvis.
Og brått innser man at årene virkelig har gått, idet man selv rykker stadig nærmere en tilværelse som pensjonist, eller selvstendig dagdrivende som jeg liker å kalle det. Men det betyr forhåpentligvis enda større muligheter til å jakte – så da er det kanskje ikke så dumt å investere i ei ny rifle?
Dermed melder valgets kvaler seg brått i mer systematisk format: En rettrekker er trolig manges førstevalg.
Her finnes det nå en rekke anerkjente produsenter med Blaser, Merkel og Browning i tetsjiktet. Jeg må ærlig innrømme at nettopp Blaser faktisk er den eneste rifla det har falt meg helt naturlig å repetere inn et nytt skudd uten å ta geværet fra skuldra.
Ved Blaserfabrikken har jeg ved selvsyn sett at produksjonen holder høy kvalitet med til dels overraskende mye håndverk. Jeg har også med godt resultat benyttet diverse Blaser-modeller både på nordisk og mer eksotisk vilt.
Les også: Slik tilpasser du riflen så den passer deg
Finmotorikk og muskelminne
Likevel føler jeg at ei slik rifle ikke helt passer min måte å jakte på. Det er ingen tvil om at alt som er spikret i motorikken, er det en fordel å bygge videre på. Et helt nytt våpensystem vil kreve mer trening for at man skal føle seg komfortabel og trygg.
Med slike antikvariske tanker er det umulig å ikke bli mobbet av den yngre garde. Både datter og svigersønn var i kjøpsmodus. Alt annet enn rettrekker var nærmest utenkelig, og Blaser R8 sto øverst på lista. Men ungdommen må få gjøre sine egne feil og erfaringer, før de en vakker dag forhåpentligvis blir like kloke som foreldregenerasjonen.
Alt i alt kan jeg derfor ikke forstå annet enn at det måtte bli et tradisjonstro mausersystem denne gangen også. Men her er utvalget sannelig blitt så omfattende at det må gjøres ytterligere valg ut fra en kombinasjon av smak og behov.
Som utpreget alljeger med uforskammet liten interesse for kuler og krutt så lenge det smeller, må det være funksjonelt, solid og velskytende. Og helst kreve lite vedlikehold! Det er jo nettopp derfor Husqvarna’n har passet meg utmerket på alle måter, og i tillegg gjort jobben.
Våpensystem
Alle som har jaktet en stund, vet hvor utfordrende det tidligere var å få kjøpetillatelse på nok et våpen når datidens våpengarderobe på seks våpen allerede var overfylt. Samtidig er det en rekke produsenter som lager velskytende systemvåpen som kun legger beslag på en plass, til tross for at du kan ha løp i forskjellige kalibre til samme våpen.
Nettopp dette tilfredsstiller min filosofi, om at jo mer du bruker samme våpen, jo bedre lærer du det å kjenne. Er du ivrig utenlandsjeger, er det heller ingen ulempe at våpenet kan demonteres på en enkel måte for langtransport.
Et siste argument som jeg bruker for å lande min beslutning, omhandler noe så uklart som eierglede: Jeg har aldri fått meg til å montere lyddemper på min ærverdige Carl Gustav; det ville nesten vært på kanten til blasfemi.
Min kjære kone hevder riktignok i fullt alvor og med tung erfaring, ettersom et gullbryllup straks er rundt hjørnet, at jeg er fullstendig døv på venstre øret og hører det jeg vil på det andre! Men med et nytt våpen må jeg selvfølgelig tenke fornuft og ivareta den resterende hørsel jeg fortsatt måtte ha.
En omstendelig konklusjon
Ut fra 50 års opparbeidet erfaring, preging av et langt og hardt levd (jeger)liv og ditto påvirkelig følelsesliv, blir valget av ny rifle følgelig slik:
Mauser M03 med to løp i 6,5x55 og 9,3x63. 6,5-løpet blir kortet ned til 55 centimeter, mens 9,3-løpet kuttes på 48 cm, før begge utstyres med en lett Hausken-demper.
Tanken bak kalibervalget er at 6,5 er relativt flattskytende og likevel har trøkk nok til det meste av småvilt og storvilt, mens 9,3 har punch nok når hardskutt vilt som bjørn og grovvokste villsvin finner det for godt å havne foran munningen.
