Med veskehund etter minkpels

Men det kan virke som at Frøya verken har lest på NKK.no eller Facebook at hun egentlig er en skjødehund. Med et hundretalls mink og et knippe elg på samvittigheten, kan hun skilte med større jaktmeritter enn mange jakthunder jeg har møtt.

Overvær i Gjerdøyvær 

Vi har satt kursen mot lille Gjerdøyvær, med hundrevis av småholmer og skjær. De har gjerne en håndfull grunneiere hver, men det er lett å få jakte mink.

– Hvis vi bare går sakte nok mellom holmene, vil Frøya si ifra om det er mink hjemme, sier Alf.

Selvsikkerhet hos hundefører er ikke uvanlig, men jakt er jakt, så jeg smiler skeptisk skjevt baki båten. Men plutselig spretter Frøya opp i baugen og begynner å pistre. 

– Her er det ofte mink, bekrefter Alf og kaster et blikk på klokka. Vi har vært ute i knappe 20 minutter. Vi legger til båten ved ei brygge og rusler rolig mot ura der Frøya markerte. Hun fyker i forveien, opp og ned, til høyre og til venstre mens hun piper, klynker og bjeffer. Minkjegerne er overbevist om at minken er lokalisert i steinura.

– Dette kommer til å ta litt tid. Det er typisk tispe å holde seg dypt i ura og ikke vise seg lenge nok til at vi kan skyte. I tillegg er det full fjære, så minken har ekstra mye plass å boltre seg på under tonnevis av stein, bemerker Alf med et ettertenksomt blikk.

SØRLANDSIDYLL: Minkjakt med fox-terriere og en basset

Mens vi venter på floa

Tankene går til alt fra løvblåser via bål til dynamitt. Men de erfarne minkjegerne forsikrer meg om at bare vi lager nok støy, så vil minken til slutt flykte ut av steinura. Da velger den forhåpentligvis et dårligere gjemmested i all hast.

Så Kristoffer og Alf veksler mellom å lempe stein, banke med spett og postere med haglene klare. 

I Nord-Norge er det mye større forskjell på flo og fjære enn sør i landet. Erfaringen er at det er lettere å finne mink på fjære sjø: Da er de ofte ute og jakter i tangbeltet etter krabber, krepsdyr og annet snacks. 

Ulempen er at gjemmestedene i fjæresteinene blir flere og større enn når det er flo. Etter et par timer med lemping av stein, og bare korte glimt av sorte øyne langt nede i dypet, finner vi det greiest å la minken roe seg mens tidevannet sakte senker skjulestedene.

«– Hvis vi bare går sakte nok mellom holmene, vil Frøya si ifra om det er mink hjemme, sier Alf. Selvsikkerhet hos hundefører er ikke uvanlig, men jakt er jakt, så jeg smiler skeptisk skjevt baki båten. Men plutselig spretter Frøya opp i baugen og begynner å pistre.»

«Alle på øya bruker .410!»

Minkjakt krever lite utstyr, og det er greit med minst mulig når man skal inn og ut av båt for å klive i bratte berg og glatte steinurer. Løvblåser kan være effektivt når minken gjemmer seg under bakken eller i bergsprekker, men den veier litt og bråker fælt. Alf og Kristoffer sverger heller til 45 cm lange aluminium-spett som både brukes til å skramle i ura mellom steinene og til å bende vekk steiner. 

Grove arbeidshansker er definitivt å foretrekke framfor kostbare jakthansker i goretex. I tillegg er det lurt å ha ei lang tang for å få tak i minken om den har blitt ekspedert langt inni et hull. 

Lykt hadde åpenbart vært en fordel. Men ettersom kunstig lys er forbudt i jaktøye med – selv ved bekjempelse av en uønska art som minken – må man klare seg uten. 

I våpenveien er det greit å styre unna alt av magnum, og heller tenke «less is more». .22LR holder i massevis, og i hagla velges lette ladninger i nr. 7 eller nr. 8. Bløte hagl som bly er absolutt å anbefale foran stål.

Jeg kommenterer tidlig på jaktturen de nette haglene som blir lastet oppi båten, hvorpå Kristoffer kan melde tilbake at «Alle på øya bruker .410!» 

