«Retten ser det slik at departementets sentrale begrunnelse for felling av de 25 ulvene innenfor ulvesonen, konsentrerer seg i all hovedsak om verdiene knyttet til konfliktdemping blant befolkningen og tillitsbygging til ulveforvaltningen. Tingretten mener at departementet bare i begrenset grad har foretatt en konkret og reell vurdering av de to helt dominerende interesser om konfliktdempning og tillitsskapt rovviltforvaltning som i all hovedsak er ment å begrunne departementets unntak fra fredning av ulvene innenfor ulvesonen. Tingretten mener det i større grad måtte vært foretatt konkrete og påviselige avveininger fremfor sjablonmessig begrunnelse, når bestandsmålet gjennom et såvidt stort uttak tenderer mot det nedre sjikt i intervallmålet.»
Varsler anke
WWF er svært fornøyd med tingrettens dom:
– Dette var det eneste riktige. Vi gikk til tingretten fordi vi mente at vedtaket var ulovlig, fordi staten allerede hadde en dom mot seg i en tidligere ulvesak. Ulven er en kritisk truet art og står på den norske rødlista. Den får litt bedre levevilkår ved at den ikke blir tatt ut, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF til NRK.
Jaktperioden innenfor ulvesonen går fra 1. januar til 15. februar. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er ikke enig i avgjørelsen, og har derfor allerede i dag beslutta å anke kjennelsen til Borgarting lagmannsrett.
– Jeg er ikke enig i tingrettens konklusjon og mener at den vedtatte lisensfellingen bør gjennomføres. Jeg håper ankesaken kan gjennomføres raskt, slik at vi snart får en endelig avklaring om årets lisensfelling, sier Eide til regjeringen.no.
– For regjeringen er det svært viktig å følge opp rovviltnemdenes vedtak. Det handler om å ta på alvor de som hver dag lever med rovdyr tett på seg i beiteområdene. Nå håper vi at saken kan komme opp for lagmannsretten så raskt som mulig, supplerer landbruks- og matminister Sandra Borch i en pressemelding.
Frykter spissing av konflikten
NJFFs forbundsleder Knut Arne Gjems frykter at verneinteressene med dette bare har lyktes i å skru opp konfliktnivået ytterligere i ulveforvaltninga.
– NJFF frykter at kjennelsen i Oslo tingrett i praksis vil øke konfliktnivået rundt ulveforvaltningen. NJFF mener at en aktiv forvaltning av ulven – også innenfor ulvesonen – er en forutsetning. Dette tingrettsvedtaket setter en brå stans for en aktiv forvaltning, noe som kan være vanskelig å forstå for de som lever med ulven rundt seg. Utfordringene for løshundjegeren og elgbestand blir store i de berørte områdene, sier Gjems til JEGER.
NJFF forventer nå at både regjeringa og Stortinget går noen runder for å rydde opp i den uavklarte situasjonen rundt ulveforvaltninga som nå i praksis har oppstått.
– Dette krever handlekraft fra våre politikere, fastslår Gjems, med tanke på årets rovdyrjakt.
LES OGSÅ: Nordmørsjegere knakk koden på gaupejakta
Krangel om tolkninger
Uenigheten i denne saken har vært knytta til forståelsen av de strenge rettslige vilkårene i naturmangfoldloven § 18. Paragrafen viderefører Norges tilsvarende grunnplikter som følger av Bernkonvensjonen, der artikkel 9 åpner for unntak av fredning av utrydningstrua arter ut ifra disse forutsetningene:
«no other satisfactory solution»
«not be detrimental to the survival of the population concerned
«in the interests of public health and safety, air safety and overriding public interests»
Dette er speila i naturmangfoldloven § 18 første ledd:
«Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt... c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning.»
Tolkninga er presisert i § 18 annet ledd, med en tilleggsbestemmelse i 2. setning som Stortinget vedtok 3. juni 2020:
«Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Det skal ved vurdering av uttak av rovvilt etter første ledd bokstav c legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd.»
– Strider mot rovviltforliket
Verneinteressene mener at norsk ulvepolitikk er underordna de overordna linjene i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen:
«Det er en lovtolkingsfeil når departementet legger til grunn at det politiske bestandsmålet på antall ulver skal kunne påvirke selve den rettslige terskel for felling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c.»
«Staten kan ikke ha adgang til å vektlegge det politisk bestemte bestandsmålet innunder denne del av rettsanvendelsen som fastsetter meget strenge vilkår for unntak fra fredning etter Bernkonvensjonen. Dette er understreket av Bernkonvensjonens stående komite i 2010 «Derogation provisions need to be interpreted narrowly and implemented restrictively to avoid undermining the Convention's overall objective», heter det i saksøkers påstand.
Staten har i rettsforhandlingene på sin side hevda at «Stortingets føringer på rovviltområdet er kommet til som følge av demokratisk forankrede interesseavveininger (…) Lovendringsprosessen i 2020 ville vært helt overflødig dersom poenget bare var å gi adgang til å vektlegge bestandsmålet innunder «kan-skjønnet». Ingen forarbeider understøtter saksøkernes motsatte oppfatning», før de fortsetter:
«I Rovviltmeldingen av 2004 er det en klar forventning fra Stortingets side om at det skal skje bestandsregulering for å holde ulvestammen så nær bestandsmålet som mulig. Felling og jakt er ansett som konfliktdempende tiltak og sentralt virkemiddel for slik regulering av bestanden.»
