I går presenterte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) en kunnskapsoppdatering angående skrantesyka på Hardangervidda.
Oppdraget til VKM var å analysere tre strategier; å ikke gjøre noe med smitten, å begrense smitte eller å utrydde smitten.
– Jeg er positivt overrasket, og synes at VKM holdt en grundig og god gjennomgang av sitt arbeid. Jeg opplever at det er umulig å velge utryddelse når VKMs leder Bjørnar Ytrehus er så tydelig på all usikkerheten som rår så lenge det kun er funnet én smittet bukk på Hardangervidda, sier leder Johnny Vikne i Ullensvang fjellstyre.
Han har tidligere uttalt til JEGER at han mener noen bør stilles for «krigsrett» om myndighetene vedtar nedskyting på Hardangervidda på samme måte som på Nordfjella Sone 1.
– Det var mye diffust og usikkert under presentasjonen også. Jeg synes nesten at myndighetene innrømmet at det kanskje hadde gått for fort i svingene i Nordfjella, sier han.
Les også: Forskere tror nå at utbredt gevirgnaging kan være med på å forklare spredningen av skrantesjuken.
Vikne er glad for kunnskapsoppdateringen, og er spent på fortsettelsen 4. februar når myndighetene skal ha møte med lokale interessenter. Men han kan ikke love at alle tiltak mot skrantesyke nødvendigvis blir like godt tatt imot.
– Myndighetene kan for eksempel komme til å foreslå jakt på bukk om vinteren. Det vil være uheldig for bestanden. Det kolliderer med dyrevelferden siden det også vil stresse drektige dyr. Da tror jeg det blir krig, sier han.
Vikne ønsker seg en sesong med vanlig jakt og skikkelig prøvetaking samt mer kunnskap til jegerne om hvordan de kan ta enda bedre prøver. Han er også for å GPS-merke flere dyr for å kartlegge bevegelser ytterligere.
– Norge er forpliktet til å ta vare på villreinen. Derfor jobber vi i fjellstyrene og grunneierne knallhardt mot inhuman jakt. Vi har hatt veldig mange jegere i våre terreng de siste årene, så jeg tror vi hadde hørt flere rapporter dersom det hadde vært flere syke dyr, sier han.
Sperrer krysningspunkter
Vikne understreker at han ikke er imot tiltak på generelt grunnlag. Han er særlig positivt innstilt til tiltaket om å sperre krysningspunktene for villreinen i trekkrutene mot de tilgrensende villreinområdene i Setesdal og Nordfjella.
Knut Nylend er seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO) med ansvar for oppsyn i Hardangervidda nasjonalpark. Han forklarer arbeidet SNO skal gjøre med å hindre viltkryssning:
– Vi bruker naturoppsynsloven i vårt arbeid. Den gir oss lov til å bruke motoriserte verktøy. Vi trenger derfor ikke særskilte løyver for å drive vårt arbeid, men vi trenger et oppdrag fra arbeidsgiver som løser ut disse hjemlene, sier han.
Les også: Myndighetene kommer trolig ikke til å utrydde all villrein på Hardangervidda.
Nyland forklarer at forskningsmerking av villrein krever løyve for å bruke scooter eller helikopter. Forvaltningsmerking som SNO gjennomfører i Nordfjella Sone 2 krever ingen løyver, men også her trengs et oppdrag for at hjemlene skal løses ut.
– Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått løyve til å bruke scooter og helikopter i sin forskningsmerking av villrein på Hardangervidda og områdene rundt, bekrefter han.
Nyland sier at SNOs oppdrag først og fremst handler om å hindre villreinen i å bevege seg fra et villreinområde til et annet ved å krysse Riksvei 7 eller Europavei 134.
– Men om dyrene ikke lar seg skremme eller snu, så har vi anledning til å avlive, sier han.
