Selv om det for mange er selve gammeltiuren som er drømmen, er det ingen grunn til å dømme jerpa på størrelsen. Med sin utsøkte kjøttkvalitet, er dette et undervurdert vilt blant mange jegere. Bli med på spennende støkkjakt i dype svenske skoger.
JERPE: Visste du at mange setter jerpe øverst på lista hva gjelder viltsmak? Foto: Henri Lehtola / iStock
Lesetid: 6 minutter
Det var dag tre av jakta. Som de andre dagene våkner jeg til spillende orrfugl og vingesus fra trekkende orrfugler i grytidlige morgentimer. En spesiell følelse å våkne opp midt i jaktterrenget. Finnes det en bedre vekkerklokke?
Jeg hadde bestemt meg for å droppe frokosten denne morgenen, jaktiveren tok overhånd. Forholdene var perfekte for å prøve snikjakt etter orrhanene. Jeg spratt opp av soveposen, snørte på meg jaktstøvlene og var kjapt avgårde. Jeg var klar for å bevege meg stille i terrenget, og var påskrudd etter to dager med stang ut.
Dønn stille
Allerede 100 meter fra teltet er det noe som letter fra et tre, men jeg får ikke se synet av den. Helt klart en orrfugl, etter de kjappe vingeslagene å bedømme.
Jevnt og trutt stopper jeg opp og lytter. Det er så dønn stille i skogen at jeg hører min egen puls. Selv den minste kvisten som knekker, lager for mye lyd. Men det er heldigvis ikke frost, til tross for at det er oktober.
Jeg hører orrfuglen stadig nærmere. Spenningen blir desto høyere, og jeg tråkker varsomt med forhåpninger om skuddsjanse, som jeg for øvrig ikke har vært bortskjemt med de tidligere dagene. Men fugl, det er det nok av i terrenget. Utfordringen er bare at jeg står midt opp i løvfellingen, og som kjent blir gjerne skogsfuglen spesielt vanskelig i denne perioden.
Så hører jeg kjappe vingeslag igjen foran meg i et tett granfelt, et hundredels sekund senere kommer fuglen til synet mellom greinene, og skuddet brennes av. Bomskudd. Så hører jeg vingeslag som virker å komme nærmere, og får brått øye på en orrhane som flyr rett i mot meg før den svinger av mot høyre. Avstanden er vanskelig å bedømme i det slørete morgenlyset, men skudd nummer to fyres av. Nok en bom.
MORGENLYS: Et svakt tåkedis lå over skogen mens lufta sto stille.
Stålhagl til skogsfugl
I skogen har jeg valgt å gå med stålhagl som ammunisjon til hagle, noe jeg synes fungerer helt strålende. Det som er viktig å tenke på er at stålhagl har lettere for å rikosjettere enn eksempelvis bismuth som er bløtere metall. Man skal derfor være ekstra forsiktig, og jeg bruker helt klart ikke stål i fjellterreng. Det er ofte stein i bakken i skogen også, så det er ikke helt uten risiko å bruke dette.
En annen ting er ladning og størrelse. Jeg har god erfaring med 34 grams ladninger i US 4, med stålammunisjon ment for bruk til jakt. Jeg har skutt tiur som har falt i smellen med denne type ammo.
Stålhagl ligger også på omtrent samme prisnivå som bly, som er et pluss når man jakter mye og bruker mye ammunisjon i løpet av jaktsesongen. Test gjerne ammunisjonen i hagla før du bruker den på jakt, for å se hvordan haglsvermen fordeler seg, og ikke minst sjekk om din hagle tåler stålhagl. Tar man noen forholdsregler, ser jeg ingen grunn til å ikke vurdere stålhagl til skogsfugljakt.
Bruk kartapp
Jeg er vel ingen stor fare for fuglebestanden, er en av tankene som kommer etter at frustrasjonen over egne skyteferdigheter hadde avtatt litt. Men det hadde jeg nok ikke vært uansett; med de enorme skogsområdene som er her i Sverige, er det en umulig oppgave å gjøre et stort innhogg i bestanden. Uansett hvor jeg snur meg og ser, er det endeløst med åser, furuskog, myr, gran og bjørk. Men det er også et stort nettverk av skogsbilveier etter hogst og skogsarbeid, som gjør områdene mer tilgjengelig.
Noe av det jeg liker å gjøre underveis i jakta er å markere fugl jeg observerer på kartet. Det er den eneste måten jeg klarer å skaffe meg oversikt over hvor fuglen liker seg, når jeg er i nytt terreng. For jakt i Sverige bruker jeg appen Topo GPS, som har fungert veldig fint. Den gir meg posisjon både med og uten dekning, i tillegg til gode detaljer på kartet, og er et must i slike skogsområder for at jeg ikke skal havne på villspor. Terrenget her er veldig likt og har få holdepunkter.
Det første drysset med snø kommer ofte mens rypa enda er brun og grå. Slik lykkes du med rypejakt når snøen har kommet.
