Heldig er den som bor i nærheten av et rypefjell, slik som for eksempel undertegnede. For min del trenger jeg bare en halvtime bak bilrattet etterfulgt av en ny halvtime med vertikal pesing, før jeg kan putte haglpatronene i kammeret.
Nærheten til eventyret i Vossafjella i Vestland betyr også frihet til å velge: Noen dager passer det best med ei rask morgenjakt, andre dager ei ettermiddagsjakt.
Troms og Finnmark største fjellrypefylke
I jaktsesongen 2022–2023 ble det felt 47.800 fjellryper og 109.700 liryper her i landet. Største lirypefylke var Trøndelag med 36.200 felte fugler. Flest fjellryper ble felt i Troms og Finnmark, der 13.300 fugler ble resultatet. Ifølge ssb.no var det registrert 43.880 aktive rypejegere i fjor.
Eller jeg kan velge å ligge på været til solskinnet bader nutene. Fjellrypa er jo kanskje aller lettest å komme på talefot med nettopp i finværsperioder.
Oppe på fjellet alternerer jeg mellom fire nærliggende topper, der følgende fenomen er registrert: Den ene dagen kan fjelltoppen synes som blåst for fugl, den neste dagen kan kullene sitte forholdsvis tett og kanskje med en skjær flokk.
DET FORJETTEDE LAND: Snøkanten ligger som en strek bortetter fjellsida, det forjettede land i rypejaktsammenheng.
Støkkjegerens domene
Årsak? Fuglen trekker mellom fjelltoppene. Ifølge en eldre kar og pensjonert rypejeger jeg møtte for noen år siden, kan rypeflokker på senhøsten av og til også trekke fra vidda og over Hardangerfjorden til disse fjella.
På Voss starter rypejakta i flere terreng først 1.oktober, andre terreng rundt 20.september – og noen områder har innført fredning. Rypejakt med hund er derimot forbudt, så dette er støkkjegerens domene.
RYPETRIO: Rypebukett!
Hver høst oppstår det et tidsvindu fra den første snøen legger seg rundt de høyeste fjelltoppene til dyna av snø vil dekke fjellområdet. Noen år tar fjelltoppene snøhatten på i løpet av oktober, andre år i november.
I tillegg kan snøkanten variere i høydeplanet: I løpet av natta kan snøbygene trekke snøkanten nedover fjellsida; noen dager seinere skyver mildværet kanten oppover igjen.
LUFTBÅREN: Ei rype kaster seg på vingene.
Skjellsettende opplevelse
Selv om jeg alltid bevilger meg et par jaktturer i slutten september, når temperaturene er mer behagelige, er forventningene til snøkantjakta alltid skrudd høyest.
Nå handler det om jakt på en miks av fjell- og liryper. Ja, i støkkjaktsammenheng er snøkanten det forjettede rypeland – og i tillegg får du som regel fjellet for deg selv.
Dagene er korte i mørketida, men kan til gjengjeld være opplevelsesrike. Slik som her om året, da jeg oppdaget en støkket reinflokk som kom peisende oppover fjellsida.
OVER ALL FORVENTNING: To liryper og ei fjellrype ble resultatet etter den kjappe jaktturen. Over all forventning.
Jeg la meg langflat bak en stein, fisket kamera opp fra sekken og ventet. En skjellsettende opplevelse: Dyra vinklet først unna på en armlengdes avstand.
I månedsskiftet oktober/november melder yr.no om sterk kuling med liten storm i kastene. Sterk vind regnes jo normalt ikke som topp støkkjaktforhold, men på den annen side er det heller ikke hugget i stein hvordan rypene vil oppføre seg.
Bli med på snik- og støkkjakt etter fjellryper, og få gode tips til hvordan du kan lykkes med rypejakt både før og etter det første snøfallet.
Yr treffer blink
Værmeldingen høres både spennende og luftig ut – i alle fall for noen skarve støkkjakttimer. Det er opplest og vedtatt at det er en fordel å være to på fjellrypejakt. Slik kan et større terreng dekkes, og fuglen støkkes til hverandre.
