10. september starter rypejakta. Fra i dag og de nærmeste dagene framover drar 50 000 rypejegere ut i fjellet.
– Norge er i front på å måle reelle tall for rypeproduksjon og avskyting under jakta. Det gir et unikt grunnlag for ei sikrere regulering av jakta, sier Statskogs fagsjef for jakt og fiske, Jo Inge Breisjøberget.
Statskogs forvaltningsmodell hviler på Breisjøberget egen doktorgrad innen rypeforvaltning. Han har hatt flere internasjonale forskere på besøk som ønsker å lære mer om Statskogs forvaltning.
Innsyn og tillit
I år viser tellingene at rypejakt kan tillates på store deler av Statskogs jaktområder i Norge. Områder i indre Troms har vært stengt i flere år, men åpnes nå igjen. Enkelte områder i ytre Troms stenges fordi bestanden ikke tåler jakt, slik som på Senja.
– Vår nye rypeweb skal gjøre det enkelt for alle å vite hvorfor vi både åpner og stenger for jakt. Dette håper vi kan styrke tilliten til bærekraftig viltforvaltning ytterligere, sier Breisjøberget.
Presentasjon av modellen på internasjonale kongresser vekker også oppsikt.
– Vi har tatt store steg de siste årene for å skaffe kunnskap om ryper og rypejakt. Det ser ut til at vi viser vei for resten av verden, sier Breisjøberget.
Norge tar ledertrøya
Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for jaktbart vilt. Statssekretær Widar Skogan ser på Statskogs arbeid som viktig for å løfte den norske forvaltningen.
– Jeg er imponert over Statskogs forvaltning av rypebestanden, og at verden nå ser til Norge for å skaffe seg bedre kunnskap. Det er viktig og riktig at Norge tar denne ledertrøya, sier Skogan.
Fersk jeger
Også Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) heier fram forskning og kunnskap.
– Vi ønsker at både vi og våre etterkommere skal få nyte godt av de fantastiske ressursene som norsk natur byr på. Derfor er vi svært tilfredse med at Statskog følger oppfordringen vår om å være et lokomotiv i kunnskapsutviklingen for bærekraftig forvaltning, sier generalsekretær Eldar Berli i NJFF.
Tall om rypa
I jaktåret 2020-2021 ble det felt 176 500 ryper fordelt på 48 500 jegere (tall fra SSB). Norges tre største rypefylker er Trøndelag, Innlandet og Troms og Finnmark.
Fylkesvis fangstfordeling i jaktåret 2020-2021:
Liryper | Fjellryper | SUM | |
Trøndelag - Trööndelage | 45 100 | 10 100 | 55 200 |
Innlandet | 24 000 | 4 700 | 28 700 |
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku | 18 500 | 10 000 | 28 500 |
Nordland - Nordlánnda | 12 600 | 7 400 | 20 000 |
Viken | 10 200 | 2 600 | 12 800 |
Vestland | 4 800 | 6 700 | 11 500 |
Agder | 5 200 | 2 100 | 7 300 |
Vestfold og Telemark | 4 100 | 1 800 | 5 900 |
Møre og Romsdal | 1 500 | 3 000 | 4 500 |
Rogaland | 700 | 1 300 | 2 000 |
Oslo | - | - |
Rypa og rødlista
Det har over tid vært en nedgang i rypebestand og antall felte ryper, noe som har ført rypa inn på rødlista. Nedgangen har nå flatet ut, noe som kan lede til at rypa tas ut av rødlista igjen.
Slik er utviklingen av felte ryper siste ti år:
Jaktsesong | Lirype | Fjellrype | SUM |
2011-2012 | 150 350 | 78 650 | 229 000 |
2012-2013 | 77 500 | 42 400 | 119 900 |
2013-2014 | 99 850 | 51 700 | 151 550 |
2014-2015 | 140 000 | 82 450 | 222 450 |
2015-2016 | 111 450 | 63 500 | 174 950 |
2016-2017 | 118 100 | 63 800 | 181 900 |
2017-2018 | 107 200 | 59 600 | 166 800 |
2018-2019 | 124 000 | 57 900 | 181 900 |
2019-2020 | 104 200 | 45 100 | 149 300 |
2020-2021 | 126 800 | 49 700 | 176 500 |
Ulike utfordringer
Utfordringene for rypa er ulik i de forskjellige verdensdelene. I deler av Asia er for eksempel tyvjakt for matauk et stort problem. I USA er det mest fokus på hvordan leveområdene for ulike arter påvirkes over tid. I Europa og spesielt Skandinavia, forklares bestandssvingninger langt mer ut fra hvordan rovvilt påvirker bestandene.
Det siste tiåret har Statskog økt innsatsen mye innenfor taksering. Mer enn 1800 kilometer takseringslinjer gås nå for å estimere bestandene av rype og skogsfugl før hver sesong. Samtidig samarbeider Statskog med jegerne om fangstrapportering i store jaktområder, noe som er unikt: I andre deler av verden brukes stort sett få og begrensede takseringer og spørreundersøkelser, noe som gjør forvaltningsgrunnlaget mer usikkert.
Nå tilgjengeliggjør statsforetaket forvaltningsmodellen sin på nett gjennom statskog.no/rypeforvaltning, der du sjøl kan teste om det bør jaktes eller ikke. Modellen er kvalitetssikret av landets fremste rypeforskere.