VKM skal vurdere tiltak for å begrense eller utrydde CWD, men også konsekvensene av å ikke gjøre noe.
– Rapporten vil være med på å avgjøre om vi fremdeles kan ha som mål å utrydde CWD. Skadepotensialet er enormt over tid. Vi er redde for at CWD skal spre seg til andre villreinbestander, annet hjortevilt og til reindriftsnæringa, sier avdelingsdirektør Anne Marie Jahr i Mattilsynet.
Mattilsynet har innført strakstiltak for jegernes transport av hjorteviltkjøtt ut av vidda og krav om rengjøringsrutiner for utstyr. Det er vedtatt å GPS-merke dyr, og det vurderes å sette opp gjerder.
– Vi ønsker flest mulig tester for å avdekke omfanget. Derfor er det viktig å utnytte årets jakt, for å se hvor stort smittepresset er, sier seniorrådgiver Harald Øverby i Mattilsynet.
Les mer om skrantesyke på Hardangervidda.
Internasjonalt ansvar
Villreinstammene i Nordfjella og Hardangervidda er av de siste opprinnelige i Nord-Europa. Villreinen er rødlistet, og Norge har internasjonalt ansvar for å beskytte arten.
– Verste scenario er at skrantesyke betyr slutten på villrein i Norge; så alvorlig er situasjonen. Tiltakene som blir vurdert, er for å ivareta Norges ansvar for villreinen og for andre hjortedyr. Hvis alternativet er en sakte og grufull reduksjon av stammene, må vi vurdere alle andre alternativ.
Les også: Forskere tror nå at utbredt gevirgnaging kan være med på å forklare spredningen av skrantesjuken.
– Er det gjennomførbart – for ikke å snakke om biologisk forsvarlig – å skyte ned hele stammen på Hardangervidda?
– Vi står ovenfor en helt annen situasjon enn da skrantesjuke ble oppdaget i Nordfjella. Funnet på Hardangervidda krever nye vurderinger. Hovedmålet vårt er å bevare friske hjortedyrstammer for fremtidige generasjoner. Vi får faglige innspill fra VKM, Veterinærinstituttet, NINA og flere. I tillegg må vi se på de samfunnsmessige konsekvensene ved ulike tiltak. Større avgjørelser løftes opp til politisk nivå og avgjøres der, avslutter Øverby, uten å ville gå inn på flere detaljer.
Blir ikke helikopterovervåking
Seniorrådgiver Erik Lund i Miljødirektoratet, mener kartlegging er førsteprioritet fremover.
– Det første man gjør nå er å forøke å kartlegge ut fra det vi har av materiale, og å hindre utveksling til naboområdene.
Et av strakstiltakene som ble foreslått innført fra Veterinærinstituttet var flyging med helikopter over Hardangervidda for overvåking, noe som har opprørt mange etter å ha overvært helikoptertrafikken under nedskytingen av villrein i Nordfjella. Lund avkrefter at helikopterovervåking er aktuelt.
– Dette forslaget har ikke nådd oss, og det er heller ikke aktuelt med helikopterovervåking. Under uttak ble det benyttet i Nordfjella, det er riktig, men det benyttes helikopterflyging under strukturtelling også, som gjøres fra bakken men at man blir flydd inn. Dette gjøres i samarbeid med lokale. Forslaget om helikopterovervåking blir ikke aktualisert.
Les også: Myndighetene kommer trolig ikke til å utrydde all villrein på Hardangervidda.
Lund forteller også at det ikke er gjort noen utredning om hvilke betydning saneringen kan få for det biologiske mangfoldet i Nordfjella og Hardangervidda, med tanke på blant annet fjellrev, jerv, og rovfugl.
– Var myndighetene for tøffe da de sanerte ut hele bestanden i Nordfjella?
– Ut fra det man sa da, og det man veit nå, er det ingenting som tilsier at det var feil, avslutter Lund.
Les svarene om forskning på skrantesyke fra professor Atle Mysterud fra universitetet i Oslo.
