Slik lykkes du med tiurjakt

Når snøen ligger dyp og skogen er kledd i hvitt, er det furubar som er hovedføden til fugleskogens storvilt. Da trekker den fra leik- og høstområdet til vinterbeiteområdene. Noen forskere i Norge har radiomerket et utvalg tiurer for å få mer kunnskap om hvordan de forflyttet seg, og hvor og hva de beitet om vinteren. 

De fant ut at en av tiurene fløy hele 20 kilometer fra høstområdet til en ås med furutrær, hvor den beitet hele vinteren. Omtrent 70 prosent av føden til fuglene bestod av furunåler. Kvister med nåler og ørsmå kongler fra beitefuruer utgjorde 11 prosent av kosten.

TIURJAKT I SVERIGE: Med hagle etter tiur i desember

Beitefuruer

Beitefuruer er furutrær som er utsatt for omfattende beiting av tiur. Greinene i trekrona blir nakne. Det er vanligvis kun furunåler igjen ytterst på greinene, fordi tiuren er for tung til å nå ut til disse. Beitefurene har derfor et karakteristisk utseende, som det er lett å få øye på. 

Før trodde vi at det var mer næringsrikt bar med mye nitrogen og mindre antibeitestoffer i disse trærne. Men resultater fra ny forskning viser at det verken er mer nitrogen eller mindre antibeitestoffer i beitefuruene, enn andre furutrær i nærheten. Men forskere fant ut at tiurene plukket ut de nålene og kvistene i beitetreet som hadde høyest innhold av nitrogen. Dette betyr at når tiurene samler seg i området med beitetrær, har det sannsynligvis ikke noen sammenheng med næring eller antibeitestoff. Jeg tror en av hovedgrunnene til at de oppsøker slike biotoper, er at det er lettere for dem å oppdage og unnslippe rovfugler. 

Uansett hva som er årsaken, er områder med stor tetthet av beitefuruer de absolutt mest interessante stedene å oppsøke for deg som toppjeger. Hvis du finner ferske ekskrementer og furunåler under beitefuruene, er det et sikkert tegn på at tiuren ikke er langt unna. 

Les også

10 tips for topp-tiur

Toppjakt etter tiur foregår tom. 23. desember i Norge, og 31. januar i Sverige. Toppjakt kan bli en kald fornøyelse, men når tiuren ligger på bakken, da er det verdt det. Se våre 10 beste tips til tiurjakta.

Når bør man jakte tiur?

Kalde og vindstille dager, dypsnø og snøkledd fjellskog i november og desember er gode forhold for toppjakt. Snør det lett i tillegg, er det optimale jaktforhold. Min erfaring at tiuren trykker ekstra godt under slike forhold. Er det det kraftig vind er det tilnærmet håpløst å lykkes med toppjakt. 

Tiuren sitter som regel i den øverste tredjedelen av treet, og er enklere å oppdage når trærne er snøkledde. Blir det kaldere enn 20 minusgrader er det lett for at tiuren går i dokk for å spare energi, i stedet for å beite.

Kunsten å smyge

Når du har oppdaget tiuren, gjenstår det som er mest spennende og krevende. Å finne igjen fuglen og smyge seg usett inn på skuddhold. Hvis den sitter og beiter uforstyrret, er det ingen grunn til å stresse. Ta deg derfor god til å planlegge hvordan du skal komme deg usett inn på skuddhold. 

Det er lurt å merke seg detaljer i terrenget, ikke minst i nærheten av der tiuren sitter. Et godt tips er å markere hvor den sitter på GPS-en din. En annen løsning, hvis terrenget gjør det mulig, er å knapt slippe tiuren ut av syne og gå i skjul fram til du er på skuddhold. Tiuren er veldig var for bevegelser, så det er veldig viktig å bevege seg rolig i områder hvor du er eksponert. Ikke minst, når du skal legge deg ned og gjøre deg klar for det avgjørende skuddet. 

Tenk sikkerhet

Under toppjakta skyter du nesten alltid mot fugl som sitter i silhuett mot himmelen. Du må derfor alltid ha kontroll på at det ikke befinner seg hus og tettsteder innenfor kulas rekkevidde. Jeg løsner aldri skudd hvis jeg ikke har kontroll på bakgrunnen. Det er ingen tiur verdt. 

De fleste skudd på tiur i topp avfyres på avstander mellom 100– 150 meter. Blinken på en tiur er veldig liten på denne avstanden. Et godt anlegg er helt avgjørende for et vellykket skudd. En to-fot eller en jaktsekk fungerer bra som anlegg. Siktepunktet avgjøres av hvordan tiuren sitter. Hvitflekken, øvre del av ryggen eller brystet er gode siktepunkt. 

Når du er klar for finalen, gjelder det å holde hodet kaldt. Hvis tiuren aner fred og ingen fare, er det ingen grunn til å stresse. Er den urolig og stresset, er det derimot ikke tid til nøling. 

Da gjenstår bare det avgjørende skuddet. Da er bare å puste ut, få ned pulsen og gjennomføre et godt avtrekk, og forhåpentligvis slippe jubelen løs.

LES OGSÅ: Finn din egen tiurleik

Jakttaktikker

Det finnes mange ulike jakttaktikker. Det er som avgjør hva som er aktuell jakttaktikk for deg, har både med gemyttet og den fysiske formen din å gjøre, men først og fremst terrengtypen du jakter i. 

Hvis du er av den rastløse typen, kan jeg anbefale å gå relativt fort fram, uten hyppig bruk av kikkert. Fordelen med denne metoden er at du går over mye jaktterreng på kort tid. Det øker mulighetene for å finne fugl, men sjansen er stor for at tiurene oppdager deg først og at den støkkes. Men du finner som regel igjen fuglene på topp innenfor en rekkevidde på 200–500 meter, men da er de ofte mer på vakt og vanskeligere å komme innpå. 

Er du en tålmodig og grundig jeger, bør du velge et mer avgrenset jaktområde. Da anbefaler jeg å gå sakte framover i terrenget og bruke god tid til å speide med kikkerten. Denne framgangsmåten passer spesielt bra til små og kvalitative jaktterreng. Med denne jaktmetoden er det mindre risiko for at tiuren oppdager deg. Og du vil støkke færre fugler, enn med en mer aggressiv stil. Denne metoden krever mindre fysisk av deg som jeger, men desto mer tålmodighet og konsentrasjon. 

Uansett hvilken taktikk du velger å bruke, er mitt råd å senke farten og bruke kikkerten flittig i områder med stor tetthet av beitefuruer. Men først og fremst må du bruke mye tid ute i jaktterrenget for å finne ut hvor tiurene beiter. Gjør du det, er sjansen stor for at du finner skogens svarte gull. Og kanskje havner storfuglenes konge på spisebordet ditt også på nyttårsaften?