Slik lykkes du med vinterjakt på rype

Det er utfordrende å være jeger vinterstid. Du må tenke annerledes kontra høstjakta: De høye toppene som i tidligjakta var ispedd kaklende rypestegger, ligger nå øde og fugletomme. Et og annet harespor krysser det hvite teppet, men rypene har flyttet på seg.

Noe av det viktigste du må ha, er kunnskap om terrenget. Utforsk fjellet på egne bein. På den måten blir du din egen kjentmann. Selvsagt skal du prate med andre jegere og høre hva de har erfart, men du lykkes best med å gjøre jobben selv.

Ikke vær redd for å tråkke der ingen andre trår vinterstid: Er du heldig, finner du bortgjemte perler på veien.

Tøff – og forutsigbar

Rypa er en skikkelig tøffing som klarer seg med lite, og utnytter terrenget til det fulle. Det gir deg som jeger likevel noen holdepunkter på søken etter fjellets fugl:

Dagen er kort, så gå mest mulig i godt terreng. Erfaringsmessig foretrekker rypa en biotop med krøkebærlyng (krekling), kjerr og andre småvekster som stikker fram på rabbene. Det er vel også stort sett hele menyen som er å oppdrive i det karrige vinterfjellet.

Det kan være lurt å oppsøke sørvendte fjellrygger der sola får mest tak i de siste ukene av jakta. Her kan det være mindre snø, og i kombinasjon med le for vinden har du et godt utgangspunkt. Midtvinters før sola er tilbake er det de avblåste fjellpartiene rypa enklest finner føde.

Ta hensyn til værmeldingen på forhånd og sjekk kartet i forhold til været. Nøkkelen er å ikke bli låst til det ene eller andre. Unngå autopilot-modus, vær smart og ha «bryteren» på. Pakker du med en hodelykt kan du utnytte hele jaktlyset.

Terrenget du bør unngå på jakt og heller spare til påsketuren, er nedsnødde fjellsider der snøen ligger som et tykt teppe. I slike omgivelser overlever ikke rypa, enkelt og greit. En enkel huskeregel er at jo bedre forhold det er for topptur og puddersvinger, jo dårligere er det for rypa.

Les fjellet

En viktig egenskap på vinterjakt er å lese spor. Kommer du over rypespor, bruk litt tid på å tenke hvorfor rypa har vært akkurat der. Det vil ofte være gjentakende biotoper som rypa oppsøker. På den måten kan du finne lignende terreng.

Det kan være et lite bekkefar med kjerr ned mot bekken, som strekker seg mot en avblåst knaus. Eller et dalføre med kortvokst bjørkeskog som strekker seg opp lia. Ofte kommer fuglen tilbake til gamle trakter. Finner du først et bekkefar eller et område med tegn etter fugl, er det ikke uvanlig at rypa er på samme plass noen dager etter. Som regel er den heller ikke langt unna.

Fuglen trykker ofte dårlig på dager med ustabilt vær og mye vind. Da kan den gjerne ta til vingene i samme sekund som den oppdager deg. Alt virker håpløst, men da blir det desto viktigere å bruke kikkerten og snike seg innpå. 

Et tips kan være å gå mot vinden. Det gir deg ekstra tid, fordi rypa gjerne flyr opp mot vinden og dermed nærmest stopper opp, før den kaster seg med vinden igjen. Personlig synes jeg likevel det er mer behagelig å gå med vinden i ryggen. Ulempen er at rypa får stor fart veldig raskt, så skuddet må komme ditto kjapt.

Når vinden er fraværende og sola maler fjellet gult, kan rypa oppføre seg stikk motsatt, noe som gjerne skjer sent på sesongen. Da er ofte fuglen veldig spak og medgjørlig.

