Ønsker mer tallgrunnlag

Professor Knut Røed ved NMBU mener forskerne bør vite mer om omfanget av skrantesyke blant Hardangervidda-reinen før myndighetene gjør drastiske tiltak.

Sist oppdatert: 28. januar 2021 kl 12.41
Bildet av villrein skrantesyke
Professor Knur Røed ønsker mer prøvetaking av villrein før myndighetene beslutter drastiske tiltak mot skrantesjuka på Hardangervidda
Lesetid: 2 minutter

Denne uken presenterte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) en kunnskapsoppdatering angående skrantesyka på Hardangervidda.

Oppdraget til VKM var å analysere tre strategier; å ikke gjøre noe med smitten, å begrense smitte eller å utrydde smitten.

– Jeg synes ikke det er en god idé å skyte ned hele bestanden med den kunnskapen vi har i dag. Samtidig forsto jeg det slik at VKM ikke uten videre anbefalte det, sier professor Knut Røed ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Les også: Myndighetene kommer trolig ikke til å utrydde all villrein på Hardangervidda.

Røed mener det er sannsynlig at den smittede bukken på Hardangervidda ikke kom vandrende fra Nordfjella.

– Vi gjorde en analyse av det smittede dyret, og sammenlignet med den genetiske profilen vi generelt sett finner på Hardangervidda og Nordfjella. Da ser vi at DNA-profilen ser ut til å høre hjemme på Hardangervidda, sier han.

Det er tatt prøver av 4247 villrein på Hardangervidda. Kun ett dyr har så langt fått påvist smitte.

– Smitten dukket altså opp i ett av over fire tusen dyr. Det åpner også for muligheten for at smitten kan dukke opp i andre bestander uten at vi vet det.

Les også: Forskere tror nå at utbredt gevirgnaging kan være med på å forklare spredningen av skrantesyken

Røed ønsker seg derfor et større tallgrunnlag før det tas drastiske beslutninger for å prøve å kontrollere skrantesyken på Hardangervidda.

– Jeg mener at det viktigste målet nå må være å få en best mulig oversikt over hvor og hvor hyppig smitten er til stede i samtlige villreinbestander før man bestemmer seg for mer drastiske tiltak.

 

Han sier det er mulig å holde smitten i sjakk ved å redusere bestandene. Samtidig mener han at det er liten sannsynlighet for at en ren reduksjon kan utrydde smitten fullstendig.

– Usikkerheten er for stor. Vi må ha mer tallgrunnlag og undersøke dyr i alle de andre villreinbestandene rundt Hardangervidda.

Inntil videre er fokuset satt på å hindre smittespredning ut av villreinområdet. Statens Naturoppsyn (SNO) er allerede i gang med å sperre viltkrysninger på Europavei 134 og Riksvei 7.

Publisert 28. januar 2021 kl 12.41
Sist oppdatert 28. januar 2021 kl 12.41
 

Relaterte artikler

 

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen