Effektiv og human fellefangst er satt på dagsorden hos Miljødirektoratet: Nå jobbes det for å lage en standardisering og godkjenningsordning.
I Sverige har de i flere år hatt en liste over felletyper og merker som er godkjente til fangst av ulike dyr. I Norge har det ikke vært noen tilsvarende ordning for dette.
Noen internasjonale ISO-standarder eksisterer riktignok. Men skal man kjøpe en ny felle i dag, er det likevel ingen detaljert oversikt over hva som er godkjent, eller hvilke som passer til fangst på de ulike artene.
Arbeidsgruppe oppnevnt
Kai Børge Amdal i Miljødirektoratet opplyser at det nå er satt ned en arbeidsgruppe med to representanter fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), to fra Miljødirektoratet og en person fra Statens naturoppsyn (SNO).
Disse skal framover jobbe med å se på effekten av ulike felletyper og merker. Målet er å komme fram til et regelverk som skal innarbeides i eksisterende forskrift om utøvelse av jakt og fangst. Den såkalte Utøvelsesforskriftens kapittel 9 gir i dag bestemmelser om fangstredskap, krav til merking, tilsyn og lignende.
Kamera dokumenterer effekt
– Miljødirektoratet har delt ut 25 feller av ulike merker og modeller til personer som driver med fangst. Ved hjelp av viltkamera som tar både bilder og film, skal disse fangstfolkene prøve å dokumentere hvordan fellene virker og hvor effektive de er til å avlive viltet, forklarer Amdal.
Vilt som fanges i fellene skal i tillegg sendes Veterinærinstituttet som vil se på hvordan dyrene er avlivet, for så å beskrive hvilken effekt fella har. Film, bilder og rapporter fra veterinærer vil deretter danne grunnlaget for arbeidsgruppa som skal komme med forslag til godkjenningsordning og nytt regelverk.
Norske feller
– Mange andre land har kommet mye lengre i forhold til typegodkjenning og effekt av feller, forteller Kai Børge Amdal.
Miljødirektoratet har gått gjennom lister fra blant annet EU og Kanada. Det er stor sannsynlighet for at de fleste fellene på disse listene også blir godkjent for bruk i Norge.
Av norske feller er det Aasbøfella og Syningfella som masseproduseres. Disse blir nå testet. Fungerer de tilfredsstillende, vil også disse bli godkjent.
– Vi vet ikke ennå når regelverket kommer på høring. Dette avhenger blant annet både av hvor mye mår som fanges, som dokumenteres på film og som blir undersøkt av veterinærer i løpet av sesongen, sier Amdal.
Mer JEGER-lesestoff
Guide: Triksene for effektiv mårfangst
Jegerens aktsomhetsplikt: Avliva fjellrev i bås - trodde det var albino rødrev
Nærjakta: Ung gutt på fangst-opplæring
Miljødirektoratet: Tester elektronisk overvåking på jervbåser
Odal: Den store revejakta
Jervejegere: Frustrert over SNO-uttak under jervejakta