Etter gaupa i bratte berg

Før jakta begynner, har jaktlagene en viss oversikt. Det finnes minimum to familiegrupper, kanskje tre. Det er to store hanner; en ytterst i kommunen og en i indre del. I tillegg er det flere enslige gauper som sannsynlig er ungdyr.

Kunnskapen er blant annet basert på viltkamerabilder der dyra skilles fra hverandre på mønsteret i pelsen. Status er nærmere ti gauper i kommunen, ei halvøy med storviltjakt på 307.000 mål mellom to fjorder.

Gaupebestanden er tettest ytterst i kommunen. Der skal jakta konsentreres.

Sporsnø og vær

Vinteren starter lovende med gode sporingsforhold. Dessverre kommer mildværet 21. januar, og det blir langvarig. Det meste av snøen regner bort. De snøflekkene som ligger igjen, er uegnet som sporsnø. 

Så kommer uværet “Ingunn” med storm og varsel om orkan i kastene. Når “Ingunn” har passert, er det 1. februar og jaktstart. Nå er det ingen sporingsforhold, og ingen jaktmulighet. 

Men gjennom jaktas første dag faller det et tynt lag våt snø. Natt til 2. februar er sporerne følgelig ute. De finner ferske gaupespor. 

Første jaktdag

Det jobbes med å ringe inn ei av gaupene. Terrenget er ei bratt li fra fjorden og opp til ca. 350 meters høyde. Det er ulendt med berg, ur og tett skog, og i tillegg et tynt lag våt, glatt snø. Høyere oppe er terrenget furukoller. 

Det er vanskelig å få tettet ringen helt, særlig i bratta ned mot fjorden og i tette granfelt der det ikke er snø. Men 13 motiverte jegere er klar for jakt. 

Postrekka settes ut. To hundeførere settes på sporet. Hundene er en støver og en jämthund. Begge er trent på gaupe, men de er unge og har liten erfaring med gaupejakt. 

Først slippes støveren Ilka. Den mister sporet på barmark. Regnet pøser ned. Sporet gjenfinnes og det slippes på nytt. Det samme gjentar seg. Sporet regner bort, det er ikke lett for hundene. 

Jämten slippes også, hundefører melder om uttak «av et eller annet». Senere viser det seg at jämten tok ut en hjort. Hunden blir tatt inn, dette er nytteløst. 

Det prates litt på jaktradioen om å avslutte. Noen har hørt rapporter om ferske gaupespor på Aspøya, og nevner muligheten for å dra dit og fortsette jakta. Regnet siler ned jevnt og trutt. De fleste er søkkvåte og kalde, så jaktdagen avsluttes.

Les også

Rovdyrjakt

Rovdyr som bjørn, ulv og jerv er fredet, mens det er kvotejakt på gaupe. Her finner du JEGERs dekning av rovdyrjakt.

Trang gaupering

3. februar bringer regn som går over til sludd, snø og storm. Det blir et nytt tynt snølag på bakken.

Natt til 4. februar er sporerne ute. Tidlig på morgenen har de funnet ferske spor to steder. På begge plassene er det ett spor, det vil si enslige gauper som kan jaktes. 

23 jegere møter opp. De fleste er lokale jegere, men det er også jegere som har kjørt mange mil for å være med på jakta. Den ene er Anders Refseth som kommer helt fra Rognes i Gauldal med en erfaren gaupehund, støveren Tassen. For denne hunden er det felt tretti-førti gauper. 

Den ene gaupa ringes, og ringen er liten. Dette er samme område som det ble jaktet i for to dager siden. Nå er vær og sporsnø bedre. 

Fresende gaupe på en meters hold

Ove Meisingset er en av dem som har spora gaupa i natt og utover morgentimene. På spørsmålet fra jaktleder om han vil postere eller gå med hundefører, må han tenke seg om.

Først tenker han at det kan være greit å sitte på post når han har gått i så mye bratt terreng, men han ombestemmer seg. Han slår følge med hundefører. 

To postrekker plasseres med omtrent en kilometers mellomrom, før hundeførerne Anders og Ove begynner sporinga. Det er bratt og ulendt, og veldig lite snø. To støvere slippes, den erfarne Tassen og den unge uerfarne Ilka. 

