Svart patronbelte i storfugl

– Allerede som gutt var fugler en av hovedinteressene. Dette ble enda sterkere da jeg fikk fuglehund og kunne kombinere interessefeltene hunder og fugl. Det var faktisk fasinasjonen for orrfugl som gjorde at jeg valgte å studere biologi ved Universitetet i Bergen, sier Torstein.

Flaks, flaks og atter flaks

Alt som har skjedd etter dette, har egentlig vært tilfeldigheter og flaks, hevder Torstein. Nåvel, de som kjenner hans iherdige arbeid og engasjement, vet det ligger mer bak. Men dette er nå ordene han bruker selv:

– Jeg hadde flaks, da tilfeldigheter gjorde at jeg fikk jobbe med Per Wegge på Skogsfuglprosjekt på Varaldsskogen. Jeg lærte enormt mye av ham som vår fremste skogsfuglekspert, og det ga meg blod på tann.

– Senere hadde jeg såpass flaks at jeg fikk jobb på Evenstad, som har utviklet seg fra Statens skogskole til en avdeling ved Høgskolen i Innlandet. Nå tilbyr Evenstad mastergrader og doktorgrader. Jeg har vært heldig å få jobbe med gode studenter.

Brunfugl eller kun brun saus til middag?

Brunfuglfredning er et tema som opptar skogsfugljegere. Debattene kan bli ganske opphetet, så hva mener eksperten om slikt?

– Når det er lite fugl, frister det ikke å skyte brunfugl. Med færre røyer i terrenget om høsten enn det jeg vil ha om våren, er det jo bare dumt å skyte dem, påpeker Torstein tørt, før forskeren legger til: 

– Samtidig vet vi at ungrøyer flytter mye på seg. Om du skyter ei ungrøy eller ei, er hun trolig ute av terrenget neste år uansett. Nye kan komme inn, spesielt hvis terrenget ditt ligger inntil områder med lite jaktpress.

Torstein mener likevel jegerne er tjent med å tenke stort og handle langsiktig. Man kjenner ikke med sikkerhet effekten av å skyte versus effekten av ikke å skyte, samt hvor dette skillet eventuelt går.

Det avhenger av så mange tilleggsfaktorer: Jaktes det hardt i ditt terreng? Hvordan er jaktpresset i terrengene rundt? Hvor høye er bestandene av smårovvilt?

– Kanskje har det ikke så mye så si med mindre det er bunnår, men jeg mener at man kan frede røya i dårlige år uansett. Og kanskje er jeg i ferd med å bli gammel, legger Torstein til med et glimt i øyet.

LES OGSÅ: Med hagle etter tiur i desember

Ikke kims av ei gammalrøy

Mange tror at røya ikke legger egg før den er to år gammel, men det stemmer ikke. Årsgamle røyer legger normalt egg, noe som er dokumentert i forskningsprosjekt med radiomerkede ungfugler. 

– Men ei gammelrøy veier godt over 2 kg om våren, mens ei ungrøy veier i snitt 1,8-1,9 kg. Vektforskjellen er nok til at ungrøyer ikke er i stand til å legge nye egg hvis predatorer ødelegger første legging. De har rett og slett ikke energireserver nok, forklarer Torstein.

Siden gammelrøyene i tillegg hekker i det samme området år etter år, er det de som er viktigst å spare – særlig i dårlige år: Dette er produksjonsfuglene.

Som jeger rekker du sjelden å se forskjell på ung og gammel røy under oppflukten. Men i dårlige år vil de fleste du støkker være voksenfugl, mens i gode år er det mer ungfugl. Derfor er det dobbelt lurt i dårlige år med få kyllinger å spare brunfugl som flyr opp.

Små og store predatorer

– Veldig mange faktorer bestemmer høstbestanden. Egg- og kyllingpredasjon er en faktor. Et oppspist egg blir garantert ikke til en jaktbar fugl. Men det trenger ikke å bli bra med fugl i et rovdyrtomt terreng heller. Mye annet kan føre til tap av egg og kyllinger, påpeker Torstein.

Lenge trodde man at kråkefugl var en versting med tanke på eggrøving, men Torfinn Jahrens overvåkning av reir viser at det ikke er tilfelle.

Hans bilder avslører at røya forsvarer reiret og jager vekk kråker. Selv om røyene daglig gikk av reiret for å skite og spise, ble ikke eggene tatt, til tross for at det var et kjent «lunchbord» for kråka. 