Alltid i sekken

• Vindtett jakke og bukse (hvis du ikke allerede har dette på deg)

• Mellomlagsplagg (alt pakket i vanntett pakkpose)

• Overtrekksjakke

• Lue og skikkelige votter 

• Termos og vannflaske 

• En solid matpakke med næringsrikt snacks

• Fjellduk      

• Kniv

• Kikkert                                                                      

• Fullt patronbelte

• GPS

• Ziplock-pose med never og fyrstikker

• Førstehjelpsett 

• Kaffekjele 

Lunefulle liryper

Det som er beskrevet over, gjelder for fjellrypa. For deg som ikke føler for å gå deg svett i fjellsidene, er det mange steder enklere muligheter lengre ned i lia der lirypene holder til. Her er det gjerne flatere lende, noe som innbyr til flotte skiturer og muligheter for bålkos.

Samtidig er det ofte vanskeligere å legge en plan for ruta, fordi områdene er enorme og like. Da skal du ha litt flaks for å gå der lirypa sitter. Et godt utgangspunkt er å starte høyt i skogbeltet på godværsdager og motsatt; lavt nede når det uvær. Likevel: Ikke gå for lenge på samme høyde hvis det virker helt dødt. 

En favoritt hos meg er områder med glissen bjørkeskog med en del kjerr, nettopp fordi jeg så ofte har funnet lirypene i denne biotopen. Her er det dessuten lettere å få gode skudd kontra i tett skog.

Lirypa stoler veldig på kamuflasjen de første ukene i høstjakta og satser på at jegeren går forbi. Når vinteren kommer, har jeg derimot opplevd at lirypene er veldig på vakt og tar til vingene på langt hold.

Ofte kan det være nok at du stopper for å se på spor, så blir lirypa usikker og flyr av gårde. Dette kan du unngå ved å være i jevn bevegelse, slik at du kommer noen meter ekstra innpå før fuglen bestemmer seg.

Flokkjakt på flokkfugl

En annen teknikk som øker sjansen, er å jakte flere i lag. Da kan man strekke seg ut på en linje med 50–150 meter mellom hverandre, helst slik at man ser hverandre hele tiden. På den måten dekker man et større område. 

Slik jakt er en fin måte å være sosial på, men tenk alltid sikkerhet: Selv er jeg ikke komfortabel med flere enn tre-fire støkkjegere, fordi man så lett mister oversikten. For meg er det optimalt hvis man jakter to i lag. Da er det enklere å holde kontroll på hverandres posisjon.

Men regelen er den samme uansett: Aldri avfyr et skudd uten å vite hvor kompisen er. Sjekk dekningskart for å se om mobilen holder til å kommunisere med. Ta ellers med jaktradio.

Viktig verktøy

Hva slags verktøy tar du med i vinterfjellet? Selv foretrekker jeg hagle, men på vinterjakta kan rifle være vel så nyttig, særlig i lette kaliber som .17 HMR eller .223. Største fordel med rifle er lengre skyteavstand.

Tipset er å teste ulike vindstyrker å se hvor stort utslaget blir. Da står du bedre rustet til å vurdere forholdene under jakta. På dager der bjørkeskogen vaier til sidene, vil kanskje hagle være mest praktisk.

Holder du deg til hagla, fungerer blyhagl i US nr 5 eller 6 med 32–36 g ladning. Det er litt grovere enn hva jeg bruker i tidligjakta, fordi den tettere vinterdrakta gjør rypa mer hardskutt. Skuddhold med hagle bør ikke overstige 30 meter. Det kan også være lurt å gjøre noen testskudd på pappskive med ulik trangboring for å se hvilken spredning som egner seg. Jeg bruker ofte 3/4 trangboring.

Det er lett å feilbedømme avstanden til rypa når lyset er flatt. Dette skjer ved dårlig dagslys kombinert med overskyet vær. Ofte har du også dårlig tid fordi steggen strekker hals. En gyllen tommelfingerregel er at du alltid bør gå litt nærmere når du tror du er nær nok. Drøyer du holdet, vil du bare ende opp fortvilet over egne skyteferdigheter og i verste fall med skadeskutt fugl.