Jeg fortsetter jakta, men med to avfyrte skudd, er det nok ikke en fugl i mils omkrets som ikke fikk med seg lyden av det. Og naturligvis var det slutt på orrfuglspillet for denne dagen.
Men jeg hadde funnet området. For ikke lenge etter kommer jeg til en skråning i terrenget med tett skog preget av lave grantrær. Jeg hører nervøse klukkelyder etterfulgt av vingeslag, men får ikke festet blikket på annet enn greiner. Jeg tråkker opp mot høydedraget og får på nytt høre det samme en gang til. Nå fikk jeg også se fuglen, men på langt hold. En orrhane forsvinner langt ut i det fjerne.
TERRENG: Åpent og fine skuddmuligheter, men kommer jeg nærme nok?
Jerpa på vingene
Jeg fortsetter, men begynner å svinge av og sette kursen mot teltet igjen. På vei tilbake får jeg se en overflyver, men jeg står ikke godt nok for å kunne skyte. Det ble med de observasjonene denne morgenen. På vei tilbake til teltet ser jeg ikke mer. Jeg kjenner at en god men sen frokost blir godt. Klokka var sånn sett ikke mer enn 10.
Tiden brukes til å legge en slagplan for resten av dagen. Valget falt på å gå i et annet terreng, der jeg hadde sett tiur tidligere på turen. Men det skulle bli noe helt annet.
Jeg jakter meg gjennom et spennende terreng langs et høydedrag, som tiuren gjerne liker seg i. Tempoet er rolig og børsa ligger klar i armene, konstant i posisjon. Sånn sett skulle jeg nok hatt en god fuglehund, da hadde jeg sluppet å måtte være klar til en hver tid. Men det er en spenning med å aldri helt vite også.
Ingen tiur å se. Litt rådvill tar jeg opp kartet på mobilen. Zoomer litt inn og ut og rundt omkring. Er det noen myrdrag som ser giftig ut? Kursen ble staket ut og etter en god lunsjpause var jeg klar for å fortsette.
Jeg kommer etterhvert til et parti som så fint ut. Det var et slakt høydedrag i kanten av ei myr, med store grantrær med påfølgende småskog omtrent så tett som hagl, men med noen åpninger her og der. Jeg mener jeg hører noen svake vingeslag i tettskogen og stopper opp. Jeg er langt ifra sikker, og tviler egentlig mest på at det er noe. Men så hører jeg vingeslag på nytt, og da er jeg sikker. Det var som at fuglen fløy kort.
Jeg beveger meg rolig fremover og kikker inn i trærne så godt jeg klarer. Det var helt stille. Så flyr det opp noe på nytt, men nå ser jeg at det er ei jerpe, og den setter seg på ei furugren på 20-30 meters hold. Jeg er klar med hagla for lengst, og fyrer av stålhaglpatronen. Fuglen detter rett ned. Endelig! Etter to lange jaktdager med mange observasjoner og stang ut, hadde jeg nå marginene på min side. En fantastisk opplevelse og en spennende situasjon.
FANGST: Selv om det løvfallet gjør det vanskelig, er det ikke en umulighet å lykkes.
Skogsfugljakt under løvfallet
Jakt på skogsfugl under løvfallet kan virke som en håpløs oppgave. Fuglen er ofte mer stresset og tar raskere til vingene enn ellers i jaktsesongen. Hva det er som faktisk gjør at fuglen oppfører seg slik er for meg uvisst.
Kanskje er det mindre skjul som gjør at fuglen føler seg mer eksponert. Kanskje er det endring i fjærdrakta. Rypa skifter farge på fjærdrakta, men skogsfugl beholder den samme fargen sommer som vinter, men de får riktignok en tykkere fjærdrakt før vinteren setter inn.
Jerpe er vår minste hønsefugl, og mange mener at den også er den som er best på smak. Og etter å ha tilberedt fuglen, stiller jeg meg helt klart bak påstanden. Så hvorfor jakt på jerpe ikke er mer utbredt, forundrer meg litt. Det er uten tvil en fantastisk råvare, og er etter min mening en undervurdert art. Jerpe er gjerne regnet som bifangst når man jakter storfugl og orrfugl.
TILLBEREDES: Jerpa skal tilberedes.
FLÅING: Jeg velger å flå fuglen.
FERDIG: Jerpa ferdig tilberedt med tilbehør, og det ble vanvittig godt.
Men hvor finner man jerpe? Den trives i mye av det samme terrenget som annen skogsfugl, men er gjerne oftere i de tettere skogspartiene. Den trives i store deler av de svenske skogene og kan være lettskutt, ettersom at den gjerne flyr rett opp og setter seg i et tre når den støkkes. Den er likevel meget godt kamuflert og vanskelig å oppdage, spesielt i tett skog.
Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:
Man kan spørre seg hvem som støkkes mest av jeger og vilt når fem kilo fjærkledd helikopter tar løs i lyngen. Her er JEGERs 7 beste tips for bedre støkkjakt.
Å overliste tiuren med skjellende fuglehund er en jaktform som krever mye av hund og jeger. Her får du gode råd om jakt med finsk spets.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
