6 av ulvene som er registrert, har usikker grensestatus. Det betyr at Rovdata hittil ikke har konkludert med om ulvene er helnorske eller norsk-svenske. Dette blir trolig klart i løpet av april, mens den endelige rapporten over den norsk-svenske ulvebestanden kommer i juni.
Les også: Det vil ta årevis å nå bestandsmålet for bjørn på grunn av svensk jakt
Og spørsmålet om nasjonalitet blir viktig sett opp imot bestandsmålet for ulv vi har i Norge.
Bestandsmålet etter rovviltforliket fra 2011 er 4-6 ynglinger i ulvesonen i året. Minimum tre av disse ynglingene må være helnorske. Vinterens registrering viser at ulvebestanden nå potensielt ligger på det dobbelte av bestandsmålet.
Fram til 15. mars var det funnet valpekull i de fem helnorske revirene Hornmoen, Kynna, Bograngen, Mangen og Aurskog. I tillegg er det påvist kull i de seks grenserevirene Varåa, Ulvåa, Juvberget, Kockohonka, Kymmen og Rømskog.
– Det gjenstår fortsatt å avklare grensestatus for Boksjøreviret, der det også ble født valper i 2020, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåkinga hos Høgskolen i Innlandet til rovdata.no.
Av de registrerte 106-108 ulvene, er 24 ulver felt under årets lisensjakt i Norge. Dyrene er fra revirene i Kynna og Aurskog, som begge ble tatt under årets lisensjakt, samt skadefelling i Vestland.
Det er Statens naturoppsyn (SNO) som leder feltarbeidet.
Jan Huseklepp Wilberg er fagansvarlig for ulv i SNO. Han forklarer at det alltid er litt usikkerhet knyttet til det nøyaktige antallet registrerte ulv.
– Registreringen som sådann vil jeg si fungerer ganske bra, men dette er alltid minimumstall. Totaltallet kan ligge litt høyere på grunn av at vi ikke klarer å fange opp alle individer via DNA, sier han.
Huseklepp Wilberg forteller også svenskene har vesentlig høyere bestandsmål enn Norge, og at det ble felt rundt 50 ulver under årets lisensjakt på svensk side av grensen.
– Ved forrige opptelling var ulvebestanden i Sverige et godt stykke over målet. Derfor ble det under årets lisensjakt vedtatt en større kvote i de ulike länene i Sverige, sier Huseklepp Wilberg.
Slik kan du bidra
Du kan selv være med og dele observasjoner, spor eller sportegn av gaupe, jerv, ulv og brunbjørn i Det skandinaviske rapportsystemet for store rovdyr, Skanobs.
Før starten av registreringssesongen kunne leder i Rovdata Jonas Kindberg fortelle at de hadde gjort store forbedringer i ytelsen til verktøyet.
Du kan bruke Skanobs både via internett eller som app for iOS og Android.