Ville du ha betalt millioner for å jakte? Det er nemlig realiteten hvis du vil ha tilgang på Norges mest ekslusive rypeterreng. Nylig ble det klart at noen vil betale hele 4,25 millioner kroner for fem års jaktrett på Mastukåsen jaktfelt i Dalsbygda.
Det var resultatet av en heftig budkrig blant jegere, hvor startprisen var satt til 300.000 kroner per år. For en drøy uke siden avsluttet budrunden på siste av totalt åtte jaktfelt i det som er Therese Johaugs hjembygd.
Mer enn doblet inntektene fra forrige runde
Leder i Dalsbygda Jaktlag, Roar Eckermann, merker at interessen for eksklusiv rypejakt er skyhøy.
– Mastukåsen gikk for 850.000 kroner per år, og ble dermed det dyreste. Der er vårt mest berømte jaktfelt, så jeg er egentlig ikke overrasket, forteller han. Jevnt over var det stor interesse på jaktfeltene under budrundene.
Ved normale tilstander blir kvoten i Mastukåsen satt til 150 ryper per år. Omregnet tilsvarer det en stykkpris på smått absurde 5666 kroner per rype de neste fem årene.
Er dette Norges dyreste rypeterreng?
– Absolutt ikke. Det gikk rypeterreng i nabobygda Vingelen i fjor for nærmere det dobbelte av vårt dyreste felt, legger han til.
Høy anerkjennelse for god rypeforvaltning, med stabilt god tilgang på ryper år etter år, er med på å gjøre det svært attraktivt for rypejegere. Så mye at inntektene gikk rett til værs samlet sett for Dalsbygda Jaktlag.
– Jeg har et sterkt inntrykk av at det ikke er selve rypejakta som isolert sett er et fenomen folk betaler penger for, men opplevelsen totalt sett, forklarer Eckermann.
– Det store bildet er at det er økt betalingsvilje for eksklusiv og god rypejakt, det er det ingen tvil om. I denne runden har vi mer en doblet inntekten i forhold til forrige runde for fem år siden, forteller han.
LES OGSÅ: Alt om jegerprøven
Bekymret over utviklingen
Informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Espen Farstad, er bekymret over utviklingen, men viser til at det er grunneiers rett å forvalte etter egne vurderinger.
– Vi har et grunnfjell i Norge rundt dette med forvaltning i natur og høsting av naturen. Hvis vi gjør dette til en lekegrind for noen få, så risikerer vi å rokke med samfunnsaksepten for det vi driver med, forklarer Farstad.
Han presiserer at NJFF ikke går i strupen på enkeltgrunneiere, og legger til at man må erkjenne at det er et åpent marked.
Det er mindre ryper enn tidligere i tillegg til færre områder det kan jaktes rype på. Dette gir økt press på de beste områdene.
– Vi ser en tendens nå til at det viltet som er en knapphetsgode, etterhvert prises urimelig høyt, i forhold til den tradisjonen vi er vant til, legger Farstad til.
Til inntekt for lokalsamfunnet
Selv om høye priser skaper bekymringer, er det sterkt forankret i Dalsbygda Jaktlag at inntektene skal gå lokalsamfunnet til gode.
Hva går inntektene til?
– Inntektene har alltid gått til bygdas beste. Vi har en søknadsbasert ordning, og behandler forespørsler ut ifra hva de lokale mener er behovet, sier Roar Eckermann.
Blant annet har vedlikehold av bygdas mange seterveier vært prioritert.
Dalsbygda Jaktlag legger samtidig stor vekt på viktigheten av å kunne tilby jakt til alle, og har derfor jaktfelt til normale priser, hvor jegere kan kjøpe dagskort eller ukeskort.
– Vi ønsker på ingen måte å ekskludere denne store andelen jegere, og har derfor et veldig godt tilbud til helt vanlige jegere. Hos oss skal alle være velkomne til å jakte, avslutter han.
Lidenskap eller galskap?
De mest eksklusive terrengene er kjent for å mildt sagt koste skjorta å jakte i, men som til gjengjeld gir tilgang til uberørt natur med mye ryper.
Det kalles gjerne for rypejakt på åremålsleie, som går ut på at jegere byr på auksjoner, hvor grunneier setter en minstepris- så er det opp til jegere hvor sluttsummen havner. Kontrakten gjelder ofte for fem år av gangen.
Det er mange regler og begrensninger jegerne må forplikte seg til. Blant annet er det som regel fastsatte årskvoter på ryper og et gitt antall våpen som kan brukes samtidig.
Stadig nye inngrep i naturen gjør at tilgangen på uforstyrret natur har blitt radikalt dårligere de siste årene. På samme tid har det heller aldri vært mer ettertraktet.
De ypperste terrengene i Vingelen og Dalsbygda har bedre grunnlag enn de fleste for å kunne skilte med garanti for rypefangst, for her kan man vise til stabile og gode rypebestander, tilnærmet år etter år.
HAGLEGUIDE: Dette er forskjellen på dyr og billig hagle
Lignende tendenser
Dyre jaktterreng er det også andre steder i landet. Også på Hardangervidda finner man rypeterreng som er blant de dyreste i landet.
Halne sameie ved leder Stein Verpe, bekrefte at interessen har økt rundt rypejakta.
– Vi har merket at folk er villige til å betale mer for eksklusiv rypejakt, men det er vanskelig å si hva det skyldes, forteller Verpe.
Årets anbudskonkurranse er såpass fersk at han ikke vil gå ut med nøyaktige tall, men også her gikk budene over minstepris.
Attraktivt for rypejegere
Jakob Trøan er daglig leder i Nord-Østerdal utmarkstjenester, og hadde blant annet ansvaret da Vingelen Sameie i fjor leide ut sine rypeterreng.
Hvorfor er jakta i Vingelen så ettertraktet?
– Årsaken til at de dyreste rypeterrengene ligger her, er en kombinasjon av gode rypebestander, god timing, profesjonelle budrunder, godt vertskap og langsiktighet. Dette spiller en stor rolle når terreng skal på auksjon, forteller Trøan.
Det har vært leid ut jakt eksklusivt i Norge i minst 150 år, så en kan derfor ikke si at det er et nytt fenomen. Likevel er det blitt mer blest rundt det de siste årene ved at auksjonene gradvis har foregått mer og mer digitalt.
– Jeg har inntrykket av at antall eksklusive utleiere er stabilt, men at det er større fokus hos utleiere å få mer ut av det, sier han.
Er det en økende interesse for slik type jakt?
– Jeg tror ikke det er så mange flere nå enn før, men selvsagt er det noen som ser verdien av å ha sitt eget jaktterreng, legger Trøan til.
Største forskjell i hans øyne er betalingsevnen.
– Den er mye større i dag enn for 10-20 år siden, noe sluttsummene vitner om, forklarer han.
LES OGSÅ: Bør du velge lett eller tung rifle?
Flere grunneiere på banen
Ødelegger eksklusiv rypejakt for den "vanlige" rypejegeren?
– Ved å sette en verdi på jakta så vil det også være flere grunneiere som vil se verdien i å organisere seg slik at de enten kan leie ut eller selge kort, som kan ha positive ringvirkninger for at det blir bedre tilrettelagt hos andre.
Han mener derfor at det heller blir lettere for den jevne jeger å komme seg ut på jakt, og legger til:
– Med mer penger til grunneierne som leier ut jakt så vil det bli mer fokus på god forvaltning og det å ta vare på arealene. En kan trygt si at norsk rypeforvaltning har en del å gå på, legger Trøan til.
På hvilken måte da?
– Forvaltningen baserer seg kun på data fra takseringer med fuglehund. Om hundene finner fugl avhenger ikke bare av fugletettheten, men også vitringsforhold og hundens viltfinnerevne, forklarer han.
Etter Trøans oppfatning er dette såpass usikre faktorer at det kan stilles spørsmål til hvordan forvaltningen praktiseres.
Han savner bedre metoder, og legger til at fangstrapportering fordelt på ung- og voksen fugl er lite brukt.
– Det brukes omtrent ikke offentlige midler på småviltforvaltning i Norge. Arealbruk og ferdsel i forhold til rypebestandene har heller ikke vært i fokus, avslutter han.
Hvem som sikret seg jaktretten i Mastukåsen- og hva de andre jaktfeltene ble leid ut for, er foreløpig ukjent. Dalsbygda Jaktlag ønsker ikke å gå ut med denne informasjonen.