Oppe i lia tar Ove retning av et berg høyere opp. Der oppe får han et glimt av katten på cirka 70 meters hold. Den har gjort en sving og er på vei inn i baksporet idet den forsvinner i et lite søkk foran Ove. 

Han slår av sikringen og står stille – klar med kombibørsa. Gaupa kommer til syne på ca. 30 meters hold. Ladningen fra hagleløpet smeller når den er på ca. 20 meter. 

Katta er ikke død i smellen, men kommer rasende i full fart ned mot jegeren. Gaupa freser mot Ove idet den passerer på drøye meteren. Etter få meter faller gaupa, og Ove er rask med å gi gaupa et siste skudd. Det rapporteres inn over jaktradioen: – Gaupa er skutt! En stor hannkatt!

Ingen av de andre postene fikk se noe til gaupa, men flere har fått hjort forbi sine poster. 

Gaupefamilie

Jakta stoppes foreløpig, men postene blir bedt om å være på sine poster: Det viser seg å være ei gaupe til i ringen. 

Men før jakta kan fortsette, skal det varsles om skutt gaupe til statsforvalter og SNO. Det skal bevises og bekreftes at det felte dyret er en hann. Byråkratiet arbeider aldri fort, så jegerne venter på post og tida går.

Så kommer beskjeden: – Vi avslutter her, trekk ned til bilene. Jakta skal fortsette på et gaupespor ved Magnillen ca. 15 kilometer unna i luftlinje. 

Hva skjer? Hvorfor kan ikke jaktlaget fortsette her? Jegerne hadde ring på gaupa, poster og hunder var på plass. Alt lå til rette for å fylle gaupekvoten. 

Det viste seg at det ikke bare var ei gaupe til i ringen, men ei hel familiegruppe. Dem er det ikke lov å jakte på før 9. februar. 

I berg og is

I fjellsida mot Magnhildberget er det lokalisert ei gaupe. Terrenget er ei bratt fjellside som stiger nesten rett opp fra sjøen til toppen av Magnhildberget på 484 meters høyde. 

I fjellsida er det mye berg. Her får hundene problemer. Berg og is gjør at hundene ikke klarer å følge gaupa. Hundeførerne mener at gaupa har gått opp på en berghammer, sitter der og trykker. De prøver både ovenfra og nedenfra, men situasjonen virker fastlåst og tida går.

Postene venter uten at noe skjer, de kan bare nyte en forholdsvis behagelig temperatur og en flott utsikt mot Tustna, Kristiansund og havet. Der ute i vest kommer mørke skyer med snøbyger. Kanskje kommer sporsnøen som jegerne trenger? 

Etter ei tid meldes det brått om gaupespor mellom to poster: Gaupa har kommet seg gjennom den ene postrekka. De nærmeste jegerne gjør et siste forsøk, men nå kommer mørket. Jaktdagen er slutt.

En stor hannkatt på 22,5 kilo er likevel et bra resultat for dagen. For jaktleder Ola Håvard Einset har det vært en lang dag med administrering, fra sporerne drog ut i natten, med gaupefall og varsling, omorganisering, flytting til nytt terreng, og jakt helt til mørke kommer. 70 telefoner har det vært i løpet av dagen.

Nå varsles det kraftig snøfall gjennom natta og morgenen. Da nytter det ikke å spore eller jakte. Men så skal det lette og bli bra påfølgende dag. Det er grunn til å være optimist!

Mer snø

5. februar snør det tett, uten mulighet for sporing og jakt. På Straumsnes barneskole blir førstetimen denne dagen brukt til undervisning om gaupe: Hva lever gaupa av, hvor mye sau har den tatt, og så vises det bilder fra gårsdagens jakt på storskjerm. Når ungene kommer hjem fra skolen denne dagen, har de fått lært om gaupe og gaupejakt.

Mot kvelden letter snøværet. Det har kommet 20-30 centimeter nysnø, perfekte forhold for sporerne som skal ut i natt.

