CWD kan skyldes gevirgnaging

Norske forskere lanserer nå en ny teori om hvorfor skrantesyke har dukka opp i Nordfjella. I forbindelse med nedskytinga i Nordfjella, ble det oppdaga at over 90 prosent av simlene hadde ekstreme nivåer av gevirgnaging.

Sist oppdatert: 25. januar 2021 kl 16.42
skrantesyke skrantesjuke villrein
Forskere tror at utbredelsen av skrantesyka i Norge har oppstått på grunn av gevirgnaging på dyr som hadde sporadisk skrantesyke.
Lesetid: 2 minutter

I en artikkel på Forskersonen.no (Forskning.no) viser forskerne hvilken hypotese de jobber etter: At den norske varianten av skrantesyke har oppstått som en følge av at "sporadisk skrantesjuke" har smitta videre i villreinflokken. Forskerhypotesen er også omtalt på Hjorteviltportalen

– Det er bare hos reinsdyr at hunndyra (simler) har gevir. Hos simler brukes geviret til å slåss om beitegroper vinters tid, der simlene med gevir klarer å vinne konkurransen over bukkene som da har felt gevir. Med tanke på den viktige funksjonen gevira har, var det overraskende å se omfanget i Nordfjella av gnaging mens geviret ennå sitter på hodet!

At reinsdyr gnager på felte gevir, er et kjent fenomen. Det knyttes gjerne til mineralmangel, uten at man per i dag har dokumentert om dette er den bakenforliggende årsaken til den utbredte gnagingen i Nordfjella mens gevirene ennå sitter på hodet. 

Forskerne har funnet skriftlige kilder som omtalte dette allerede i 1973, men fotografier av reinsdyrflokker tilbake til 1984 antyder at dette forekom langt sjeldnere da. Fenomenet har derfor økt i den perioden hvor skrantesyke antas å ha oppstått. 

Les også: Vil se om CWD-kjøtt kan være farlig

Avslørt av kannibalisme

Forskerne spør seg nå om gevirgnaginga kan regnes som en form for kannibalisme – og om det kan forklare opprinnelsa til skrantesjuke i Norge. For nettopp kannibalisme har vist seg å overføre dødelige prionsykdommer før, nemlig på Ny-Guinea i Sørøst-Asia.

Der ble det påvist at smitteoverføring av den dødelige prionsykdommen kuru skjedde blant mennesker ved at stammemedlemmer spiste avdødes hjerne som en del av et kannibalsk ritual.

– De sporadiske prionsykdommene er også overførbare, men det er sjelden det blir eksponering for andre individer, sia disse prionene sitter innkapsla i hjernen. Kannibalisme er derfor et unntak, sia det gir eksponering og dermed potensiell smitteoverføring, sier Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo til Apollon.no

Han forklarer at forskernes teori er at skrantesjuka kan ha oppstått ved at gevirgnaging har gitt eksponering for prioner fra et individ med sporadisk prionsykdom.

– Deretter kan det ha skjedd en såkalt prionstamme-seleksjon med overgang til en sykdom som spres i lymfesystemet. Det er funnet prioner hos pasienter med Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker i de samme nervebanene som går ut i gevir under vekst, sier Mysterud.

 

Les også: Slik lykkes du på reinsjakt

Publisert 25. januar 2021 kl 16.42
Sist oppdatert 25. januar 2021 kl 16.42
 

Relaterte artikler

KVALITET: Järnheimr Reinheimen 2.0 er en svært god jaktdress
Test av Järnheimr Reinheimen 2.0

Gjennomtenkt norskutviklet jaktdress

NOREFJELL-REINSJØFJELL: Knut Halvor Jorde og hans kone, Lillian Holden, deler interessen for villreinjakt, og har hatt mange flotte naturopplevelser sammen i Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Foto: Runar Høgfoss
Den store reinsjaktguiden

Norefjell-Reinsjøfjell

GRØNT LYS: Tolga Østfjell er det eneste villreinområdet som har fått status med grønt lys. Alle de andre har status med rødt eller gult. Det står generelt dårlig til med villreinen vår. Foto: Linda Døsen Stubsveen
Den store reinsjaktguiden

