Han har blandede følelser etter at regjeringen la frem en ønsket bestandsreduksjon på inntil 2.500 dyr på Hardangervidda under høstens jakt.
– Regjeringen, Mattilsynet og Miljødirektoratet har klart å roe gemyttene før jakta. Men den store usikkerheten er knyttet til hva som skjer etter at den ordinære jakta er over, sier Vikne til JEGER.
Les også: Slik vil Mattilsynet og Miljødirektoratet utrydde skrantesyke på Hardangervidda
Han mener at Mattilsynet nærmest slavisk har bestemt seg for å minske bestanden så raskt som mulig ned til 500 dyr, og at regjeringen foreløpig ikke vil svare tydelig på hva som vil være videre tiltak etter at jakta er over.
– Fra lokalt hold har vi gått med på høy bestandsreduksjon, tidligere jaktstart fra 10. august, og lengre jakttid fram til 7. oktober. Men vi har sagt tydelig ifra at det blir vanskelig å nå målet om å skyte 2.500 dyr, sier han.
Mener nedskyting på vinteren er en tragedie
Vikne håper det ikke åpnes for statlig nedskyting vinterstid.
– Om Mattilsynet går inn for vinterjakt, blåser de lang marsj i dyrevelferd. Nedskytingen i Nordfjella der dyr ble jaget fra skanse til skanse med både helikopter og snøscooter, viste tydelig hvor stor tragedie en slik nedskyting er. Dyrene på Hardangervidda er allerede slitne og stresset etter å ha blitt jaget bort fra riksvei 7 og E134 hele våren, sier han.
Å hindre villreinen på Hardangervidda i å krysse riksvei 7 mot Hallingskarvet/ Nordfjella og E134 ned mot Njardarheim, var ett av flere tiltak vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) presenterte for Mattilsynet og Miljødirektoratet tidligere i år.
Farlig å skyte all voksen bukk
Også beslutningen om å skyte så godt som all voksen bukk over tre og et halvt år, bekymrer Vikne. Han peker på at voksne bukker kommer først i brunst, og spiller en viktig rolle i villreinstammen.
– Unge bukker kommer senere i brunst, noe som fører til senere parring og kalving. Trolig gir det også svakere kalver. I tillegg er det de store bukkene som sparker fram mat på vinteren. Å skyte alle store bukker kan ødelegge villreinstammen på Hardangervidda i årevis fremover, sier han.
Regjeringen skriver på egne nettsider at Mattilsynet og Miljødirektoratet er i gang med å innhente vitenskapelige råd for å kunne tallfeste størrelsen på en levedyktig bestand.
Les også: Frykter store økonomiske konsekvenser av nedskyting
– Viser at alle ser alvoret i situasjonen
Professor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo (UiO) berømmer alle involverte parter, inkludert den lokale forvaltningen, i arbeidet med å hindre spredningen av skrantesyke på Hardangervidda.
– Det er virkelig et inngripende tiltak! At man har klart å skape enighet om de store linjene, viser at alle ser alvoret i situasjonen og tar ansvar. At regjeringen følger Miljødirektorates anbefalinger om å avvente prøvesvar fra høstens jakt før man bestemmer seg for eventuelle videre tiltak, vitner om at regjeringen bedriver adaptiv forvaltning i møte med stor usikkerhet, sier han.
Har blitt kritisert tidligere
Svein Erik Lund i Hardangervidda villreinutvalg har tidligere kritisert det han opplever som Mattilsynets ønske om å minske bestanden så raskt som mulig uten forbehold om eventuelt antall positive CWD-prøver etter høstens jakt.
– Det er uheldig av Mattilsynet foreslår et mål om en så kraftig bestandsreduksjon nå, uten forbehold. Dette samsvarer ikke med ønsket om en adaptiv forvaltning, der man tar hensyn til kunnskapsoppbygging og læring, uttalte han til JEGER tidligere i høst.
Mattilsynets administrerende direktør Ingunn Midttun Godal tilbakeviste kritikken og kjente seg ikke igjen i påstanden om at Mattilsynet ikke bedriver adaptiv forvaltning:
– Behovet for ekstraordinært uttak mener vi må vurderes i lys av resultatet etter jakta, både med tanke på antall dyr som er tatt ut og med tanke på resultatet av prøveanalysene fra de dyrene som felles i ordinær jakt, sa hun til JEGER.
