Jervebestanden i Norge holder seg stabil

Ny DNA-analyse viser at antallet jerv i Norge er omtrent uendret de siste fire årene.

Sist oppdatert: en dag siden
Lesetid: 2 minutter

Rovdata har nylig presentert resultatene fra den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Skandinavia. Analysen viser at jervebestanden i Norge holder seg stabil.

I 2024 ble det påvist 345 jerver med geografisk midtpunkt i Norge. Den norske bestanden er estimert til å bestå av 360-393 individer, noe som er på samme nivå som året før.

– For Norge ser vi kun små endringer i antall jerver i de fleste rovviltregionene, bortsett fra i region 6 Midt-Norge, som har 22 prosent færre individer, basert på geografisk midtpunkt, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Totalt ble det identifisert 915 jerver i Norge, Sverige og nordlige Finland i 2024. Dette er en oppgang på 79 individer fra i fjor og skyldes hovedsakelig økt innsamling av DNA-prøver i Norrbotten i Sverige.

I Norge ble det samlet inn og analysert 2412 DNA-prøver, noe som er 6 prosent færre enn året før. Prøvene består hovedsakelig av skit, hår, sekret og urin fra jerver.

Kindberg påpeker at den DNA-baserte overvåkingen gir en god oversikt over jervebestanden i Norge:

– Av alle døde jerver på 2 år eller eldre i Norge, så er 94 prosent kjent fra tidligere år. Det viser at den DNA-baserte overvåkingen gir oss en god oversikt over bestanden av jerv i landet, sier han.

Rovdata bruker også en annen metode for å overvåke jervebestanden, nemlig registrering av jervekull. I år ble det påvist 61 kull i Norge, noe som gir et estimat på rundt 355 voksne individer tidlig på våren.

– Den gode overensstemmelsen mellom resultatene fra den DNA-baserte overvåkingen og registreringene av kull er betryggende og tyder på at vi har god oversikt over størrelsen og utviklingen på jervebestanden i Norge, avslutter Kindberg.

LES OGSÅ
SAMARBEID: Jegere fra indre-og nedre Telemark har hatt et fruktbart samarbeid under årets gaupejakt. Fra venstre; Bjørn Nicolaysen med sin russiske støver Anna, Terje Fuglestveit, Knut Mostøyl og Hans Roar Moen med den amerikanske støveren Zito. Zito er felleseie mellom Knut og Hans Roar.
EFFEKTIV: Av alle de røvede skogsfuglreirene i reirovervåkningsprosjektet, ble 80 prosent røvet av mår og rev. I en forskningsstudie fant de ut at cirka 50 prosent av det måren graver etter vinterstid er egg, som er lagret fra vårparten. Foto: iStockphoto
Nødvergeretten er i prinsippet fjernet, mener Per Fossheim, beite- og utmarksrådgiver i Norsk Sau og Geit. (Foto: Privat)
Publisert en dag siden
Sist oppdatert en dag siden

Relaterte artikler

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen