Gode tips til høstjakt på rype

Hunden vrenger brått til høyre og runder noen krattvokste, rufsete granbusker for å hente bedre vind. Brått sakker hun farta og siger fram mot et lite berghufs hvor det står en krans av likesinnet og forkrøplet trevirke tett innunder grunnfjellet.

– Rooolig, formaner Olav med tydelig, bestemt stemme, – vent på oss!

Men så er det akkurat den vanskelige balansegangen da, med nettopp hvor nærme Vinja kan gå før lette senhøst-fugler tar til vingene! Den urutinerte unghunden har ennå ikke helt har klart å finne fram til fasiten for sitt jegervirke.

Men i motsetning til de to-tre rypene som satt oppe på toppen og tok til vingene allerede idet vi kom innpå om lag 50 meters avstand, trykker disse fuglene betydelig bedre.

Les også vår guide til rypejakt og om riflejakt etter rype

Knallstart

Olav siger ned og kommer seg bak Vinja for å støtte henne, samt bedre kunne kontrollere hunden hvis det ser ut til å sprekke nok en gang. Jeg kaster av meg sekken for at ikke sekkereima skal forstyrre anlegget for hagla. Lyden av sekken som deiser ned i lyngen, er nok til at hunden løser ut.

Vinja reiser så det er en sann fryd! Det bruser av et titalls vingepar i retning Sølandsfjellet. Jeg fokuserer på to som letter rett nedenfor, feier igjennom den til venstre og lar haglskura i kaliber 20 gå.

Resultatet er en sky av snøhvite fjær og fuglen deiser i bakken, før haglsvingen fortsetter og neste rype får samme behandling. 

I øyekroken registrerer jeg at også Olav brenner av et skudd eller to, samtidig som han roper: – Siiitttt, Vinja! SITT!!

Et par-tre liknende kommandoer i til dels skarpere ordelag, og Vinja deiser rumpa i bakken så myrspruten står.

– Flink jente, belønner Olav den unge tispa, før hun får neste kommando: – Apport! Apport, Vinja! 

Uten å nøle griper unghunden forsiktig fuglen som fremdeles flakser med vingene og jogger opp til Olav for avlevering.

Godordene overøser hunden i det hun noe motvillig gir fra seg den nyskutte rypa. Deretter følger ny apportordre, før Vinja også henter neste fugl.

LES OGSÅ: Test av hagler

Viktig å roe ned

Beruselsen er god og viktig å føle på, for både hund og jeger. Den er jo essensen av det vi søker i jakta. Like fullt er det viktig å roe ned en i overkant ivrig unghund etter en slik sansesprengende opplevelse med fugl i hopetall, skuddsmell mellom ruvende fjell og fortsatt varme fugler å smake på.

Men også jegere har godt av en liten pust i bakken, både fordi Sølandsfjellet er pulsbringende nok i seg selv, og ja – det er ennå forrykende artig med store rypekull og heite bikkjer! Vi konkluderer like gjerne at det er tid for en matbit og en kaffesup, nykokt sådan på svartkjele over knitrende fjellseige grankvister.

Naturlig nok går praten omkring Vinjas videre utvikling og hva som bør strammes inn for å få en mer kontrollerbar og topp brukbar jakthund.

At hun har det i seg, er det ingen tvil om! Hvis hun bare knekker koden for hvor nær hun KAN gå, samt klarer å vente på reisingsordre, så må dette bli bra.

«Beruselsen er god og viktig å føle på, for både hund og jeger. Den er jo essensen av det vi søker i jakta.»
Les om Rune Pedersen som  tar med seg jakthunden på fjellrypejakt

Råd om ryper

Etter hvert som jegerne blir kjente i terrenget, vil det være langt enklere å finne ut hvor rypene velger å være til de forskjellige tider av høsten og under varierende værforhold. 

Som oftest er det generelle tegn å ta hensyn til, men det er en rekke variable faktorer som er med på å styre fjellfuglenes atferd fra dag til dag, fra måned til måned:

I begynnelsen av jakta er rypekullene stort sett ganske stedegne. Selv om de støkkes, søker de relativt raskt tilbake til det samme området. Men utover høsten blir de gradvis mindre knyttet til stedet de har oppholdt seg store deler av sommeren.

Samtidig er det også større fare for at gjentatte forstyrrelser får dem til å forlate området «for godt». Likevel vet erfarne rypejegere at rypa er en utpreget individualist og derfor kan reagere svært forskjellig på ytre påvirkninger. Slik sett er det totalt sett omtrent umulig å lage noen fullstendig fasit over rypas oppførsel.

Imidlertid er det to moment som bestandig vil påvirke rypas valg: Tilgang til skjul og næring. Jo tørrere sommeren har vært, jo større er sjansen til å finne rypekullene forholdsvis samlet i tilknytning til vegetasjonsrike, fuktige områder.

Og motsatt, hvis sommeren har vært uvanlig fuktig, er det overveiende sannsynlig at rypekullene finnes høyere opp i lendet, eksempelvis på tørre moserabber med innslag av vier og frodig fjellbjørk.

Stabilt vær i begynnelsen av jakta og de første ukene betyr som regel at rypene blir værende i de samme områdene der de etablerte seg under hekkesesongen. Men det betyr ikke nødvendigvis at der du fant kull i fjor, finner du de samme fuglene hekkende i år.

Les også om rypejakt i romjula

Stadig skiftende forhold

Utover oktober og november, særlig etter at rypa har begynt å bli hvit, påvirker tåke rypa. Den følger gjerne etter fuktigheten innover fjellet og opp i høyden. Det virker som den føler seg tryggere når sikten er lav i tåkeheimen. 

Under slike forhold har den også lett for å samle seg i større flokker og er omtrent umulig å jakte på med hund. Fuglene trykker dårlig og tar som regel til vingene utenfor skuddhold. Da er det egentlig større sjanser til å oppnå skuddsjanser ved at to jegere samjakter på støkk.

Når tåkehavet forsvinner igjen, splittes som oftest flokkene opp og de enkelte fuglene søker seg tilbake til de opprinnelige oppholdsstedene.

Det er heller ikke uvanlig at det kan komme snø allerede i midten av september. Da velger ofte fuglene å oppholde seg i overgangen mellom snø og barmark. 

I oktober begynner rypene å skifte fjærdrakt. De første hvite fjærene vokser ut samtidig som de myter sommerdrakta og det brune gradvis forsvinner. Nå blir ofte fuglene mer vidløftige og det er vanskelig å forutse hvor de velger å oppholde seg.

Når vinterdrakten kommer

Etter hvert som rypa blir mer og mer hvit, blir den samtidig stadig mer synlig i terrenget. Nå forsøker den derfor å sette seg på steder som harmonerer best mulig med fjærdrakta. 

Naturligvis foretrekker den da snø, men hvis denne helt glimrer med sitt fravær, er det ofte de høyeste hvitmosekledde urene fuglene foretrekker. Ellers velger de å trekke helt ned i tykkeste, mørke granbeltet hvor de søker tilflukt for hauk og andre rovdyr.

Blir snøen liggende, foretrekker rypene ofte områder med stort innslag av vier eller bjørkekjerr. Blir det mildvær og flekkbart, kan en oppleve at det samler seg mange fugler på de få hvite snøflekkene som ligger igjen. Slik flekkjakt kan utnyttes av jegeren ved at rypa av og til er lite villig til å forlate kamuflasjen. 

Et annet moment som i stor grad påvirker rypas valg av leveområde, er naturligvis forekomsten av bær. Krekling, blåbær, tyttebær og skinntryte står høyt på menyen sammen med blad og skudd fra de samme plantene. 

Det er også verdt å merke seg at rypene foretrekker steder som byr på muligheter for stor variasjon i kostholdet. Biotoper med variert planteliv er derfor ofte attraktive steder. Særlig gjelder dette hvis de i tillegg har gode muligheter for skjul, noe variasjonsgraden som regel borger for.

Jakt morgen og kveld

Rypa er i sannhet en morgenfugl. Som regel er den i gang med matsøket så snart sola står opp, i alle fall hvis været er godt. Er det regn og sterk vind, kan fuglene vente langt utover dagen før de søker næring. Og er det skikkelig dårlig vær, kan de forholde seg rolige hele dagen i påvente av at beiteforholdene blir bedre igjen. 

Dette betyr at rypejegeren, i alle fall de som jakter med hund, med fordel kan vente til det blir godt dagslys før hunden slippes. Rypene beveger seg mest når de søker næring og avgir samtidig mest vitring, slik at hundene har lettere for å finne fugl. 

Allerede ved titiden, avhengig av når på sesongen det er, er morgenens beitesøk som oftest over. Da kan rypejegeren med hund (men til dels de uten hund også) med god samvittighet ta en laaang pause midt på dagen. Ikke før rundt to-tre på ettermiddagen er det egentlig fornuftig å starte jakta igjen. 

Men jo kortere dagene blir framover mot jul, jo mer av dagen må rypene utnytte til matsøk. Midt på vinteren bruker rypene som oftest hele perioden med lys til å beite.

Les flere fine saker om rypejakt!