Guide: Her finner du rypa etter første snøfall

Fjellrypa og lirypa møtes

Høsten kan føles nådeløst kort, og i nord har vi som kjent den fine dagen i året med høst, før vinteren banker på døra. Vel, det er nok ikke helt sant, men høsten er likevel kort. Rypene rekker ikke engang å stelle i stand fjærdrakta, før melisdrysset ligger over fjellet.

Men er det noen som er godt rustet mot å time dette bra, så er det rypene.

De vet nok at den første snøen ikke er en garanti for en sammenhengende vinter, og så er det slik at rypa skifter fjærdrakt mest, om ikke utelukkende, av mengde dagslys. Men hvordan påvirker den første snøen disse fuglene?

Allerede et par uker ut i jakta kan snø være faktumet. Og da kan du som jeger oppleve at tidligere hardt trykkende ryper "plutselig" blir veldig lett på vingene. Kullene samler seg til større flokker, og kan gjøre det vanskelig å komme på skuddhold. Lirypene får med ett en trang til oppsøke fjellrypelandet, og trykker ofte dårligst av begge artene.

Fjellrypa trekker ofte lengre ned fra toppene, og det kan noen ganger virke som at fjellrypa og lirypa møtes på halvveien, og sitter samlet. Fuglene kommer mer fram i terrenget og det skal mer til å gå forbi fugl. Man kan oppleve at det plutselig blir mer liv i rypefjellet. Og da er det fint å være rypejeger, selv om det til tider er frustrerende og vanskelig å lykkes med fugl i sekken.

Fordeler og ulemper

Hva er da fordelene med å jakte når snøen har kommet? Det mest åpenbare er muligheter for å se etter spor. Det er en kjempefordel, da det gir deg en pekepinn på om du beveger deg i riktig område. Det er også lettere å være mer påskrudd og klar, da man ofte kan se ferske spor før fuglen flyr opp. Ikke minst er det først nå kikkerten kommer til sin fulle rett, og bør brukes flittig til å speide etter konturene som minner om en rype.

Er det noen ulemper? Den første snøen kan bety at sesongen får en midlertidig stopp, eller i verste fall er over, om ditt jaktterreng består av store steinurer og bratte fjellsider. Man skal være veldig forsiktig når snøen ligger i fjellterreng i tiden før det blir skiføre- og etter for den saks skyld.

Det kan også bli et såkalt "knekkebrødføre", hvis det har vært våt snø som fryser. Da er det omtrent umulig å bevege seg uten å lage masse bråk, som gjør det vanskelig å få skuddsjanser.

Rypejakt etter første snøfall

Så var den første snøen kommet i fjellet. Nå var det bare å pakke jaktsekken, med en god matpakke, noe varmt å drikke og gode klær. Lunsjen skal nytes, selv om fjellet i dag vil by på kaldere omgivelser. 

Nå venter en god time med jevn stigning. Og som vanlig starter jeg med for mye klær. Klamt undertøy er sjelden å foretrekke, for selv om det er lunt i bjørkelia, kommer kaldtrekken tvert når tregrensa er passert og tempoet går ned. Da er det greit å ha med en ekstra ulltrøye å bytte om når jaktterrenget starter.

Beina går på autopilot til jeg runder de første toppene. Foran meg er det snø, store steinurer, flatt, og lite le for vinden. Snøen som kom for få dager siden, ligger urørt bortover steinørkenen.

Sola har klatret på himmelen og varmer såpass at snøgrensa trekker seg sammen etterhvert som dagen går. Den kalde høstlufta skjærer likevel gjennom solvarmen. Da jeg etter en halvtimes formålsløs trasking kobler meg på igjen, får jeg lagt en ny plan: jeg må lavere.

I et stort dalføre omgitt av bratte fjellskrenter, lurer jeg meg varsomt ned i sikk-sakk. Selv om vi fortsatt skriver september, kan en polert issvull gjemme seg hvor som helst under snølaget, eller et tildekket hull i bakken, som er ensbetydende med knall og fall når foten tråkker ned.

Og – der – får jeg brått øye på noe i snøen: Ei rype har lagt igjen sine avtrykk i en perlerad. Med ett er jeg fullstendig påskrudd, pulsen stiger og børsa er klar. 

Jeg trår forsiktig i den kramme snøen. Men etter et titalls meter ender sporet med merker av to vingeslag i snøen. Falsk alarm. 

Den første flokken

Jeg søker lengre ned i dalsøkket. Ett spor blir til to, to blir til fire og plutselig havner jeg midt i et område som er helt nedtråkket av ryper. Like etter kaster den første flokken med hvite vinger seg ut fra ei berghylle. Minst tjue fugler, etterfulgt av et par etternølere – alle langt utenfor haglehold.

Jeg søker opp mot berghylla i håp om flere gjensittere. Da ville jaktopplevelsen blitt komplett. Men forholdene har gjort rypa vanskeligere å lure seg innpå. Kullene har slått seg sammen til større flokker, med taktisk utplasserte vaktstegger som holder et skarpt øye med jegeren.

Likevel har jeg funnet høydedraget for i dag. Nå følger jeg fokusert skråningene foran meg. Et inderlig håp brenner etter å feste blikket på noe som beveger seg i den lette nysnøen.

Skuldrene senkes

Det blir riktignok ikke synet, men hørselen som avslører neste flokk: En løsmunnet stegg raper fra neste rygg. Et par sekunder senere har jeg blinket ut området som jeg antar lyden må komme fra. 

Ikke lenge etter stikker jeg hodet opp over neste kant, og ser et rypehode poppe opp og følge meg vaktsomt halvveis skjult bak en stein. Fuglen er tydelig nervøs, strekker halsen, og tar noen kjappe steg. 

Hagla er for lengst plantet i skulderen. På 20 meter fyres 7’er-patronen av – og brått letter en hel flokk ut av ingenting.

Fjellet lever plutselig av vingeslag fra fugl som kaster seg ut fra skråningen. Stegger kakler advarende til hverandre. Børsa finner ei ny rype i ytterkanten, men sterkt påvirket av tenning fra første felling, blir det bare et solid hull i lufta.

Jeg fikler opp kikkerten og får festet blikket på flokken idet de brekker over neste fjellknaus: Jo, de siste fuglene ser ut til å ta noen bremsende slag med vingene, så da vet jeg hvor kursen går videre.

Rypa pakkes pent ned i rypenettet. Det føles godt å ha den første fuglen i sekken: Da vet jeg at jeg ikke kommer tomhendt hjem. Det er på ingen måte gitt, spesielt når terrenget virker tomt helt til du finner akkurat den slukta eller elvedalen der flokken holder til. Da kan det brått føles som at du befinner deg i en hønsegård, med ryper på alle kanter. 

Når fjellet løsnet

For meg som er glad i å jage høydemeter etter fjellrypa, undervurderer jeg ofte det å bruke nok tid lavt i terrenget. Gjerne i det partiet som ligger rett over tregrensa. Jeg husker spesielt en tur som jeg hadde med en jaktkompis i flott terreng: 

Snøen hadde trukket seg tilbake etter det første snøværet og hadde smeltet helt bort. Vi gikk på fjelltoppene i tro på at rypene kanskje hadde samlet seg på noen gjenværende snøflekker, men vi så ikke fjæra. Fjellet så fullstendig forlatt ut. 

Etter flere timer stusset vi over hvorfor det var så lite liv i sluktene som tidligere hadde huset kull etter kull. En god lunsjpause med et par kopper kakao senere, fastslo vi en ny plan: Vi vendte nesa nedover og havnet i de øverste fjellbjørkene. 

På flere hundre meters hold mente jaktkompisen at det var ryper i sikte. Jeg avblåste det med at det måtte være rester fra snøfallet. Ikke før jeg hadde fått sagt det, så løsnet hele fjellsida:

Det må ha vært over to hundre ryper. Et syn jeg aldri glemmer. Elegant svevde flokken innover dalen og ble borte, mens vi ble stående og måpe med kronisk hakeslepp. Oppgiret småsprang vi bortover med børsa i posisjon, på jakt etter gjenliggere. Vi kom etterhvert dit der flokken satt. I det vi stoppet opp hørte jeg et umiskjennelig sus komme med vinden. Jeg rakk bare et kort varselrop, før hele den enorme rypeflokken kom i retur rett over hodene våre. 

Ja, det ble løsnet noen overopphetede skudd, og det ble skutt mange fine hull i lufta den dagen. Vi klarte likevel å få et par ryper hver i sekken, men la oss ikke nevne hvor mange skudd som måtte til for å få til dette. Vi var likevel helt målløse da dagen var omme. Opplevelsen av å se noe slikt, var i seg selv nok til å fylle sekken til randen.

Høstfjellet har mye å vise fram, også etter den første snøen har lagt seg. Kommer vinteren for fullt? Smelter snøen og legger til rette for flekkjakt? Får man se de store flokkene? Det er mye å oppleve, så pakk sekken og dra på seinhøstjakt.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Slik lykkes du med støkkjakt på rype

10. september kunne ikke komme raskt nok i år, akkurat som i fjor. Bli med på støkkjakt i ukjent rypeterreng, få med deg jakthistorien og rådene for å lykkes med støkkjakta på fjellets fugl.

Kontroll av rypejegere: – To vil bli vurdert anmeldt

Den første uken av rypejakta er over, og tusenvis av jegere har vært på jakt i skog og fjell over hele landet. I Finnmark har det vært gjennomført kontroll under åpningen.

Slik lykkes du med støkkjakt på skogsfugl

Man kan spørre seg hvem som støkkes mest av jeger og vilt når fem kilo fjærkledd helikopter tar løs i lyngen. Her er JEGERs 7 beste tips for bedre støkkjakt.

Jaktstøvler

Test av over 40 jaktstøvler: Jaktstøvler skal sitte godt på foten og gi god støtte, særlig om du bærer tungt. JEGER tester jaktstøvler med høye og korte skaft, gummistøvler, neoprenstøvler, vinterstøvler, damemodeller og lette jaktstøvler.