Som allround kikkertsikte velger jeg en Zeiss Victory V8 med 1,1-8x forstørrelse. Med rødpunkt i trådkorset håper jeg at dette skal dekke såpass forskjellige behov som både drivjakt på løpende vilt, smygjakt og posteringsjakt med ikke altfor lange skuddhold.
Med stadig økende respekt for skadeskyting, minker nemlig skuddholdet omvendt proporsjonalt ut fra en realistisk egenvurdering som skytter.
Og selv om en mer lyssterk modell kanskje hadde gjort meg i stand til å utnytte de siste minuttene skytelys som gjør at den gamle, forsiktige bukken eksponerer seg for skudd, så er det noe med å gi seg i tide: Påskutt vilt kan være utrolig vanskelig å finne igjen i svarte natta!
Tre viktige bonuser
Noe av det som uten tvil tiltaler meg mest med Mauser M03, er at børsa er utstyrt med «oppspenner», hvilket vil si at det ikke er fysisk mulig å få en utilsiktet avfyring før man avsikrer våpenet og dermed spenner tennstempelfjæra i en og samme bevegelse.
Samtidig er det en kjempefordel med løst magasin, ikke minst under jaktformer med hyppige forflytninger med motorisert kjøretøy, slik det gjerne blir utaskjærs. Da slipper man å måtte repetere tomt magasinet hver eneste gang, slik jeg eksempelvis måtte med fast magasin på den gamle Carl Gustaven.
Ved hyppig reising er det heller ingen ulempe med «takedown»-funksjon. Dette tillater mindre våpenkoffert og enklere transport, samt ikke minst lettvint skifte av løp/ kaliber ved jakt på forskjellige vilttyper.
Men smaker det, så koster det. Det får nå så være, hvis funksjonaliteten blir slik jeg tror og håper.
Ja takk, begge deler!
Hva er så konklusjonen etter å ha brukt denne «riggen» i noen år, som det så fint heter på innfødt skytterspråk? Og ikke minst, er den yngre garde like fornøyd etter å ha endt opp med Blaser?
Svaret er et ubetinget ja fra begge generasjoner, selv om de unge ikke på langt nær har hatt like mye tid og anledning til å jakte som den tilstundne pensjonisten, som strengt tatt kan jakte mer enn noensinne.
Særlig fornøyd er jeg med Mauser’n når 9,3-løpet er påskrudd, og svære, ville griser fosser fram på to sider i høggane galopp. Sjøl raggete «keilere», digre som grovvokste kommoder fra Victoriatiden, må bokstavelig talt bite i gresset da.
Men heller ikke på posteringsjakt, bevæpnet med det langt lettere, flattskytende 6,5-kaliberet, skuffer den relativt tunge rifla: Med godt anlegg eller skytestokk er det uproblematisk å strekke skuddholdet.
Men på smygjakt eller jakt med drivende, kortbeint hund i steile Vestlandslier, er det ingen tvil. Da kommer den gamle, ærverdige svensken til sin fulle rett: Carl Gustav’en er fortsatt behagelig lett å bære, velbalansert og kjapp å montere når det kreves litt raske skudd.
Jeg blir nok pensjonist lenge før børsa.
Bruksbasert «rifletest»
Det presiseres at denne uhøytidelige testen er basert ene og alene på min subjektive erfaring med allsidig og iherdig bruk av riflene. Det rent tekniske er ikke min sterke interesse. Siden den ene er brukt i 50 år og den andre bare i 6, sier det seg selv at det har gått noen flere tusen skudd gjennom Husqvarnan. Men det har til gjengjeld vært «full fyr i tuten» i løpet av Mauserens korte jegerliv.
Duellanter
• Husqvarna Carl Gustav 1900
Nypris (u/kikkert) i 1970: Kr. 1850,- (ca. 16.000,- med dagens kroneverdi.)
Vekt påmontert Zeiss Duralyt 3-12: 3,9 kg.
• Mauser M03
Nypris (inkl. to løp uten lyddempere, uten kikkert) i 2014: 34.614,-
Vekt påmontert Zeiss V8 1,1-8 og Hausken lyddemper: 4,8 kg.
• Blaser R8
Nypris (inkl. GRS-stokk og to løp, uten kikkertsikte): ca. 29.000,-
Vekt påmontert Zeiss V4 3-12 x 56 og Hausken lyddemper: 5,0 kg.