Det nest viktigste verktøyet i vinterfjellet er en god kikkert. Sjekk rabbene rundt deg. Finner du først rypene på en høyde, er det et triks å holde samme høyde. Finner du et kull på 600 høydemeter, er det gjerne i dette sjiktet du finner fuglene den dagen.

Ski eller truger – ja takk!

Det ideelle er å ha både truger og ski tilgjengelig som framkomstmiddel: I ulendt og bratt terreng er truger definitivt en sikker vinner. Da slipper du ubehagelige nedkjøringer og har full kontroll.

Men når de store mengdene med snø har kommet, velger jeg alltid fjellskiene. Fordelene med ski er at du gjerne kommer deg lengre ut i terrenget, og det tar mindre energi – for ikke å glemme de morsomme nedkjøringene. 

Velg ski med stålkanter slik at du kan styre godt på skarete føre. Selv bruker jeg Åsnes Otto Sverdrup. Skaff deg også halvfeller, så slipper du alt smørestyret. Ikke gå for helfeller, for det gir null glid – og da kan du like godt ta trugene. Smørefrie fungerer også greit på alt slags føre og har ofte bedre glid enn ski med halvfeller. Største svakhet er feste på hardt og skarete føre.

En god truge har solide klør og gjerne hælløfter, en luksus i tunge motbakker. Jeg har et par Tubbs Journey og er kjempefornøyd med disse, men her er det mange modeller som kan funke.

Ulempen med truger er at det blir fort tungt når snøen kommer for alvor. Å gå med truger i dyp snø går ikke spesielt fort, og det stjeler mye energi. Gjør som meg: Skaff deg begge deler, så er du helgardert.

Sikkerhet først

På vinterjakt er sikkerheten i førersetet – alltid. Mye handler om å bruke sunn fornuft: Ei rype er verdt mye, men ikke et menneskeliv. Er du usikker på om fjellsiden er litt for bratt, la rypa være rype og unngå snøskred. For hver gang det går bra, er du en gang nærmere at det går galt. 

Husk også at vinterværet kan snu før du aner det. Blåser det opp til full storm, er det avgjørende at du husket fjellduk, varme klær, kart, kompass og førstehjelpspakken. Har du med deg dette, står du rustet til å takle de fleste situasjoner som måtte oppstå.

Ikke overvurder dine egne krefter og din utholdenhet. Ha alltid respekt for fjellet.

LES OGSÅ

Desembersol over Trollheimen

For de fleste er rypejakt septemberturer etter brune ryper, selv om noen fortsetter rypejakta også senere utover høsten. Men for et fåtall er jakt på hvite vinterryper den gjeveste rypejakta.

Truger

Test av truger i alle slags forhold: Oppover og nedover, på skare og i løssnø, i flatt og bratt terreng. Vi kårer testvinner blant 20 truger. Vi har laget en guide på hvordan du velger størrelse på trugene, og finner beste truger for ditt bruk.

Jaktski

Jaktski er et viktig verktøy for vinterjegeren. Jakt på ski foregår som regel i skog, løssnø og bratte lier eller på rypefjell med skare. Jakter du med hund skal du ha jaktski uten stålkanter. Vi kårer best i test blant de nyeste fjellskiene spesielt egnet for jakt, og guider deg gjennom hvordan du velger riktig jaktski.

Tips til steder du kan jakte vinterrype

Vinterjakta på rype varer ut februar i Sør-Norge. Flere fjellstyrer slipper til jegere som ønsker seg noen flotte dager i vinterfjellet.

Rypejakt i sol og vind

Det er godt ut på vinteren og vi skriver siste uken i februar. Jeg har gledet meg både lenge og vel til denne langhelgen på vinterjakt. Rypejakt med stående fuglehunder vinterstid kan være like herlig som en fin høstdag i september.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post: