Veteranene i Trollheimen er som alltid optimster. I fjor hadde de en dagskvote på to ryper pr. jeger. I år er det satt en kvote på åtte fugl pr. jaktkort for hele sesongen, og et begrenset antall jaktkort. Etter at årets kvote for rypejakta var bestemt har Ragnar, som fortsatt titulerer seg som ”storviltjeger”, meddelt sine jaktkamerater at han har et problem, et betydelig problem.
Hva skal han gjøre andre dagen i rypejakta? For denne totalkvoten på åtte fugl skyter han selvfølgelig første jaktdag. Kanskje han må fiske andre jaktdag? Slik er mobbinga i gang lenge før jakta. Og det mobbes tilbake etter beste evne, men ingenting biter på ”storviltjegeren”. Han skal skyte sin kvote første jaktdag.
TITTELSKIFTE
Kvelden før jakta samles gjengen på hytta. De er selvfølgelig like unge og like ivrige som den gang de var på trykk for 12 år siden. Og bladet med artikkelen er godt bevart i hytta. Siden den gang har to av karene skiftet tittel, og er nå pensjonister. Det sies at motoreffekten i beina har gått litt ned i de bratteste delene av rypeterrenget, men det er ikke helt avklart om dette har med alder å gjøre, eller om det skyldes feil treningsprogram.
Men med børsa i neven og ryper i blikket går nok motbakkene greit også i år. Det påstås at det har vært forhandlinger om kvoter og ”storviltjegeren” har antydet at han skal ut i to tida i natt og skyte ryper i måneskinn.
Erik er mer nøktern, - æ kan ikkje skjyt mer enn tre rypa i mårra, for æ ska værra her tre daga. Og så er det spørsmål om hvem fotografen skal være med? Det antydes at Øien, som tituleres ”småviltjeger” skyter elegante dubleer! - Ja, sier ”storviltjegeren”, - og det irritera meg! Nei, du må vara me Rune, han e stødig rypjeger! Men så er det bare det, at alle veit at rundt Ragnar skjer det alltid noe.
DEBUTANTEN
Uten at jegerne ante noe har ei jente kommet til hytta. Guro, 17 år og mediastudent, hun har ei fotooppgave på skolen som hun har tenkt å gjøre disse dagene i fjellet. Selvfølgelig får 17-åringen være med på jakt. Ragnar er veldig dyktig til å inkludere de unge. Guro har ikke vært med på rypejakt før, men har vært med i fjellheimen her siden hun var en neve stor, og hun har satt seg i respekt hos disse karene for lenge siden som en tålmodig ørretfisker. -Men i mårgå skal ho få sjå rypjakt ja!
Neste morgen gjør jegerne seg klare for jakt. Jeg har bestemt meg for å følge Ragnar og Guro blir med oss. Jegerne sprer seg ut fra hytta og går i god avstand til hverandre. Det er en fin og mild høstmorgen. Overskyet og svak bris. Fint jaktvær.
Det går ikke lenge før Ragnar gjør tegn og peker. Og der sitter det ryper i lyngen. I kamerasøkeren ser jeg tre, men skuddholdet er i lengste laget, ”storviltjegeren” venter. Så letter fuglene og kommer skrått nærmere. Da smeller det og ei rype tumler død i bakken. Årets første rype. Ennå har vi ikke hørt skudd fra de andre. Ragnar ber Guro hente rypa, og den lettbeinte jenta spretter oppover bergrabbene og plukker opp fuglen og overleverer til ”storviltjegeren” som skryter av fin apportering og er i perlehumør. En veldig fin start på dagen og jakta.
Det går ikke lenge før Ragnar peker igjen. – E d ryp, visker han. Men det ser ut som stein, men så får steinen hode og hals, det er ingen tvil lenger, det er skarvryp! Noen forsiktige skritt nærmere og skuddet går. Fjørsky i lufta med det samme fuglen trillet utfor steinen og blir borte. Ragnar gjør tegn til Guro om å hente rypa. Og ”storviltjegeren” får en ny fugl overlevert. Dette går jo over all forventning, og fortsatt ingen smell fra jaktkameratene.
I fjor var det dagskvote på to ryper, hadde det vært slik i år måtte ”storviltjegeren” avsluttet jaktdagen allerede nå i morgentimene.
Utover formiddagstimene fortsetter jaktlykken. En gang er det Guro som ser ei rype som svinger utfor en bakkekam, og sier fra til Ragnar. ”Storviltjegeren” snur og går der rypa forsvant. Plutselig letter fuglen skrått bak jegeren, men et lynraskt fluktskudd sender rypa i bakken. Noen ting er fortsatt som de var i unge år, Ragnar har alltid vært lynrask med børsa.
JERV-TREFF
Plutselig smeller det i fjellsida lenger øst. Der er ”småviltjegeren”. Ser han på en bakkekam langt der borte, og der flyr det ryper. Tru om han fikk noen?
Ragnar fortsetter høyere oppover bergrabbene. Plutselig sier han, - Sjå jerven! Det svarte dyret bykser over et berg framfor oss. Lenger framme kommer den tilsyne igjen over en fjellrabb. En ny opplevelse både for Ragnar og Guro, ingen av de har møtt jerv i fjellet før.
Nå vil Ragnar ha pause. Termos og niste kommer fram. Det er tid til å nyte dagen og fjellet. Her er ikke stress. Han skryter av Guro, og sier at ho er mye lettere å dressere enn noen fuglehund. Han lurer på om ho har fått med seg alle tomhylsene? Hvor mange skudd har han brukt? Tomhylser skal ikke ligg i fjellet. De skal plukkes opp og tas med. Automatisk utkaster er no dritt.
Lenger oppe møter vi både Rune og Erik. ”Småviltjegeren” har hatt en kjempeopplevelse som langt overgår rypejakta, han har også sett jerven. Han har møtt jerv i andre fjellområder tidligere, men trass i at han har jaktet mye her i Trollheimen er det første gang han møter jerv her. Fikk se den på et par hundre meters hold når den kom oppover fjellsida. Ryper? Ja, han har og skutt ryper. Rune har også rype i sekken, men har ikke fått mange sjanser ennå.
DAGENS TRIPPEL
Jegerne fortsetter i hver sin retning. Plutselig kommer tre ryper i stor fart lavt over oss, men disse klarer å passere ”storviltjegeren” uten at fjøra fyker og fugl stuper i bakken. Høyere oppi fjellsida setter de seg i ura. Nesten samtidig kommer er liten rypeflokk over bergrabbene og setter seg lenger borte. Disse går Rune imot.
Ragnar fortsetter opp mot de tre, og med det samme han kikker over en steinkant smeller det. Men bare ett skudd denne gang. Han så to ryper nær hverandre i ura, og skjøt for å få begge. Venter at den tredje skal lette et eller annet sted her. Men ingen fugl letter. Da ber han Guro gå fram, - sjå om det ligg to ryper der, sier han. Når jenta kommer opp i ura der han skjøt, plukker 17-åringen opp tre ryper! Tre på et skudd! Når ”storviltjegeren” legger disse i sekken har han sju fjellryper. Ragnar har bare en fugl igjen av årets kvote etter noen timers formiddagsjakt.
-Der kan sitt skogryp nedover mot hytta, og da må e ha kvote igjen, sier han og begynner å gå nedover fjellsida. Men denne dagen er det ingen skogrype som letter fra kjerra og Ragnar avslutter med sju ryper og er fornøyd med årets småviltjakt. Så pusser han børsa og pakker den ned. Bare ei rype igjen på kvoten er ikke noe å bry seg med. En ”storviltjeger” går ikke til fjells for å skyte ei rype!
KVOTEHJELP?
Det er ennå lenge igjen av dagen, så plutselig snur været. Det østlige draget har snudd til vest. Så kommer noen skoddedotter tilsyne langs fjellet. Og nå går det fort, skodda kommer tett som graut. Nytter ikke å jakte i slike forhold. Ut på dagen kommer Rune og Erik. Begge har tre fjellryper og ingen er misfornøyd med det.
Men hvorfor er det alltid Ragnar som har slik utrolig flaks? Utover kvelden blir Ragnar mobbet for at han har medhjelpere til å finne fugl og peke på rypa for han. Det er bare å løfte børsa og skyte. Og så har han til og med hjelp til å apportere rypa!
Men Ragnar biter igjen som vanlig, - Guro skulle også hatt kvote, så kunne han skutt den kvoten også! Det nytter aldri, Ragnar svarer for seg uansett, og han tilbyr Guro å bli med på jakt senere også. Han sier det slik, - Ikkje bære for å apporter ryp å plokk tomhylså, e begynna å bli gammel, så e treng hjelp te å rekten ryp å held styr på kvotin, for formann i Jeger å Fisk e så streng!
Rune og Erik kan glede seg til flere dager i rypefjellet, men Ragnar må nok nøye seg med fiske. Men uansett, fri avskyting eller kvote, disse karene gledet seg over rypejakta hele året uansett resultat, og har mye moro av det!
FORMANNENS KOMMENTAR.
Det er Surnadal Jeger og Fisk som leier og administrerer terrenget. Formann Bård Andreassen sier det slik: han mener det er viktig at det finnes et jakttilbud for medlemmene. Men de siste åra har rypebestanden vert særdeles lav. Da er det greit med kvoter og begrensninger.
Hva som er riktig måte å begrense uttaket kan alltid diskuteres. Dagskvoter eller totalkvoter, og antall jegere. Men som forvalter av terrenget er det riktig å sette et tak.
I år ble det satt en totalkvote på åtte fugl pr. jaktkort for hele sesongen. Ut i jakta viser det seg at det er oppgang i fjellrypebestanden, og foreningen får tilbakemeldinger som er litt bedre enn forventa. Hva kvoter og begrensninger som blir i kommende år vil bli vurdert i forhold til bestandsutvikling.
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i januar 2017.
