Prionene som er påvist hos norsk elg ble i 2018 beskrevet som hittil ukjente typer.
En studie som nå er publisert i det prestisjetunge PNAS*-tidsskriftet (Studies in bank voles reveal strain differences between chronic wasting disease prions from Norway and North America), bekrefter den samme konklusjonen. Men i tillegg påvises det at prionene funnet hos norsk villrein ikke er identiske med tilsvarende hos nordamerikanske hjortedyr, på tross av at de tidligere ikke har latt seg skille med andre metoder, melder Veterinærinstituttet.
Den publiserte artikkelen et resultat av langt samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Institute Superior of Health (ISS) Roma (IT), Canadian Food Inspection Agency of Ottawa (CA) og Colorado State University of Fort Collins (USA).
Ved å pode klatremus med prionstammene som er funnet hos hjortedyr i Norge, har forskerne funnet at disse ikke er identiske med stammer som er funnet på hjortedyr i Nord-Amerika.
Forskere tror nå at utbredt gevirgnaging kan være med på å forklare spredningen av skrantesjuken her hjemme.
Forvaltning på scratch
Klatremus er en art som er lett mottakelig for prionsykdommer og derfor egner seg godt til slike studier. Når det kommer til fininndeling og klassifisering av ulike prionstammer, er poding i klatremus eller genmodifiserte mus de viktigste verktøyene.
Myndighetene kommer trolig ikke til å utrydde all villrein på Hardangervidda.
– Sia den norske varianten tidligere ikke har vært karakterisert, kan informasjonen ha stor betydning for hvordan vi skal forvalte sykdommen hos hjortedyra. Særlig gjelder det stammene hos elg, som ser ut til å spre seg ulikt den som sees hos villrein. Med nye stammer følger også spørsmål om disse kan være farlige for oss mennesker, sier prionforsker Sylvie Benestad ved Veterinærinstituttet.
