Den naive skarvejeger

Skarvejakt gjøres oftest ved bruk av lokkefugler, der figurene etterligner skarv som hviler eller tørker vingene i vinden. Disse kan fås kjøpt, selv om de slettes ikke er å finne over alt. De er dog forså vidt ganske lett å mekke selv, og kan lages på forskjellige måter. Skarven er, for å si det noe nedlatende, ikke den skarpeste kniven i skuffa, og er vanligvis ganske lett å lure. Som regel er det nok med simple figurer som etterligner skarvens karakteristiske vingetørke-positur.

    Kanskje den vanligste måten å lage lokkefugl på, er å sage til to sponplater, hvor den ene er formet som vinger og den andre som hode og kropp. Disse to delene svartmales og settes sammen på tvers med hjelp av et spor på hver del. Figuren får nå tre stødige bein i form av stjerten og de to vingespissene. Disse er lette i vekt og enkle å håndtere. Ulempen er at de også lett velter i vind.

En annen måte er å klippe ut figurer i sort gummi, som igjen festes med tau eller strips til kors laget av stål eller tre. Korsene sprayes svart, og stikkes ned i bergsprekker eller mellom steiner. Fordelen med disse er at vingene beveger seg i vinden og de ser dermed levende og troverdig ut, samtidig som de står støtt og godt. Ulempen er at de er noe mindre praktisk å flytte rundt på, og de er tyngre enn de førnevnte sponplate-figurene.

Jakta foregår på holmer og skjær, gjerne der man vet skarven bruker å sitte og har sett dem før. Fuglene jakter selv i grunne farvann der det er godt med småfisk og yngel, ofte nært hvor de oppholder seg på land. Det kan være lurt å velge en liten holme kontra et skjær, hvor man kan være trygg om været skulle ta seg opp eller floa komme brått på, samt at man enklere finner forsvarlig plass å fortøye båten. Det bør alltid foretas en sikkerhet- og risikovurdering før man legger ut: Værmeldingen må være sjekket og vurdert med forbehold om litt margin.

Det er viktig å ikke vise seg i profil mot himmelen, men heller holde seg lavt i terrenget og godt skjult. Man bør ha muligheten til å raskt hente fugl som havner i havet, så det er en fordel å være flere som jakter sammen. Da kan man ta ansvar for forskjellige oppgaver, og bytte på å skyte.

Jakt på sjø er underlagt allemannsretten, og man kan fritt jakte innenfor de jakttider og jaktregler som er satt uten noen særskilte tillatelser eller jaktkort. Dette gjelder for jakt med båt, kano eller kajakk uten motor. Dette er også tilfelle for jakt på de aller fleste små og store skjær. Disse er per definisjon ikke landareal, og regnes på papiret som sjø. Holmer derimot er som regel i privat eller statlig eie, og der gjelder de samme regler som øvrig jakt; man må ha grunneiers tillatelse. Gård- og bruksnummer finner man i Norgeskart.no, og de aktuelle eierne finner man blant annet i «Grunnboka» på Kartverkets sider Seeiendom.no, etter en noe upraktisk Altinn-innlogging. 

– Toppskarv og storskarv

Skarv er en mellomstor sjøfugl i sulefamilien, og i Norge har vi to arter; toppskarv og storskarv (mellomskarv er underart av sistnevnte). Det er ulike jaktregler på toppskarv og storskarv, og derfor er det viktig å sette seg inn i forskjellene før jakta.

Toppskarven er kun tillatt å jakte på i Nord-Norge og i Trøndelag nord for Trondheimsfjorden. Jakttida er mellom 1. oktober og 30. november. Toppskarven er mindre enn storskarven, har noe spinklere gult nebb og raskere vingeslag. Voksne fugler har en grønnaktig metallglans i den sorte fjærdrakten, samt en topp på hodet som blir ekstra frodig i hekketida. Nebbet er gult med krok i overnebbet. Ungfuglene kan være mer brunsvart med lysere buk, og arten har ikke den karakteristiske hvite flekken på låret slik som storskarven har.

Storskarven kan jaktes over hele landet, men det er kun ungfugl som er lov å felle ved saltvannslokaliteter (unntak er beskrevet lengre ned). Jakttida er den samme som før nevnt hos toppskarven. Den er større enn sin mindre fetter, og har treigere vingeslag i flukt. Ungfugl gjenkjennes på sin brune fjærdrakt og hvite buk. Voksen fugl har en mer blå metallglans i den sorte drakten, og har et stort, gult hakeparti under det gule, krokete nebbet. I tillegg har de en veldig gjenkjennelig hvit flekk på låret, som også blir mer synlig i hekketida.

Unntaket gjelder jakt på storskarv i ferskvannslokaliteter, hvor både ungfugl og voksen er lov å skyte. I følgene gamle fylker i sør er det her lov å jakte all storskarv: Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Jakttida er her satt ifra 10. august til 23. desember.