I dag presenterte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) rapporten med klare anbefalinger om hvordan skrantesyken blant villrein på Hardangervidda kan håndteres.
I rapporten skulle VKM vurdere tiltak for å begrense eller utrydde CWD, men også konsekvensene av å ikke gjøre noe.
Velger handling
Mattilsynet uttalte allerede i slutten av presentasjonen at det er uaktuelt å la smitten spre seg uten tiltak. Framover skal Mattilsynet og Miljødirektoratet samarbeide for å komme med en anbefaling:
– Denne rapporten er et viktig bidrag til vår håndtering av sykdommen fremover. Rapporten er omfattende, og sammen med Miljødirektoratet vil vi bruke den nærmeste tiden på å gå gjennom rapporten, sier administrerende direktør Ingunn Midtun Godal i Mattilsynet.
Hun forklarer at det ikke er et alternativ for Mattilsynet å velge en strategi om å ikke gjøre noe.
– Da står vi igjen med å forsøke å begrense smitten eller utrydde smitten. Begge strategiene krever mye arbeid i årene som kommer, sier hun.
Mer om villrein / reinsjakt: Rifletest på øverste hylle
Nasjonal sak
Godal er tydelig på at skrantesyke på Hardangervidda er en nasjonal sak.
– Sykdommen har potensiale til å spre seg til både flere villreinområder og andre hjortedyr, sier hun.
Videre oppfølging vil avklares i samråd med Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
– Når Mattilsynet og Miljødirektoratet nå skal vurdere aktuelle tiltak, er det en rekke forhold som må vurderes, og tiltakene må avveies mot ulike hensyn. Her må vi både ta hensyn til bestandene, smittespredning, dyrevelferd og konsekvenser for samfunnet for øvrig, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Mer om villrein / reinsjakt: Villreinjegeren forklarer hodeskuddet
Særlig ansvar
– Populasjonen på Hardangervidda utgjør omtrent 30 prosent av all villrein i Europa. Det gir Norge et særskilt ansvar for arten, sier avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Miljødirektoratet.
Han beskriver at bestanden av villrein på Hardangervidda har dårlig kondisjon og sykdommer som parasitter og fotråte fra før. Fortsatt er det kun påvist smitte hos én bukk på Hardangervidda per 25.01.2021.
Du kan følge med på Veterinærinstituttets statistikk her.
Myklebust understreker at direktoratet er innstilt på å jobbe med en kort tidshorisont, men at jobben samtidig må gjøres grundig.
Mer om villrein / reinsjakt: Jegerveteran på førstegangsjakt
Holder fast ved tidligere anbefalinger
VKM la i dag fram sin rapport med forslag til bekjempelsesstrategier. Hovedbudskap er at det vil bli svært krevende å stanse spredningen i Norge.
VKM har vurdert relevant forskning som er publisert i 2018 til 2020, og gått gjennom pågående forskningsprosjekter. Analyseresultater er satt inn i en smitteoppdagelsesmodell og en bestandsestimeringsmodell og er brukt til å estimere forekomst av skrantesyke på Hardangervidda.
Kunnskapsoppdateringen har ikke avdekket ny forskning som tilsier at håndteringen av skrantesjuke bør endres.
– Kunnskapsgrunnlaget fra tidligere VKM-rapporter er fortsatt relevant. Det har derimot kommet nye studier som styrker og utdyper kunnskapen vi har på området, sier Bjørnar Ytrehus som har vært faglig leder av arbeidet.
Det er blant annet gjort studier som underbygger at prionene kan føre til sykdom selv etter at de har vært utsatt for vær og vind i miljøet i mange år. Skrantesjuke i kadavere som blir liggende i terrenget, kan være smittsom i fem år.
Mer om villrein / reinsjakt: Test av lette rifler for når du skal gå langt
Kan hjelpe å skyte flere bukker
Det er også gjort studier av sammenhengen mellom jakt på bukker og forekomst av skrantesyke. Konklusjonen er at hard beskatning av voksne bukker kan holde forekomsten lav.
