Kråkejakt: – Det klart beste er å finne trekkrutene

Som kjent er kråke en rovfugl som gjerne forsyner seg av både rype- og skogsfuglegg, og er heller ikke fremmed for å forsyne seg av kyllingene. Bestanden varierer, men er ofte stor, og man trenger som regel ikke å dra langt for å finne sorten.

Jakta kan gjøres på flere måter. Du kan postere på trekkrutene, bruke lokkehubro, lokkefløyte, eller benytte deg av en kråkefelle. Hubroen er kjent for å være en kråkemagnet.

– Hvorfor jakter du kråke?

– Det er en utfordrende jakt, og kråker er smarte fugler å jakte på. Det er spennende og det kan bli mange skuddsjanser når man treffer på tid og sted, innleder Pettersen.

– Hvilken jaktform mener du er mest effektiv?

– Det er mange som bruker lokkefløyte og kunstig hubro. Du kan bare glemme å lykkes med hubro laget av plast; Den blir gjennomskuet. Så det gjelder å "pynte" lokkefuglen med fjær fra enten røy eller gressender, om man ikke får tak i kunstig utstoppet hubro. Det er dag og natt i forskjell, forklarer han.

Men juli og august er riktignok ikke høysesong for å bruke lokkefugl. Det er gjerne mot slutten av jakta at denne jaktformen er mest effektiv.

– Ungfuglen er ofte veldig redd, men noen måneder inn i jakta blir også hubroen mer og mer effektiv, forteller han.

Skal man først bruke hubro har han noen tilleggstips:

– Jeg bruker stengene som er i sikkerhetsnettet til trampoliner, og slår de sammen til ei lang stang, som bør være like lang som et tre. Hubroen bør plasseres i toppen, og gjerne med en skutt kråke festet til klørne, legger han til.

– Hvordan lykkes man i juli og august?

– Det klart beste er å finne trekkrutene. Kråkene bruker som regel samme rute morgen og kveld. En annen metode er å lage til et kunstig kadaver. Da tar du meg deg et reinskinn, noen lokkekråker for å plassere rundt, byggskum og en papplate. Du sprayer byggskum på platen for å imitere innvoller, og sprayer litt rød- og brunmaling rundt, forklarer han.

Jakta blir også mer effektiv dersom man bruker lokkefløyte.

– Jeg har hatt best erfaring med CMS-fløyta. De er lett å bruke.

– Hvor finner man jaktterreng?

– Hvis du først finner trekkplassene- som du finner ved å bruke litt tid og kikkert, så ser du videre på kartet om det er noen gårder eller eiendommer hvor trekkruten går over. Da kan du enten kjøre innom og prate med gårdseier, eller søke opp på 1881 for å finne kontaktinfo. Som regel er de bare positive til jakt, da kråkene ofte hakker i stykker rundballene.

– Hvilken ammunisjon bruker du?

– Jeg har hatt veldig god erfaring med 36 grams ladninger, og starter vanligvis med US 6 ved jaktstart. Senere på året går jeg ned til US 5.

– Hvis du skulle nevnt tre viktige punkter for å lykkes, hva ville det vært?

– Kamuflasje, kamuflasje, kamuflasje. Jeg har brukt kamuflasjen fra forsvaret, som er slitesterk og god. Det viktigste er likevel at man får på plass kamuflasje på topp, altså ikke bare en vegg foran seg. Kråka kommer ikke bortover marka, men kommer ovenfra og ser deg lett.

Det er flere momenter med kråkejakta. Først og fremst er det god viltforvaltning, og kan bidra til mindre predasjon lokalt, spesielt da på rype og skogsfugl.

En annen ting er at du tjene gode penger, da flere kommuner opererer med skuddpremie. Vanlig sum er fra 50- 100 kr per kråke.

– Er det skuddpremie på kråke der du jakter?

Ja, her i Hamarøy kommune har vi det, og det er 50 kr per kråke. Det hjelper på når man feller en del fugl.

– Da har det vel blitt noen kroner?

– Jo, men ofte er det sånn at det som kommer inn på jakt går ut på jakt. Mye går til ammunisjon, men jeg har også spart opp til ny hagle blant annet.

Er det en god motivasjon for å jakte kråke?

– Jeg tenker at det mest optimale hadde vært en nasjonal skuddpremie som hadde vært lik alle steder. Nå er det store forskjeller mellom kommunene. Skuddpremie har vist seg å være en effektiv måte for å få til et større uttak, så det er helt klart en motivasjon.

– Spiser du kråkene du skyter?

– Jeg har smakt kråke, og om det er ungkråke som selvsagt ikke er skutt på et avfallsanlegg, så har det smakt godt. Denne tiden av året er sånn sett best for å ta vare på kjøttet, så jeg ville anbefalt alle å prøve. Ellers kan man bruke kråke som åte til rødrev, legger han til.

– Du har tatt ut tusenvis av kråker. Har du merket noe på småviltbestanden?

– Jeg har fuglehund og jakter rype, og det er blitt mer rype i områdene her når man står på over flere år. Men det er dessverre få som jakter kråke, så vi skulle gjerne vært flere som sto for uttaket, avslutter han.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Predatorjakt hjelper

Om Nils Vidar Bratlandsmo skal trekke en konklusjon fra prosjektet Jakt i Lierne, så er det at systematisk predatorjakt hjelper.

Hva er grunnen til lave bestander av rype og skogsfugl?

Hvor mye hønsefugl blir tatt? Hvor mye har det å si for bestandene? Og hvilken predator er det egentlig som spiser mest egg og kyllinger?

Norges best betalte minkjakt

Stavanger kommune ønsker å heve dagens skuddpremie på mink til ti ganger høyere enn dagens pris. Dette vil sannsynligvis motivere flere jegere til å jakte mink i området.

Mer skogsfugl i Lierne etter prosjekt

Slakteavfall og åtsler i skogen gir gode tider for smårovvilt og kråkefugl. Det kan skape trøbbel for hønsefuglene. I Lierne har de klart å snu trenden, og her er det mer skogsfugl enn på lenge.