Predasjon er avgjørende for høstens bestand

Alle studier som ser på predasjon, konkluderer med at predasjonen har stor innvirkning på bestanden og er avgjørende for høstens bestand.

Aldri tidligere har forskere overvåket så mange skogsfuglreir.

– Forskerne har spurt seg i mange år om hvem som plyndrer reirene til hønsefuglene. Ved hjelp av moderne teknologi har vi nå fått bedre svar på hvem synderne er. Dødeligheten er høy på egg og kyllingstadiet, og synker etter at fuglene har nådd voksen alder. I enkelte år kan nærmere 90 % av reirene bli røvet, forteller Torfinn Jahren.

Rødrev og mår er vestingene

En av årsakene til at så mange reir blir røvet er den lange rugesesongen storfuglen har.

– Dette er én av grunnene til at flere storfuglreir blir røvet enn orrfuglreir, som har kortere rugetid. Fra røya legger egg til alle kyllingene blir klekket kan det ta fra 30 til 35 døgn. Storfuglene gjør alt den kan for at ikke reirene skal bli oppdaget, blant annet ved å redusere utpust, de spiser ikke og gjør ikke fra seg ved reiret. Likevel finner rovdyrene dem altfor ofte, forteller Jahren, og fortsetter:

– Det er rødrev og mår som er de to viktigste reirrøverne. De to har nokså forskjellig atferd, men av alle de røvede reirene er 80% identifiserte som plyndret av rev og mår. Andre skyldige er i hovedsak grevlingen. Ravn og kråke er ikke blitt tatt for å røve reir. Viltkameraene viste at storfuglene forsvarer seg mot ravnen og kråka, men når måren og reven finner reiret er den maktesløs, legger forskeren til.

– Du sier at rev og mår oppfører seg ulikt. Hva skiller de to?

– Måren er avhengig av å spare opp mat for vinterlagring og egg er egnet til å bli lagret lenge. I en studie vi gjennomførte var omtrent 50 prosent av det måren gravde opp vinterstid egg, som var lagret fra vårparten. Det ser ut til at egg er viktigere for måren enn vi har trodd. Den tar ikke pause fra å finne reir og egg, slik reven gjør når tilgangen på smågnagere er stor. Det er et meget interessant funn, sier Jahren. 

Høy tetthet av predatorer

Det har tidligere vært et utbredt syn at mengden av en art først og fremst ble regulert av tilgangen på egnet habitat. Man så på rovdyra som et slags ordenspoliti som tok seg av svake individer som allikevel var dødsdømt. I de senere årene har man imidlertid funnet at høy tetthet av predatorer kan holde byttedyrbestanden langt under områdets bæreevne.

Siden revebestanden fikk en kraftig knekk på grunn av reveskabb har populasjonen økt kraftig i Norge. I dag anslår NINA (Norsk institutt for naturforskning) at det finnes underkant av 200.000 individer. Bestanden er i dag så høy at det anslås at den trolig er høyere enn sin naturlige bærekraftsgrense.

– Det er ingen tvil om at predasjon er en avgjørende faktor. Stort sett all dødelighet i en skogsfuglbestand, om det er storfugl eller orrfugl, har sammenheng med et rovdyr som dreper. Enten tar de eggene, kyllingene eller voksne fugler. Det er enten pattedyr eller hønsehauk, forklarer Jahren, og legger til:

– Det er liten tvil om at hvis vi klarer å holde bestanden av rødrev og mår nede, ganger det småviltet. Alle studier som ser på predasjon, konkluderer med at predasjonen har stor innvirkning på bestanden og er avgjørende for høstens bestand. Reveskabben som førte til høy dødelighet og lite rev, fikk for eksempel småviltbestanden til å blomstre.

Les også

Omfattende fangst og jakt på smårovvilt gir resultater

Bestandene på skogsfugl og rype har økt i takt med at smårovvilt er tatt ut. Etter ti år med prosjektet Jakt i Lierne er tendensene klare.

Eksperiment

Spørsmålet er hvor mye innsats som må til, og over hvor store områder for å oppnå en effekt.

– De undersøkelsene som ble gjort på øyene Bergön og Rånön i Bottenviken i Sverige på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, ga en indikasjon. De fire første årene fjernet de rev og mår på den ene øya, på samme tid økte antall fugl på leik med over 170% og antall kyllinger per høne økte fra 3,29 til 5,52. Etterpå byttet de øy og fjernet alt på den andre øya i den neste fireårsperioden. Det var et eksperiment, men siden det var tomt for predatorer i hele reproduksjonsperioden, kunne de tydelig se effekten av at det ikke fantes reirrøvere, sier Jahren.

Jaktas betydning

En aktuell problemstilling, både i og utenfor jaktmiljøet, er hvor stor betydning jakta har for bestandsutviklingen av skogsfugl. Jahren mener at mye tyder på at dagens jaktforvaltning er forsvarlig for å bevare en bærekraftig skogsfuglbestand i framtida. Høgskolen i Innlandet har i samarbeid med Trygve Gotaas’ Fond akkurat startet opp et prosjekt som skal se på nettopp dette frem mot 2027.

– En interessant hypotese er om ordinær skogsfugljakt i norske terreng har en målbar effekt på neste års bestand. Vi har tall på rypejakt, hvor 70 prosent av jaktdagene i løpet av en sesong ender uten felling av ryper. Når det gjelder skogsfugljakta er denne enda mindre effektiv. Skogsfugljakta er vanskeligere og drives gjerne mindre intensivt enn rypejakta.

Til tross for en generell nedgang i skogsfuglbestanden, er tallene mer positive i dag enn da Jahren avsluttet sitt doktorgradsstudie.

– Da jeg avsluttet tidsserien min i 2012, hadde alle tallene pekt nedover siden 30-tallet. Siden 2012 har det snudd, og skogsfuglbestanden har tatt seg noe opp igjen. 2018 var for eksempel et kronår i ganske store områder, noe som gir håp for framtida, avslutter Torfinn Jahren optimistisk.

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter var ett år på tur i Norge høsten 2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.

LES OGSÅ

November er den beste mårfangstmåneden

Fellefangst av mår er et effektivt tiltak for å begrense predasjon på høstbart småvilt. Fellingsstatistikk fra Lierne viser at det gjelder å komme i gang når fangstsesongen åpner 1. november. 

Triksene for å fange mår

Vil du prøve fellefangst av mår? Det er mange feller å gå i, og ikke likegyldig hvordan du setter opp mårfeller, verken for mår eller myndigheter. JEGER guider slik at måren og ikke du går i fella.

Får du mer hare og skogsfugl av å jakte rev?

Revejakt er ansett som viktig viltstell, fordi man får flere hare- og skogsfuglkull å jakte på neste høst. Men forskning viser at du sjelden klarer å skyte ned revebestanden nok i små områder.

16 gluggsesonger og 300 rever

Geir Johansen (67) fra Voss har skutt rundt 300 gluggrever siden 2008. – Sitt høyt og stille, og bruk småbiter som åte, tipser revespesialisten.

Juletiur på tredje forsøk

Toppjakt på tiur er førjulstidas høydepunkt for mange skogsfugljegere. Bli med på toppjakt i Trøndelag og få gode tips til hvordan du forbereder for toppjaktsuksess.