Pytt, i dag går jeg aleine.
UROLIG: Rypa strekker hals og er urolig. Like etter tar den til vingene.
Snart spiser jeg høydemeter i fjellbjørkebeltet på et beinklaket underlag som er lett å ta seg fram i. Yr.no treffer i alle fall blink:
Oppe ved snøkanten holder stormkastene regelrett på å blåse meg over ende, men det gjelder uansett å være årvåken og forberedt på å kunne hive hagla kjapt til skuldra.
Rypene kan ofte oppdages på bakken, så jeg starter snøkantjakta med å sveipe blikket over terrenget for å leite etter bevegelser eller hvitklumper. Alt mens kulingen river og sliter i skalljakka.
FINVÆR: Det er mest behagelig å jakte i finvær. Sola skinner. Snart går en liten flokk på vingene…
Moden frukt
Hvis fuglen finner på å lette medvinds, vil kulingen kaste fjærballen innover fjellet. Å treffe slike fugler er så å si umulig. Hvis fuglen derimot letter motvinds, vil saken stille seg annerledes. Da kan rypa plukkes som moden frukt.
Jeg krøker meg sammen; går sakte mot vinden langs snøkanten med hagla parat.
Vinden pisker, tårene triller. Jeg begynner å få bange anelser, men i venstre øyekrok registrerer jeg brått to ryper ta til vingene rundt 20 meter borte.
SPOR I TIDEN: Et rypespor står stemplet i snøen.
Fuglene forsøker å vinne høyde mot vinden. De står nesten stille i blåsten. Skuddet blir enkelt, og ene lirypa tumler omkull.
Noen hunder meter seinere passerer jeg et knippe rypespor som står stemplet i snøen, før en liten flokk på 10–12 fugler fordufter langt utenfor skuddhold.
Når slike situasjoner oppstår, gjelder det å undersøke området for gjenliggere.
Jeg svinger innom.
FASTLIMT: Noen fugler kan trykke steinhardt, slik som denne septemberrypa.
Falsk alarm
Ganske riktig: Ei enslig rype letter, men berger fjøra ved å kaste seg bak en stor stein i flukten.
Videre med meg. Blikket sveiper kontinuerlig terrenget.
Der. Ei rype sitter godt innenfor skuddhold, men er urolig og strekker hals. Et sikkert tegn på at den er i ferd med å kaste seg på vingene.
Jeg har ingen betenkeligheter med å skyte sittende fugl. Det er de sikreste skuddene. Fjellrypa letter i samme øyeblikk som kolben finner skuldergropa. Ett skudd, og rype nummer to kan legges i sekken.
TYPISK: Et rypehode stikker opp bak en stein. Et klassisk syn – hele høsten
– Er ikke den runde hvitklumpen inntil steinen der borte ei rype?, undrer jeg litt seinere.
Kikkerten har jeg selvfølgelig glemt igjen hjemme. Men nei, falsk alarm: Isklump.
Nå har jeg fått nok. Kulda har krøpet innenfor ull og skallbekledning. På tide å gi seg mens leiken er god.
I oktober drar vi på rypejakt med stående fuglehunder i Norges beste rypekommune, til Lierne nord i Trøndelag. Det er et område både rypejegeren og rypefalken trives i – med god grunn!
Magemål
På vei nedover fjellsida, letter forsyne meg fire liryper fra det laveste vierkrattet i snøkanten. Enda ei rype kan puttes i sekken.
Tre fugler på et par timers snøkantjakt. Det er over all forventing, og tilhører sjeldenhetene for mitt vedkommende.
Her gjelder det å ile til med å påpeke at det gjelder å ha magemål i rypefjellet. Fuglene lever under konstant press fra ulikt hold, som predasjon fra rovdyr, ulike menneskelige forstyrrelser i fjellet, klimaendringer – og jakt.
Det har i så måte sneket seg inn et visst vemod i jaktgleden. I høst ble det derfor bare en håndfull jaktturer på meg, med totalt fem ryper som resultat. På den siste turen erstattet jeg like godt hagla med kamera.
