Bli kjent med ditt første jaktvåpen

Det neste du bør gjøre, er å ta en enkel funksjonskontroll. Her er det viktig å være minst 110 % sikker på at våpenet og magasinet er helt tomt for patroner.

Ta deretter et ladegrep, sikre våpenet og prøv å ta et avtrekk. Det skal forhåpentligvis ikke gå. Da vet du at det iallfall ikke er noe galt med sikringen.

Deretter avsikrer du og tar et avtrekk. Nå skal du høre et tydelig klikk fra tennstemplet inne i våpenet.

Mekanikken

Før du drar på skytebanen, er det lurt å gå over alle skruer på våpenet og kjenne at disse sitter. Enkelte våpen har oppgitt et moment for hvor hardt skruene skal være dratt til, litt avhengig av hvordan låsekassen sitter i stokken.

Finner du ikke noe informasjon om dette eller har du ikke moment-nøkkel? Det viktigste er at skruene ikke er løse når du skal skyte med våpenet – men du må heller ikke bruke så mye kraft på skruene at du ødelegger gjengene.

En annen ting som kan være kjekt å sjekke, er at det er nok plass mellom stokk og løp, for riflepipa foran låsekassa skal være frittliggende. Dette gjør du ved å bøye et vanlig kopipapir som en U rundt pipa, og føre papiret bakover kolben mellom stokken og løpet.

Dusje først?

Det kan virke litt voldsomt, men det er ofte nødvendig å starte med en skikkelig puss av våpenet – og særlig pipa: Det er fordi den er satt inn med olje slik at den skal tåle lagring frem til den møter sin nye eier. 

En enkel oppskrift er å spraye litt våpenolje på en pusselapp og dytte den med en pussestokk gjennom løpet fra kammeret mot munningen. Deretter bytter du til en tørr pusselapp og dytter den på samme måte.

Sjekk om det blir mye farge på pusselappen. Hvis den kommer ut misfarget, bytter du pusselapp og gjentar prosessen til du ender opp med å få ut en tørr pusselapp uten misfarging.

Før du tar våpenet i bruk, skal innsiden av løpet og kammeret være fritt for olje, slik at dette ikke brenner seg fast. Det kan derimot fint være en tynn film av olje på utvendige overflater og på bevegelige deler som for eksempel avtrekkermekanismen.

Innbrekking av våpenet

Dette temaet har jeg sett diskutert i lange baner og jeg vil konkludere med at det finnes to måter å tenke omkring det med å ta i bruk et nytt rifleløp: 

Den ene siden ønsker å bygge presisjon i våpenet ved å følge en rutine som går på å skyte et visst antall skudd, for så å gjennomføre en pusserutine, og så skyte litt mer, før man pusser litt til.

Syklusen gjentas med noen repetisjoner, før våpenet er klart til å skyte godt. Tankegangen er at våpenet trenger innkjøring på samme måte som en motor, for å oppnå optimal presisjon og økt holdbarhet.

Den andre siden sier at pipa er på sitt beste når den er ny. Du har full presisjon og holdbarhet fra første skudd. En innbrekkingsprosedyre er i så måte bortkastet tid, og bidrar til og med til å «bruke opp» våpenet ditt raskere. 

Mens de lærde strides, våger jeg å påstå at det holder med å pusse våpenet etter bruk hver gang. Men det er en grei forholdsregel å ta litt pauser i skytingen, så våpenet ikke blir for varmt. Er du likevel spesielt interessert i hva dette dreier seg om, kan du google «rifle break in».

LES OGSÅ: Tungt versus standard rifleløp

Innskyting

Innskyting vil si at vi justerer kikkertsiktet på våpenet slik at det blir hull i blinken der vi sikter. Man kan grovinnstille rifla ved å sikte gjennom løpet på et punkt ca. 100 m unna og så løfte hodet og sjekke gjennom siktet om dette også ligger på det samme punktet. Hvis det ikke er samsvar, må du justere siktet ved hjelp av hjulene på toppen og på siden. 

Pass på at våpenet ligger stødig når du gjør dette. Det er best med en skytebenk, noe som mange skytebaner har, men du kan også klare deg med sandsekker eller stabil støtte i ryggsekken.

Når siktet og løpet har samme bilde, er der på tide å skyte. Men før dette må du ha valgt ammunisjon for jobben.

Ammunisjon

Kort fortalt kan du velge mellom treningsammunisjon og jaktammunisjon når du handler i butikken. Treningsammunisjon er ofte helmantlet (i sin helhet dekt av kobbermantel) og relativt billig, mens jaktammunisjonen er primært ekspanderende (utvider seg ved treff) og relativt dyr.

Til småvilt kan du bruke helmantlede kuler under jakt, mens til storvilt er du lovpålagt å bruke ekspanderende kuler. 

Et godt tips er å skyte inn og trene med treningsammunisjon først, til du ser at våpenet samler treffene slik det skal og du mestrer våpenet godt nok til å ta det med på jakt.

Først da skyter du det inn med den jaktammunisjonen du skal bruke (helmantlet eller ekspanderende) og tar eventuelt storviltprøven før du drar på jakt.

Merk altså at for hver gang du bytter patron – altså produsent, kulevekt eller kuletype – må du belage deg på å skyte inn på nytt. Det er fordi hver patrontype gir prosjektilet forskjellig flyveevne på bakgrunn av ulik kulevekt, kuleutforming, kruttmengde og kruttype.

Siktejustering

Nå er du klar for å dra av dine første tre skudd. Om du har truffet med grovinnstillingen ved å sikte gjennom løp og riflekikkert, vil du forhåpentligvis se at dine første skudd treffer i nærheten av der du siktet.

De bør også helst være godt samlet. Jeg vil driste meg til å påstå at de minimum bør være innenfor en snusboks i diameter, altså ca 7 cm før du begynner å tenke på å justere på siktet. Om du klarer å plassere treffene enda tettere, så er det selvfølgelig enda bedre. 

Ikke still på siktet for hvert skudd, for små avtrekksfeil kan gjøre at du må skru deg fram og tilbake. Serier på 3–5 skudd er fine. Da kan du måle deg frem til middeltreffpunktet. Det er dette punktet du bruker som utgangspunkt for å vite hvor mange knepp du skal stille i høyden og sideveis:

Når du vrir et knepp på siktehjulene på toppen av riflekikkerten, flyttes som regel treffpunktet 1 cm eller 7 mm på hundre meter. Skalaen vil som regel være oppgitt på siktemiddelet (se faktaboks øverst på siden).

LES OGSÅ: Slik blir du en bedre rifleskytter

Kulebane

Grafen viser kulebanen for hjemmeladet 150 grains GMX i .308, men kan i prinsippet være en graf for et hvilket som helst av de vanligste kalibrene. Om hylsevolumet er større i forhold til kulevekten (som f. eks for 6,5x55 eller 30-06) så er kurvene noe flatere. 

Om du skyter inn på 150 m istedenfor 100 m, så får du litt mer margin om holdet er lengre enn 100 m, samtidig som du fortsatt er innenfor 10’er-ringen på 100 m. Skyter du inn på 200 m, må du justere treffpunktet dersom du skyter rev og skogsfugl på 100 m.

Ballistikk

Vitenskapen om legemer i fri bevegelse i rommet kan være grei å kjenne til som rifleeier. Det er en jungel av begreper og teorier innen temaet, så vi holder oss helt på overflaten:

Når du trykker på avtrekkeren og tennstempelet slår på tennhetta, settes det fyr på kruttet i patronhylsen – og prosessen med indreballistikk starter. Det oppstår trykk og rifleprosjektilet begynner sin ferd gjennom løpet.

Riflingen sørger for at kula begynner å rotere. Dette skaper svingninger i løpet, omtrent slik en vannslange på høyt trykk kveiler seg, bare i mye mindre målestokk. Det er derfor rifleløpet foran låsekassa skal være frittliggende fra stokken. 

På grunn av disse svingningene må du også passe på å ikke påvirke selve løpet med forskjellig kraft, for eksempel ved å legge selve løpet mot en skytestøtte/ trestamme (det er skjeftet som eventuelt skal ha støtte) eller klemme stokken inn mot løpet. 

Disse svingningene gjør også at du kan oppleve å få forskjellig treffpunkt med og uten lyddemper, siden «klumpen» ute på pipeenden gjør at løpet svinger ulikt. Dette kan være lurt å teste ut på skytebanen, så blir du samtidig bedre kjent med børsa di.

Ytreballistikk

Når prosjektilet forlater riflemunningen, begynner tyngdekraften, luftmotstanden og sidevind å påvirke flyveturen. Her har hver kuletype sine egne fordeler og ulemper, alt etter hva slags type og vekt du har valgt. 

Å kjenne denne flyveturen i detalj kan være det som tar deg fra å være en middels god rifleskytter til å bli en utmerket rifleskytter. Dette tar tid, men en god start er å teste rifla på to-tre forskjellige hold, og så notere hvor treffene sitter. Da får du en bedre forutsetning for å skyte på litt forskjellige hold. 

Kula starter nemlig noen cm under siktelinjen din (trådkorset i kikkertsikte), for så å bevege seg opp til 0-punktet og noen cm over. Etter noen titalls meter i denne banen/ høyden, vil kula begynne å falle igjen, før den krysser 0-punktet på vei ned og faller videre (se graf).

Et annet tips er å skyte inn på litt lengre hold enn 100 m. Dette gir mer margin om du skulle feilberegne holdet. Enten kan du skyte inn så du er midt i på 150 m, eller du kan skyte inn på 100 m og stille siktet 2 cm opp (2–3 knepp).

Som en tommelfingerregel for de vanligste kalibrene gjør dette at du kan holde siktepunktet midt i blinken på alle hold fra 50 til 150 m, litt avhengig av kulevekt og fart.

«Merk altså at for hver gang du bytter patron – altså produsent, kulevekt eller kuletype – må du belage deg på å skyte inn på nytt. Det er fordi hver patrontype gir prosjektilet forskjellig flyveevne på bakgrunn av ulik kulevekt, kuleutforming, kruttmengde og kruttype.»

Puss og vedlikehold

Med innskyting unnagjort, er våpenet ditt klart til jakta. Du kan egentlig bare sette det i skapet og vente på at jakta skal starte. 

Men for å sikre at våpenet er til å stole på når det virkelig gjelder, anbefaler jeg at du pusser våpenet og gir det en skvett olje på kritiske plasser.

En veldig god start er å dra en pusselapp eller pussesnor med olje gjennom løpet med en gang du er ferdig med å skyte. Da blir det mye lettere å rengjøre løpet når du kommer hjem.

Og glem heller ikke at skyting er ferskvare, spesielt mens du selv er fersk: Det er noe med å gjøre seg kjent med det nye verktøyet, og gjøre det naturlig for deg å håndtere det.

Dette lærer du best gjennom å bruke det jevnlig, enten du tar det fram hjemme og trener med tørre klikk (husk alltid å sjekke først at våpenet er tomt for patroner!), eller om du trener deg på skytebanen.