Tungt versus standard rifleløp

Ergonomiske skjefter og tykkere løp dukker stadig oftere opp på skytebanene, der våpnene gjerne har «varmint» i navnet. Andre velger å bytte det originale løpet til et med tykkere gods. 

Det er en åpenbar ulempe å måtte drasse med seg tunge våpen på lange jaktturer i fjell og skog.

Hva er så fordelene med mye stål? Er tykt rifleløp garantisten for et våpen som skyter «hull i hull» under alle forhold?

Summen av mange forhold

Ifølge børsemaker Albert Rafdal i Etne, kan mange jegere skyte bedre med et våpen med tykkere pipe enn et typisk standardløp. Men er det fordi løpet i seg selv skyter bedre?

Ikke i så veldig stor grad, ifølge Rafdal:

– Et tykt løp har kun én teknisk fordel under alle forhold, nemlig at det er stivere. Mer gods gir mindre svingninger når kulen baner seg vei gjennom løpet, forteller Rafdal.

Målet er at et rifleløp skal oppføre seg så likt som mulig fra skudd til skudd. Det viser seg ofte at tykkere løp oppfører seg noe mer stabilt enn tynne løp.

– Men våpenets forbedrede skyteegenskaper skyldes mye mer enn bare dette, forklarer børsemakeren.

LES OGSÅ: Forsvarlig riflehold på jakt, hvor langt er det?

Tåler flere skudd

En annen teknisk egenskap som Rafdal fremhever, gjelder under ett spesifikt forhold, nemlig når du ligger på banen og skyter flere serier: Et tykt løp tåler flere skudd før det blir varmt, fordi det er mer metall å fordele temperaturen i.

Ulempen er at et tykt løp trenger tilsvarende lengre tid for å kjøle seg ned. Dette vil uansett ikke være så relevant under praktisk jakt.

– Metall forandrer egenskaper når det blir varmt. Det er ikke sikkert svingningene i løpet er de samme etter ti skudd som da du skjøt de tre første. Det kan påvirke presisjonen. Et tykt løp tåler en lengre økt før treffpunktet endrer seg, påpeker Rafdal.

Bedre både før og under skudd

Størst forbedring i egenskapene kommer likevel oftest som en følge av andre forhold enn det rent løpstekniske. Mye av dette handler om våpenets vekt og balanse.

Rafdal forklarer hvordan dette påvirker skytterens ferdigheter både før og under skuddet:

– Før du trekker av, handler alt om å få et rolig siktebilde. Det får du lettere med et tungt våpen som gir «seigere» bevegelser, særlig ved liggende skyting. En tyngre rigg vil i større grad kamuflere avtrekksfeil, fordi et rykk i avtrekkeren ikke forplanter seg like sterkt til resten av våpenet. 

Doping for rekylskrekken

Deretter, idet du trekker av, begynner bevegelsene i våpenet. Også da vil vekten være din venn:

I mikrosekundene etter at selve avtrekket har funnet sted, vil et tungt våpen ha prestasjonsfremmende egenskaper: Tung pipe gjør våpenet mer framtungt, noe som demper munningsvippen.

– Vekten gjør rekylen mildere og et konsistent rekylopptak blir lettere å få til. Mange påvirkes psykisk av hvordan rekylen oppleves: Er du vant til at rekylen er snill, vil du som regel også skyte bedre, konstaterer han. 

SKYTETRENING: Tren slik du jakter!

Mange vil ha kvalitet

Børsemakerverkstedet Rafdal Våpen får mange henvendelser fra kunder som ønsker nytt løp. Han bytter 100–150 børsepiper hvert år, og en del ønsker seg tykkere løp.

Rafdal tilbyr løpsemner fra Lilja, Lothar Walther eller Pac-Nor, som han dreier ned til den tykkelsen som kunden ønsker. Spesialløpene gir en betydelig oppgradering fra et masseprodusert rifleløp. Bedre materialkvalitet kan føre til bedre presisjon.

– Vi ser særlig at innvendig overflatebehandling på dyrere løp er bedre enn på de rimelige. Glattere finish medfører mer konsistent oppførsel fra kulen, i tillegg til redusert avsetning av mantel. Dette påvirker prestasjonen positivt, forklarer Rafdal.

Dejlig danske blir enda dejligere

For å teste i praksis, overlot vi en Schultz & Larsen Classic DL 6,5x55 i børsemakerens kyndige never. Standardløpet er 54 cm langt, diameteren er 16 mm ved munning og 27 mm ved kammer.

Rafdal valgte en tung Lilja-pipe i rustfritt stål. Lilljaløpet er 63 cm langt og er dreid til 23 mm ved munning og 32 mm ved kammer.

Riflen ligger i en beddet GRS-stokk og er utstyrt med Leica Magnus 2,4-16x56 kikkertsikte montert på Picatinny-skinne i stål. Med Lilja-løpet, A-tec Optima 60 lyddemper og tofot, veier riggen 7,2 kilo. 

I praksis fungerer det slik

Selv om riggen ikke akkurat er noen lettvekter med standardløp, er forskjellen stor med det lange, tykke Lilja-løpet montert. Våpenet er betydelig tyngre og mye av vektøkningen finner sted i front:

Framtungt som fy er det håpløst å skyte stående. Over tid er det faktisk tungt nok å holde våpenet sittende med støtte på kneet. 

Her er det liggende skyting som gjelder, men der glitrer til gjengjeld det «nye» våpenet: Med tofot montert rett foran framskjeftet er balansen nydelig og lengre økter på skytebanen går som en drøm.

Med moderat kaliber, lyddemper og tung vekt kjennes rekylen bare som en vennskapelig dult som jeg gjerne kan ta imot mer av. 

Tette samlinger med Oryx

Hva så med presisjonen? Forsøket vårt er uvitenskapelig, men vi gikk grundig til verks med Norma Jaktmatch og Norma Oryx.  

Førstnevnte er valgt da den gir elendig presisjon i Schultz & Larsen-løpet: Vi fikk aldri femskudds-samlinger under 35 mm med dette.

Vi blir heller ikke helt imponert over Lilja-løpet med Jaktmatch under innskytingsskuddene. Men det er akseptabelt med samlinger rundt en tomme. 

Norma Oryx er derimot i en annen divisjon. Med det tynne standardløpet klarer vi serier på 17 mm. Med det tunge Lilja-løpet kryper vi helt ned mot 10-11 mm. 

Økt trygghet

Hva som skyldes at løpet er tykt og av høyeste kvalitet, og hva som skyldes økt vekt eller endret balanse i våpenet, er det vanskelig å få et sikkert svar på. Men forbedringen er tydelig nok.

Om oppgraderingen er verdt nesten 13 lapper, er opp til deg som jeger å vurdere, og vil nok for en stor grad være avhengig av både jaktform og skyteavstander. 

Men det kjennes unektelig tilfredsstillende å kunne treffe en blink på størrelse med et hjorteøye på hundre meter. På jakt er det selvsagt uaktuelt å sikte der, men likevel: Det gjør noe med psyken og dermed også noe med skyteferdighetene når du kan stole så til de grader på våpenet.

En jeger som er trygg på utstyret, er en bedre jeger.