Det er høyst forståelig når man ser på de strategiske målene: .410 (11,6 mm) vil tilsvare kaliber 67 om man regner på den vanlige måten. Og mens en 12/76 i US 4 inneholder 41 hagl, vil en .410 i samme lengde bare romme 9 hagl. Det holder.

PELSJEGERLIV: Triksene for å fange mår

Åpen sjømatbuffet

På neste holme sendes Frøya ut på frisøk, mens vi henger på hjul. Det tar ikke lang tid før vi finner et lite hulesystem med mengder med krabbe- og krepseskall dandert på utsiden. Bakerst på krabbeskallene står minkens signatur: To hull på størrelse med nålestikk.

To kråker flakser over oss. Jeg blir brått oppmerksom på at dette faktisk er første tegn til fugleliv jeg har sett etter flere timer her ute. Har minken tatt resten?

Tross mengder med sportegn etter mink og en tydelig ivrig terrier, finner vi ingen ny mink. Vi drar tilbake til første steinur – og Frøya er ikke vond å be: Hun fyker på land og tar opp igjen losen sin. 

Vi går løs på steinura igjen. Med store og små spett veltes store steiner uti havet, og småstein lempes så det plasker. Det skorter ikke på bråket, så dette må da gå veien! 

Frøya løper tidvis helt nedi vannflaten og vi venter bare å få se minken legge på svøm. Hvis den svømmer under vann, kan slaget være tapt. Men plaskingen av stein ser ut til å holde den på land.

«Det skulle den ikke gjort...»

Jeg begynner også å lempe stein som en villmann: Det er verdt et forsøk når vi nå først har holdt på i timesvis i denne ura. Selv øyfolket begynner å virke litt motløse, stilt ovenfor den endeløse steinura.

Frøya virker også roligere; er hun lei eller har minken forsvunnet? Hun tar seg en god runde rundt kantene av steinura. 

– Hun har blitt lurt såpass mange ganger at hun har lært seg at det er smart å sjekke om minken har løpt eller svømt av gårde uten at vi har sett den, sier Kristoffer. 

Og ikke før har han sagt disse ordene, så fyker terrieren opp til en haug med store rullesteiner. Kristoffer løper opp og putter sin Henry i kaliber .410 inn mellom steinene. Når Frøya er i trygghet, smeller det kjapt fra cowboybørsa. 

– Fikk du den? spør Alf.

Litt graving og lirking må til, men så fiskes det fram en diger mink opp fra steinene. Dermed kan Frøyas mink nummer 199 føres inn i loggen. 

URGAMLE TEKNIKKER: Mårfangst med gamle metoder

Epilog – det minker på minken

Neste dag jakter vi i det området der brorparten av Frøyas 199 mink er felt. Det er der alle øyboerne kraftsamler med .410 hagler, terriere og feller. Men her finner vi nå bare oter, og det er påfallende mer sjøfugl å se.

Ulempen med effektiv minkjakt er altså at det til slutt blir tomt for mink å jakte på, mens det isteden blir mer tjeld, rødnebbterne, måke og ærfugl i skjærgården.

LES OGSÅ: Nytt regelverk for feller under utarbeidelse

Liten predator, stor  predasjon

Minken fins over hele landet, også høyt til fjells. Den kan etablere seg alle steder der den finner mat – og det gjør den: Minken fanger fisk under vann og tar fugl og gnagere opp til hare størrelse uten problem. 

Minken er en effektiv jeger: Forskning viser begrenset effekt i å ta en og annen rev og kråke, men effekten er desto større når det kommer til mink ute på kysten. 

Minken er fritt vilt innenfor rammen av viltlovens bestemmelser. Med jakttid hele året er det fare for å felle tisper med unger i hiet om man jakter sent på våren og tidlig på sommeren. Lovlig? Ja, men etisk? Nei. Fordelen med hund er at hunden kan vise deg hiet, slik at valpene kan avlives.

Med helårsjakt er det samtidig gode muligheter for å få tatt reirrøverne når fuglene er på det mest sårbare. Tilgjengeligheten gjør den til et utmerket bytte for alle jegere, enten du er nybegynner eller erfaren jeger ute etter en ny jaktform.