– Ja!
Jeg hører bare ropet til Fredrik fra inne i den dype skogen.
Så - blafringen av vinger i full flight.
Jeg løfter kameraet, og skyter.
Jegeren foran meg løfter hagla.
Skyter han også.
To rappe skudd.
Bare én av oss treffer.
Heldigvis skal det komme flere muligheter.
Jakt uten våpen
Jeg er ingen jeger.
Eller jo, jeg vil nesten driste meg til å si at jeg er det.
Eller - har blitt det.
Sammen med gode venner har det nå blitt en tradisjon at hver høst, drar vi på skogsfugljakt i Telemark.
De med våpen, jeg med kamera.
Jakten kan handle vel så mye om turen sin del, har jeg lært av Olav som stiller med jaktterrenget vi får holde på i.
Som fotograf er det som en drøm å komme dit.
Våpenet mitt denne helgen, er to kamerahus, og dyrt glass.
Trærne
Det fine med å bare gå bak disse jegerne, er at jeg også kan være påskrudd.
Ser etter fugl.
Men ser også naturen.
Stillheten og forventningen.
Heiene innenfor Fyresdal er et terreng jeg ikke er vant til.
Og heller kanskje ikke ville oppsøkt, hvis det ikke var for en slik tur.
Ikke fjell.
Ikke skog.
Men en slags mellomting.
Ulendt og ufremkommelig.
Mila
– Å så flink! Fant du fuglen, hæ? Å så flink!
Fredrik er dødsflink med den bikkja.
Mila har angivelig har fått navnet sitt av målenheten.
Hunden jobber utrettelig foran oss.
Hun sveiper rundt, bak, på sidene og foran.
I løpet av dagen vi er ute skal hun drive fram 16 situasjoner.
Alle er situasjoner hvor vi ser fugl letter - noen litt færre hvor det løsnes skudd.
I den grad det blir fugl eller ikke, så skal det ikke stå på innsatsen til Mila.
Skuddet
På slutten av dagen deler vi oss.
Fredrik og de andre tar Mila og jakter lavt i terrenget.
Jeg, Tor-Erik og Olav jakter høyt, og skal prøve å støkke fuglen selv.
Det blir noe annet.
Spenningsnivået holdes jevnt høyere enn når vi lar hunden drive fram situasjonen.
Og når det er på tredje året her oppe uten å ha skutt en fugl, er det kanskje ikke så rart at alle går i høyspenn.
Vindretning, vær, og alle situasjonene vi har hatt til nå.
Sola har akkurat begynt å komme så lavt at lyset blir gyllent.
Og så - smeller det.
Om forfatteren:
Kristoffer Hollingsæter Kippernes er journalist i Fri Flyt, som eier og drifter Jeger. Han er utdannet fotograf fra Norsk Fotofagskole, og jobber til daglig med terrengsykkel.no, hvor han tester sykler og utstyr, og skriver nyhetssaker.