GAUPEJAKT: Nordmørsjegere knekker gaupekoden

Festmåltid på hjort

Det er 6. februar og endelig en fin vintermorgen. Nesten stille og noen kuldegrader. Sporerne har funnet gaupespor flere plasser. Sporene tyder på at det er tre forskjellige enkeltdyr. Det ene er ute på Aspøya, et annet er i nærheten av dagens oppmøteplass for jaktlaget, og så prates det om et spor som må være et tredje dyr. 

Det diskuteres, for det er flere meninger om hvor det skal jaktes. Det er sporere ute for å ringe gaupa på Aspøya. Noen mener det er mulig å få en sikrere ring på det nærmeste sporet. Andre tviler. 

En sporer sendes ut for å gjøre ringen helt sikker. Han skal følge innsporet et lite stykke og gå avskjæring til en bilvei. Her gikk gaupa i 23-tida i går kveld. 

Etter bare 100 meter finner sporeren rester av en hjort. Den er ikke drept i natt, men er sannsynligvis drept av gaupa tidligere. Snøen er hardtrampet av gaupe omkring hjorten. Her har det vært måltid.

Sporeren finner utsporet og følger det. Det går i samme retning som innsporet, og krysser bilveien bare 30 meter fra innsporet: Sporeren har støkt gaupa nær hjortekadaveret.

Gaupespor og hjortespor

Det blir ikke den gaupa det jaktes på. I stedet går jaktlaget etter ei gaupe det er sett spor etter ute på Aspøya, ei halvøy der postrekkene effektivt kan plasseres ut. 

Denne dagen består jaktlaget av 25 jegere. Sporerne mener å ha kontroll på hvor gaupa befinner seg. Sporene viser at den har hatt et mislykket jaktforsøk på hjort i løpet av natta. 

To postrekker settes ut, men når de øverste postene kommer opp, ser de utspor. Sprangspor viser gaupe i stor fart: Den har blitt støkt. 

Det må omorganisering til, og hundeførerne tar opp det nye sporet. Her er det så mye hjortespor at både hunder og hundeførere får det vanskelig med å følge gaupesporet videre. Gaupa har snudd flere ganger og krysset opp og ned i et virvar av hjortespor. 

Omsider er støveren Tassen på sporet. Det går mot ei postrekke, men her bremses hundene av berg og vanskelig terreng. Først meldes det at katta har snudd ved postrekka i berget. Litt etter viser den seg for postrekka helt nede ved bilveien. Så passerer gaupa 30 meter fra en post, og 11 meter fra en annen. Det er ikke lett med snødekt krattskog og katt i stor fart!

Kronhjort og katt

Jaktlaget må ompostere igjen. Noen poster får beskjed om å bli der de er, andre må flytte på seg. Flere av jegerne blir sendt høyere opp i terrenget, og det litt brennkvikt. Det er bratt, snøen er dyp, og det er tungt. 

En av jegerne er Sigbjørn Skar. Han er kondisjonssterk, går fort og kommer seg høyere opp enn de andre. Under forflytningen følger han med på GPSen og ser hvor losen går. Nå har gaupa sprunget rundt nesten hele øya. 

Han finner en god posisjon der han tror losen kommer. Først kommer det en kronhjort, en fin tolvtagger. Sigbjørn rekker å dra opp mobilen for å filme hjorten. 

20 sekunder senere kommer gaupa – og den kommer fort! Jegeren hoier til den, men den stopper akkurat bak et kjerr. Jegeren vrir seg til sides og finner en åpning for kula før han skyter. Gaupe forsvinner ut av syne. Det går et halvt minutt, mens to nye kronhjorter skvetter forbi posten. Så går han fram for å sjekke. Gaupa ligger død 20 meter fra skuddplassen.

Jegerne samles, gaupa beskues og fotograferes. Det er et hunndyr på 17 kilo, trolig to-tre år gammelt. De to dyra som nå er skutt, har nok lite å si for bestanden: Familiegruppene lever og jakter videre. Nå blir det søkt om tilleggsdyr.

Les også

Gaupejakt i Latvia

Mange drømmer om et gaupetrofé; selve symbolet på sky rovdyr som vanskelig lar seg overliste. Her til lands er det kortvarig mulighet for gaupejakt – så hvorfor ikke ta turen til Latvia?