Tolga Østfjell

JAKTTIPSET: Hvis du er i et område med store reinsflokker og mange andre jegere kan du vurdere om du blir sittende en stund til hvis de andre jegerne drar etter de store flokkene. Ikke sjeldent kommer det noen enkeltdyr eller mindre flokker i samme trekkrute en liten stund etterpå. Foto: Linda Døsen Stubsveen
Den store reinsjaktguiden

Setesdal Austhei villreinområde

HJEMMEBANE: Artikkelforfatter og rendøl Linda Døsen Stubsveen har jakteldoradoet rett utenfor døra. Foto: Martin Grambo
Den store reinsjaktguiden

Rendal Renselskap 

JERV: – For jerv er vi nå mye nærmere Stortingets mål om at lisensfelling skal være det viktigste verktøyet for å regulere bestanden, sier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet. Foto: Istock
Lisensjakta ga resultater

Rekordhøy felling av jerv i Norge

 
EN PRØVELSE: Villreinjakta utfordrer deg som jeger. Den krever både god planlegging og mentalt og fysisk utholdenhet. Reinsflokkene kan virke som sunket i jorden i et sekund, og dukke opp fra intet i det andre. Ove Lillengen har vært på riktig sted til riktig tid flere ganger. Her med et gevir han bærer ned fra Reinheimen-Breheimen villreinområde. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
Den store reinsjaktguiden

Reinheimen-Breheimen villreinområde

GOD TID: Reinsjakt i villreinens storstue kan tidvis innebære mye venting. Det er slett ikke sikkert du oppdager rein den første eller andre jaktdagen. På Hardangervidda får du tid til å suge inn naturopplevelsene. Foto: Tom Schandy / Samfoto
Den store reinsjaktguiden

Hardangervidda villreinområde

LETTGÅTT OG POPULÆRT: Jakt på villrein kan kreve lange fotturer i tidvis krevende terreng. Deler av områdene i Forohollogna beskrives derimot som et mer snilt landskap og lettgått område. Foto: Kristoffer Clausen
Den store reinsjaktguiden

Forollhogna villreinområde

SØLNKLETTEN: Villreinjakta i Sølnkletten beskriver alvdølen Simen Steigen som krevende. Han mener reinen er betydelig mer sky i dette villreinområdet sammenlignet med mange andre villreinområder. Foto: Privat
Den store reinsjaktguiden

Sølnkletten villreinområde

UTSATT: Store kraftutbyggingsprosjekt har redusert leveområdet til reinen i Setesdal og Ryfylke (og i mange av de andre villreinområdene våre), og stammen er sterkt redusert. Gamle trekkveier er ødelagt og beiteområder er demmet opp. Disse to dyrene er fotografert i Suldal. Foto: Roy Mangersnes / Samfoto / NTB
Den store reinsjaktguiden

Setesdal Ryfylke villreinområde

SPEIDING: Under reinsjakta er håndkikkerten din aller beste venn. Det kan være vanskelig å få øye på flokkene, spesielt hvis de ligger i ro. Gjør som Ida Amble Ruge – ta deg god tid til å se over landskapet. Foto: Privat
Den store reinsjaktguiden

Rondane villreinområde

JAKTTIPS: Mange jegere med bukkekort forsøker å få tak i den største bukken i flokken. Skyteavstand, om flokken går tett eller spredt, skytebakgrunn, eventuelle andre jegere eller ytterligere omstendigheter gjør allikevel at du bør vurdere å skyte en mindre en om du har muligheten. Hvis du drøyer muligheten for lenge, kan årets reinsfall glippe. Foto: Linda Døsen Stubsveen
Den store reinsjaktguiden

Knutshø villreinområde

STUTTKJUKK: Svalbardrein regnes som en underart av rein og har kortere bein og hals, lite hode, korte ører og en kompakt kropp. Den har også tykkere pels enn villreinen på fastlandet. Foto: Istock
Den store reinsjaktguiden

De andre villreinområdene

KAMPENS OFRE: Hvis du har kort på reinsbukk gjelder det å få skutt reinen din før brunsten starter. Eimen av brunstkjøtt er til å kaste opp av, og mange mener det ikke er spiselig. Denne bukken har knekt geviret sitt i kamp med en annen reinsbukk om tilgangen på simlene.
Den store reinsjaktguiden

Snøhetta villreinområde

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen