Nordmørsjegere knekker gaupekoden

I vinter har det vært sporsnø, og det blir registrert gaupespor veldig mange steder. Men de siste dagene i januar laver snøen ned: Ytterst i Tingvoll kommer det 70 cm nysnø, og det blir krevende føreforhold.

I Indre Tingvoll er snømengden bare det halve, og i Ålvundfjord kommer det bare 20 cm. Her har sporerne fortsatt kontroll på gaupene både med sporing, synsobservasjoner og viltkamera.

Dermed har jaktsjef Sigbjørn Skar god oversikt kvelden før jaktstart: Det er ei gaupe med tre unger, og i tillegg et hanndyr og kanskje et voksendyr, altså minst fem gauper. Gaupejegerne kalles inn til oppmøte på Hals 07.30 sharp – men planlegging og sporing starter alt klokka 4 neste morgen!

Hundehjelp fra Gauldalen

1. februar og gaupejakt. Været er klart, nesten stille og ca. 10 minusgrader. Jegerne kan vente seg en kald dag på post under dagens rovdyrjakt. 

Grunneieren på Hals har brøyta stor parkeringsplass på jordet langs gårdsvegen. Han har flere ganger hatt gaupebesøk tett inntil husa, og en gang var gaupa helt inn i garasjen! Nå er han en av jegerne. 

Jaktsjefen har tent bål på parkeringsplassen og sitter med kart, mobiltelefon og jaktradio mens han administrerer. Bil etter bil kommer, og jegerne stiller seg ved bålvarmen. To jegere fra Gauldal i Trøndelag er ankommet med gaupehunder. De skal hjelpe Nordmørsjegerne som har lite erfaring med jakt på skogkatten.

Samtidig forbereder gaupejegerne i Surnadal jakt på den andre sida av Todalsfjorden, knapt fem kilometer fra Hals i luftlinje. Her har de lokalisert ei hungaupe med tre unger og ei hangaupe i et begrensa område mellom fjorden og fylkesveien innafor Kvande. Kullet hadde opprinnelig fire unger og har vært sett mange ganger ved Stangvik og Kvande. De lokale jegere skal jakte uten hund i dag.

I Bøfjorden ytterst i Surnadal forbereder et anna jaktlag gaupejakt, og har observert to gauper. Ingen tvil om at gaupebestanden på Nordmøre er på frammarsj.

LES OGSÅ: 74 gauper kan felles i 2022

En god plan

Dagslyset begynner å komme, og på Hals har en plan tatt form: I lia mellom Ulvund og Hals står hangaupa og kanskje ett voksent dyr til. Der skal det jaktes. 

Postrekker blir plassert. Sammen med fire andre blir jeg sendt høgt oppe mot fjellet på Reinset.

– Kjør te Reinset, ga oppåt Reinsetvatna, poster æn i kvart skar oppåver, å æn i øvst skara mot fjella, beordrer gaupesjefen til postene.

«Det tar litt tid, så er hundeførerne på radioen: Gaupa har gått over ei fjellkløft, et bratt juv høgt oppe i lia. Der hoppa den utfor, kryssa juvet og gikk nesten slett bergvegg.»

Alle fem er vante hjortejegere og klar for oppgaven. Først sju-åtte kilometer i bil, så bratt opp lia. Lite snø gjør det greit å gå på føttene, men høyere oppe er snøen djup, så her er det lurt å ha truger. 

En av jegerne her er Reidar Strand, en ikke ukjent jaktfelt- og elgbaneskytter. Han tar nederste post, og sender meg og en hjortejeger fra Ålvundeid opp til de øverste postene mot fjellet. 

Akkurat det er det ingen av oss som har noe imot: Vi finner greie poster, og kler oss godt for kalde timer, før vi melder på jakt 1: «På plass og klar!» 

Nedafor postrekka er terrenget stengt av bratte berg. Under berget og ned til gården settes neste postrekke. Jaktsjefen sjøl tar nederste post like ved dyrka-

marka, for å være nær bilen om noe skjer. Videre er det poster nord for gården i tilfelle gaupa går ned mot riksveien og elva. Tre-fire kilometer lenger nord plasseres ei postrekke oppover lia i tilfelle gaupa tar veien nordover. 

Mellom postrekkene forventes det nå at det befinner seg en eller to voksne gauper. Det er klart for hundekarene å gå til aksjon!

Desillusjonerte gaupejegere: Mener gaupekvotene feilfordeles

Gaupelos!

Av og til hører vi hundeførerne på jaktradioen. Det tar ikke lang tid før de er på sporet og hundene slippes. 

Snart ljomer gaupelosen! Losen er langt unna, ingen foreløpig «fare» for at gaupa plutselig kommer her. Det er to hunder; et klart og høyt støvermål, mens den andre høres mer ut som grov brumming.

Men brått stilner det. Har hundene mistet kontakten med gaupa? 

Det tar litt tid, så er hundeførerne på radioen: Gaupa har gått over ei fjellkløft, et bratt juv høgt oppe i lia. Der hoppa den utfor, kryssa juvet og gikk nesten slett bergvegg. Hundene hadde ingen sjanse. Nå føler hundeførerne at gaupa sitter på andre sida av juvet og flirer av dem. Det vil ta tid å komme seg i posisjon igjen.

Pause på post

Ved posten er det stille. En varm kopp fra termosen er god trøst. Noen små meisepip bryter stillheten, men fuglebesøket varer ikke lenge. Meisene streifer videre og det blir stille igjen ved gaupeposten. 

Det lir langt på dag før hundeførerne kommer på sporet og kan slippe. Men da ljomer gaupelosen igjen! Nå er det vel håp?

Losen går innover mot Reinset, først høgt oppe i lia. Kanskje det er den ustabile trekken som gjør at gaupa svinger nedover. Den kommer nesten ned mot postene nord for gården, og så bærer det inn lia igjen. 

Farlig nær

En post ser gaupa i små glimt i tett skog og stor fart uten skuddsjanse. Litt etter kommer hunden. 

Men nå tar gaupa i bruk sine knep for å lure hunden: Den går en ring og inn på baksporet, før den gjør et avhopp. 

Hunden registrerer ikke avhoppet og fortsetter på baksporet. Men nå er det ikke nok for skogkatten å lure hunden: Den er farlig nær postrekka. 

Gaupa kommer helt nede i skogkanten mot dyrkamarka. Der sitter en dyktig skytter og ser gaupa komme i lette byks. Han følger dyret i siktet til det kommer i en grei åpning før han slipper kula. 

Han mener å se et godt treff. Dyret søkker litt sammen i smellen. Men så bykser det to-tre byks framover, gjør baklengs salto, springer fem-seks meter tilbake, før det tar et kjempebyks tre meter opp i ei bjørk – og detter ned på ryggen, steindau!

De fleste jegerne hører ikke skuddet. Klokka nærmer seg halv fire, og det er ikke lenge igjen av dagen. Da kommer jaktsjefen på radioen: 

– Gaupa felt! Poster trekk ned til Reinset. Samling på Hals for alle som har tid!

Gaupejakta stoppet

Jaktlaget på tjue mann samles på Hals. Det felte dyret er ei voksen hungaupe på 17,7 kg. Dette er et resultat av godt forarbeid fra mange jegere, sporing og atter sporing, samt bruk av viltkamera – og god hundehjelp fra Gauldalen. For dem blir dette eneste dagen med gaupejakt: På hjemtraktene blir gaupekvoten trukket tilbake fordi ei gaupe blir påkjørt.

Nå får vi vite at jaktlaget fra Halsa har felt ei hungaupe tidlig på dagen i Bøfjorden. Jaktlaget tvers over fjorden har derimot mislyktes: Gaupene dro opp i bratte berg der det ikke var mulig å jakte. Resultatet av første jaktdag på Nordmøre er to voksne hungauper. Dermed blir gaupejakta stoppa.

Det blir søkt om tilleggskvote: At gaupebestanden er i vekst, kan det ikke være tvil om: Tingvoll/Sunndal har minst to kull, sannsynlig flere, og i Surnadal er det to eller tre kull. Det betyr at mange unggauper snart skal finne seg egne jaktområder.