Grevling har liten bestandsbegrensende effekt på skogsfugl: Der det er mest skogsfugl, er det som regel lite grevling. Men i områder med mye grevling, vil de ta egg hvis de kommer over et reir.

– Når det gjelder predasjon, er det derimot to arter som helt klart er bestandsbegrensende. Kameraovervåking av reir viser at de fleste reir som tømmes, har besøk av rev eller mår, sier Torstein, før han kommer med noen interessante betraktninger rundt smårovvilt: 

Ulik medisin mot mår og rev

– Jeg er ikke i tvil om at lavere mår- og revebestander vil føre til mer skogsfugl. Men det må jaktes hardt over tid, og over større områder!

Problemet er at det er vanskelig å fjerne nok rev til at det har en dokumenterbar effekt.

– Selv i tidligere tider, da et reveskinn var verdt en månedslønn eller tre, klarte man ikke på langt nær å utrydde rødreven. Til det er den for smart og har for høy reproduksjonsevne. Mårbestanden derimot, er lettere å senke, fastslår Torstein. 

– Merk likevel at det viktigste er å ta ned rovviltbestandene når smågnagerbestanden kræsjer, og rovviltbestanden går ned som en følge av matmangel. Da blir det som med skogsfuglen: Effekten av jakt er størst når bestanden er lavest, forklarer professoren.

Et interessant prosjekt i Østfold har vist at ved å fore rev i rugetiden for skogsfugl, vokser flere kyllinger opp som et resultat av senket eggpredasjon.

– Dette hjelper imidlertid trolig ikke med tanke på mår. Den er nemlig spesialist på skogsfuglreir. Selv om måren kan ta en del mus, vil den fortsette å ta skogsfuglreir selv i smågnagerår, sier Storaas.

PREDATORJAKT? Les mer på våre temasider om smårovvilt og revejakt.

«Spesielt det å jakte rev, men også til dels mår, er dermed en måte å kompensere naturen for noen av de negative effektene vi tobeinte har på den!»

Skogsfuglens fremtid

Storaas er i hovedsak positiv med tanke på skogsfuglenes overlevelse som art, selv om økte revebestander og lite fangst av mår vil ha stor effekt på storfugl og orrfugl. 

– Lenge trodde vi at moderne skogbruk ville ødelegge for skogsfuglen, men det ser ikke slik ut.

Selv med bestandsskogbruket må forholdene i norske skoger betegnes som greie.

– Det er økning av smårovvilt – spesielt rødrevens fremvekst på grunn av vår måte å bruke naturen på – som er den største faktoren som er mulig å gjøre noe med, mener Torstein og ramser opp:

Hyttefelt, søppel, jordbruksarealer og hogstflater gir økning i musebestandene, som gir mer mat for rødreven. Høye bestander av hjortevilt fører til slakteavfall og kadavre fra rådyr, hjort og elg rundt i skogene som reven nyttiggjør seg.

– Hva med klimaendringene, med kortere, mildere og våtere vintre?

– I overskuelig framtid tror jeg ikke det er en vesentlig faktor. Jeg snakker mye med forskere i Sveits og Tyskland, som jo har et mildere og til dels våtere klima enn oss. De sier det samme: Smårovviltet synes å ha større innvirkning enn været i de fleste områdene.

Og det vet vi jo egentlig fra flere steder langs kysten: Der er det til dels svært bra med orrfugl. Og brun hunnfugl er jo bedre kamuflert for rovvilt når det ikke er snø enn når bakken er hvit.

VINTERJAKT: Bli god på toppjakt etter tiur.

Hva du kan gjøre som jeger

Ut fra det forskningen viser, er det dermed særlig to arter man som jeger må konsentrere seg om: Rev og mår.

– Det hjelper lite å skyte en og annen rev her og der, samt ta en mår i fella ett år om annet. Hard beskatning må til over store områder, gjerne kommunevis eller større, og over flere år. 

Storaas påpeker dette momentet flere ganger: Smårovviltet – og da spesielt rødreven – er nå unaturlig tallrik på grunn av menneskelig påvirkning av naturen. 

– Spesielt det å jakte rev, men også til dels mår, er dermed en måte å kompensere naturen for noen av de negative effekter vi tobeinte har på den! Sparer man brunfugl i bunnår og er ivrig med rev- og mårjakt etter at skogsfuglsesongen er over, så er det opp til naturen å gjøre resten. Stort mer får ikke vi vanlige dødelige gjort, avslutter skogsfuglforskeren.

MER JEGER-LESING: Lær mer om skogsfugljakt