FJELLOPPLEVELSE: Her om året strøk en reinflokk forbi på armlengdes avstand.
Den artigste rypejakta
Hvis det finnes ett ord som dekker støkkjakta på fjellryper, så må det være uforutsigbarhet.
På samme dag kan noen ryper sitte som fastlimt til underlaget, mens andre fugler vil lette havkilometeren unna.
Og det er nettopp denne uforutsigbarheten som appellerer ved jaktformen. Du vil aldri bli ferdigutlært som støkkjeger, men kanskje finnes det likevel noen tommelfingerregler du kan klamre deg fast til.
Slik som å gå sakte og snike deg innpå fuglen nedenfra. Du bør også stoppe ofte for å gjøre fuglen usikker og slik få den på vingene. Fjellrypeflokker er kjent for å være svært skye og letter på drøyt føre, men flokken kan også returnere etter noen minutter og slik gi skuddsjanse.
Tar du opp fjellryper flere ganger, vil de som regel bli skjære. Slike fugler kan du med fordel få roe seg før du prøver igjen.
Selv om de fleste støkkjegere velger å stikke til fjells i september, skal du vite at den artigste rypejaktopplevelsen får du på senhøsten – i snøkanten.
Tommelfingerregler for fjellrypejakta
Sikkerhet: Jakta foregår ofte i steinurer og på sleipt underlag. Bruk solid fottøy og pass på hvor du plasserer undersåttene. Knekk hagla når du klatrer i de verste partiene. Ha med ei førstehjelpspakke, lue, votter, skjorteskift og kart og kompass (evt. GPS) i sekken. En fjellduk er heller aldri feil.
Lokalkjent: Kullene sitter på faste plasser. Jakter du i samme terreng over flere år, vil du opparbeide deg lokalkunnskap om hvor fuglen holder hus.
Stup: Hold igjen skudd hvis fuglen letter ved høye stup. Seiler ei skadeskutt rype utfor, vil den være umulig å finne igjen.
Ettersøk: Skyt på nytt mot skadeskutt fugl som løper unna. Ligger ikke fuglen der den datt, merk stedet med f.eks. sekken og leit i stadig videre sirkler. Se etter fjær og blodspor.
Skytebane: Skuddene kan bli utfordrende. Tren på skytebanen før jaktstart.
Husk: Kinnkontakten er alfa og omega. Skytteren skal se litt av sikteskinna og kornet.
Kikkert: Fjelljegerens beste hjelpemiddel.
Myteperioden: Utover høsten skifter rypa fra høstdrakt til hvit vinterdrakt. Under fjærfellingsperioden blir fuglen ofte sky og flokker seg. Slike flokker er vanskelige å komme innpå, men vær likevel obs på gjenliggere når flokken tar til vingene. Noen ganger kan fjellrypene ha flokket seg allerede ved jaktstart.
Raping: Fjellrypesteggen sitter ofte og raper mens jegeren er flere hundre meter unna.
Skoddebelte: Hvis det henger et skoddebelte rundt fjelltoppene, bør du prøve der.
Fluktadferd: Rypene vil ofte fly en kort distanse, gjerne 200–400 meter, før de slår inn. Noen fugler kan av og til fly opptil en kilometer. Enslige fugler har en tendens til å fly lengre enn fugler i kull.
Fort flyr de, vinterrypene, og vanskelig er de å treffe. Men når det endelig klaffer, kan en krithvit, vakker fjellrype i hånden være vel så mye verdt som både elg og rådyr.
Ofte har Jørn Hauglid (53) satt strek før jakt ble slakt, vendt ryggen til late godværsryper, og ruslet i ny retning. Vi ble med den erfarne rypejegeren på riflejakt etter rype.
Hvor galt kan det gå når to fjellvante Tromsø-væringer skal på rypejakt på flate Hardangervidda? Kloke av skade gir vi deg tipsene du trenger for å lykkes.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