– I en tidlig fase av sykdomsutbruddet er det en viss mulighet for at utbruddet kan stanses ved at alle infiserte dyr tas ut før de rekker å smitte andre. Men det skal ikke mer enn fem smittede dyr til, før det som regel går mot fullt utbrudd, ifølge Ytrehus.
I presentasjonen av rapporten sier han at det å utrydde bestanden er det eneste tiltaket hvor man kan være sikker på å få bort alle smittede dyr i flokken.
– Dette er et drastisk tiltak som vil kreve lang brakklegging for å unngå få tilbakesmitte fra miljøet.
Han beskriver at tiltaket vil ha stor negativ effekt på økosystemet.
– Om vi gjennomfører full utryddelse av villrein på Hardangervidda med mål om å fjerne smitten fra Norge, så vet vi ikke per i dag nok om forekomsten av skrantesjuke hos andre bestander og/eller hjortevilt i Norge til å vite at en full utryddelse nytter.
Mer om villrein / reinsjakt: Tålmodig jakt ved Snøhetta
Tiltak for å begrense smitten
Dette er noen av tiltakene som nevnes for å forsøke å begrense smitten på Hardangervidda:
Skyte ut mer stor bukk: Relevant forskning fra USA tyder på at smittetrykket minker om det er færre store bukker.
Redusere bestander i nærheten: Ved å redusere antall dyr i bestandene rundt Hardangervidda håper man å begrense overlappende arealbruk mellom ulike bestander.
Redusere tilgangen til miljøsmitte: Fjerne smittepunkter som utsatte saltsteiner. Disse brukes av både sau, villrein og annet hjortevilt. Her møtes ulike arter, og smittede dyr vil kunne etterlate smitte i bakken med avføring og urin.
Stenge krysningspunkt: Ved å stenge de kjente plassene villreinen krysser over til andre områder, håper man å kunne hindre spredning til andre villreinbestander.
– Statens naturoppsyn (SNO) har allerede fått i oppgave å prøve å hindre villrein fra Hardangervidda i å krysse over til Nordfjella eller til Setesdal, sier Myklebust.
Gevir-kannibalisme
Norske forskere har en teori om at skrantesjuka i Norge kan ha oppstått fordi reinsdyrene gnager på hverandres gevir. Særlig i Nordfjella ble det funnet utbredte tilfeller av dette, der opp mot 90 prosent av simlene under nedskytingen i 2018 hadde ødelagte gevir.
– Dette er et superspesielt fenomen. Det er urovekkende og sært på alle vis. Jeg er fryktelig nysgjerrig på hvorfor reinsdyrene gjør det, sier forsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til avisa Nationen.
Gevirgnagingen har blitt observert i både Rondane, Knutshø og Snøhetta, og må ikke forveksles med at reinen gjerne gnager på felte gevir som ligger på bakken.
Mer om villrein / reinsjakt: Bukkefeber!
Lokale behov og lokal støtte
I prosessen videre ønsker Mattilsynet og Miljødirektoratet å ha god dialog med lokale interesser. Første dialogmøte skal være 4. februar. Disse skal allerede være invitert til et nytt møte om saken. Utover det er tidsplanen ikke satt.
– Etter dialogmøte tar vi med oss innspillene inn i vårt videre arbeid, før vi igjen inviterer lokale krefter til høring av våre anbefalinger. Deretter går saken videre til regjeringen som tar den endelige beslutningen, sier Myklebust.
Ikke lik smitte som i Nord-Amerika
Ny forskning viser at prionstammen som ga skrantesjuka i Norge ikke er identisk med smitten i Nord-Amerika. Tidligere i januar 2020 bestilte Mattilsynet en ny rapport fra VKM der de ber om oppdatert kunnskap på dette området.
Atle Mysterud er forsker ved Universitet i Oslo. I et tidligere intervju med JEGER svarer han blant annet på hvorfor villreinen ikke kan utvikle immunitet mot skrantesjuke.
Johnny Vikne i Ullensvang fjellstyre uttalte ved samme anledning at full nedskyting ikke kan være et alternativ på Hardangervidda.