Det er håp om tilleggsdyr og ny jakt. Men rovviltnemnda gir tilleggsdyra til Nord-Trøndelag – til stor skuffelse for Nordmørsjegerne.

Utfordringer med økende gaupebestand

De siste åra har gaupebestanden vokst betydelig på deler av Nordmøre. Det viser både spor, synsobservasjoner – og ikke minst en minkende rådyrbestand.

Tidligere ble det normalt felt 90–100 rådyr hvert år i Tingvoll kommune, med 160 dyr på ett år som bestenotering. De fine vintrene har ikke vært noen begrensning for rådyra.

Siste jaktår ble det kun felt 32 rådyr. I noen jaktområder er rådyra helt borte. Den betydelige nedgangen har klar sammenheng med økende gaupebestand.

Skarp kvotegrense

Grensa for forvaltningsområdet går langs Sunndalsfjorden og elva Driva. Nord for denne grensa er gaupejakta kvoteregulert, mens det er kvotefri jakt sør for denne grensa.

Tidligere har kommunene innafor forvaltningssonen hatt felles kvote med Trøndelag. Med lite snø, dårlige sporingsforhold og urutinerte gaupejegere har Tingvoll kommet dårlig ut, og gaupekvoten har raskt blitt fylt lenger nord: I Surnadal er det vanligvis bedre sporingsforhold, mer erfaring med gaupejakt og fellinger hvert år.

Eget gaupeprosjekt

Tingvoll kommune er ei fire mil lang og smal halvøy mellom Tingvollfjorden/ Sunndalsfjorden og Trongfjorden/Ålvundfjorden. Tellende jaktareal for storvilt er 307.000 dekar. Det er et lite område for så mange gauper, men området har stor bestand av hjort – og tidligere også rådyr. 

Lars Erling Koksvik, skogbrukssjef og viltansvarlig i Tingvoll kommune, har fulgt utviklinga som begynte 16. mars 2016: 

– Jeg fikk melding om spor av flere gauper i ytre del av kommunen, og dro ut for å se på dette sammen med rovviltkontakten i Sunndal. Spora var ikke til å ta feil av: Ei voksen gaupe og tre mindre gauper; ingen tvil om at det var ei gaupemor med tre unger, forteller Koksvik. 

Men fristen for å registrere familiegrupper av gaupe var 1. mars. Familiegruppa kunne dermed ikke registreres. Når regelverket er så byråkratisk, blir forvaltningsmyndighetenes tallmateriale feil. 

Stor byttedyrtilgang

Frustrasjonen var stor. På denne tida begynte tapstallene for sau å stige. Koksvik prøvde å få inn Tingvoll i et gaupeprosjekt i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), men på grunn av økonomien ble ikke Tingvoll med.

Koksvik søkte da fylkesmannen om midler til viltkamera og startet et eget gaupeprosjekt, for å dokumentere gaupebestanden best mulig. Med gode opptak fra viltkamera kan individene skilles på pelsmønster, og slik gi grunnlag for et minimumstall.

I 2017 ble det registrert fire forskjellige gaupekull i Tingvoll, men bare to ble godkjent av forvaltninga. Koksvik sier det slik:

– De legger til grunn kunnskap fra gaupeforskning i innlandet, med helt annet terreng og annen tilgang på byttedyr. Gaupa trenger ikke så store områder når byttedyrtilgangen er så stor som her.

Formidabel tilvekst

I 2018 ble det registrert to gaupekull ved sporing, og vinteren 2019 ble den første gaupa felt helt ytterst på Tingvollhalvøya. Våren 2019 fødes to nye gaupekull, begge registrert med viltkamera.

I 2020 avslører viltkamera et gaupekull med hele fire unger. Sannsynlig er det minst ett kull til. Utpå vinteren registreres et kull med tre unger i Ålvundfjord, ved kommunegrensa til Sunndal. 

Det vil si at Tingvolls gaupeprosjekt med sikkerhet har registrert ni kull fra 2017 til 2020. Det innebærer en stor tilvekst og hard belastning på rådyrstammen i et såpass lite område som er begrenset mellom to fjorder.