Miljødirektoratet roser villreinjegerne

Etter at endelig status er gjort opp for høstens villreinjakt på Hardangervidda, ender man på 1969 felte villrein.

– Det er et veldig godt jaktutbytte i et spesielt jaktår. Jeg vil benytte anledninga til å gi honnør til både jegere og lokal forvaltning, sa Miljødirektoratets avdelingsdirektør Ivar Myklebust i land- og friluftslivsavdelingen.

Av 1969 felte villrein var 524 voksne bukker og 747 voksne simler. Det totale uttaket er 400-500 dyr over fjoråret, til tross for at man i år jakta på en lavere bestand. I tillegg er ca 90 prosent av de felte bukkene voksne dyr på over 3,5 år; ei skeivdeling som har vært sterkt ønskelig, da forskning viser at de har større sannsynlighet for skrantesyke.

 Lav bukkeandel oppnådd

– Det er gjennomført to strukturtellinger i år. Bestanden er nå på under 5500 villrein, trolig ned mot 5000 dyr. Andelen bukk er nede på 6-7 prosent, og bukk eldre enn 3,5 år er helt nede på 0,5-1 prosent av totalbestanden. Dette skyldes at man allerede i fjor fikk tatt ut 47 prosent av bukkebestanden. Også her er det god grunn til å takke lokal forvaltning, understreka Myklebust.

Men nettopp den lave andelen voksne bukker skaper utfordringer for ei statlig nedskyting: Den uvanlige alders- og kjønnssammensetninga gjør at reinen på Hardangervidda nå endrer flokkatferd:

– Normalt skulle det vært bukkeflokker, men bestandsstrukturen påvirker flokkoppførselen. De yngre bukkene går isteden sammen med fostringsflokkene. Dette gjør et ekstraordinært uttak mer krevende, sia det innebærer forstyrrelser av fostringsflokkene, påpekte Myklebust. 

– 0-22 smitta dyr 

Adm. dir Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet var på sin side tydelig på at tilrådinga om å droppe statlig nedskyting ikke betyr at faren er over:

– Vi har fått et oppdatert risikobilde fra Veterinærinstituttet: Sannsynligvis finnes det fortsatt et lite antall smitta dyr på Hardangervidda. Beregninger tilsier fem smitta dyr, fordelt på to bukker, to simler og en kalv. Med 95 prosent sannsynlighet er det et sted mellom 0 og 22 dyr, påpekte Midttun Godal.

Hun understrekte at dette utgjør en fare for potensiell smitte både til anna hjortevilt og tamreindrift, samt ei utfordring for Norges ansvar for villrein og urfolk. 

– På tross av en veldig god innsats gjennom ordinær jakt, er ikke målene nådd. Helikopterjakt på enkeltdyr og bukker i mindre flokker er vurdert som en dyrevelferdsmessig god metode hvis man lykkes med å ta ut hele flokken i løpet av kort tid. Samtidig er det vanskelig å si hvor mange vi klarer å ta ut, og hvor effektivt det vil være for å oppnå målene om smittereduksjon, sa Midttun Godal.

Starter dialogprosess 

Miljødirektoratet og Mattilsynet har i sin helhetsvurdering vektlagt behovet for lokal involvering videre:
– Det er ingen tvil om at det er sterk motstand lokalt mot ekstraordinært uttak. Villreinen er en viktig del av den lokale identiteten. Risikoen for fravær av lokal deltakelse i framtidig forvaltning gjør at den reelle kostnaden kan bli svært høy, påpekte Morten Kjørstad fra Statens naturoppsyn (SNO).

– Vi foreslår derfor en dialogprosess etter modell fra reetableringsarbeidet som er satt igang i Nordfjella Sone 1. Der skal både forskere og lokale representanter delta. Målet er ei felles anbefaling om videre håndtering av situasjonen på Hardangervidda, sa Midttun Godal.