Slik blir du en bedre rifleskytter

Bud for bedring

Hvordan føles det når du etter økten forlater banen? Stress eller tilfredshet? Gledes du over fremgang, eller banner du over samme feilskjær som i fjor? Og viktigst: Vet du hvorfor skuddene traff som de gjorde?

Jan Fredrik Monsen har i en drøy mannsalder frekventert skytebanene i Bergen. Med bakgrunn fra Forsvaret og årevis med verv i Norges Jeger- og Fiskerforbund, har han sett hele spennet av god, dårlig – og i de aller fleste tilfeller – manglende opplæring av skyttere og jegere.

Han ser at øvende jegere synder mot mye, men mener problemet er at de ikke vet mot hva. Her er hans åtte bud for bedring.

LES OGSÅ: TEST AV 160 JAKTRIFLER

1. Ikke skyt for mye

– Bud nummer én er å gi seg mens leken er god. Eller sagt på en annen måte: Stopp treningen før du begynner å skyte dårlig. Om du starter økten med en knallgod femskuddsserie, gjør du kanskje best i å pakke sammen sakene og dra hjem. 

– Dra hjem etter fem skudd??

– Ja, faktisk. Problemet er at folk skyter til de er slitne, og seriene blir dårligere. Om du avslutter treningen med svake skudd, sitter det i kroppen og hodet til neste gang du skal skyte. Vi mennesker er bygd slik at vi lærer det vi repeterer. Og repeterer vi våre skytefeil, ja, da innlæres vi av våre egne feil.

Monsen har erfart dette gang etter gang for egen del, i tillegg til å ha sett det hos skytterkompiser. Det fundamentalt viktige for å bli god, er å repetere de gode skuddene.

Det fungerer mot sin hensikt å banke 20-30 skudd på en kveldsøkt hvis konsentrasjon og prestasjon viser en fallende kurve mot slutten.

2. La andre se deg

Hvis målet er å lære, er det nyttig å la andre se på mens du trener. Særlig hvis du har begrenset kunnskap om hva som er god og dårlig teknikk, er det vanskelig å lære hvis du ikke får beskrevet hva du gjør rett og galt.

Det er ofte lettere for en observatør å se om avtrekket ditt er godt eller dårlig. 

– Hvis du har mer erfaring og kunnskap, kan det være nyttig å filme deg selv. Da kan du studere både stødighet, kroppsstilling og avtrekk for å få grunnlag for å korrigere deg selv.

Et tips er å følge nøye med på børsepipen i avtrekket: Drar du mot høyre i avtrekket, som de fleste høyrehendte, er det faktisk mulig å se denne bevegelsen på opptaket.

Først når du vet om dette, kan du jobbe spesifikt med å korrigere en slik typisk feil.

3. Uanstrengt liggestilling

Monsen registrerer at mange blir slitne i venstrearmen etter noen skudd. Når melkesyren stiger i muskulaturen, begynner man å vingle – og samlingene blir ditto dårligere.

Men i stedet for å trene med vekter for å bli sterkere, er riktig teknikk veien å gå:

– Venstrearmen som holder framskjeftet, bør peke så parallelt med geværet som mulig. Det får du lettest til ved å plassere albuen loddrett under riflen. Å holde våpenet stødig mange skudd på rad uten direkte støtte og balanse i albuen, er dømt til å mislykkes for de fleste.

Han påpeker at det i tillegg er viktig at resten av kroppen ligger komfortabelt: Ett av beinene kan gjerne plasseres litt ut fra kroppen med noe bøy i kneet for å gi støtte.

Les også: Tren på å skyte slik du jakter

4. Riktig avtrekk

– Å skyte godt med våpen som har ufølsomt og hardt avtrekk, er vanskelig. De fleste nye våpen har akseptable avtrekk, men man kan ofte tjene på å få en børsemaker til å stille dem til lettere vekt enn fabrikkinnstillingen.

Har du justert avtrekket, er det viktig å øve mye for å bli kjent med hvordan det nye avtrekket føles. Kjøp gjerne en klikkpatron og tren hjemme – men kanskje ikke rett foran panoramavinduet, oppfordrer den erfarne skytteren.

Selv sverger han til bevisst og nøyaktig plassering av pekefingeren når han trekker av. Han mener det beste er å plassere fingeren slik at avtrekkeren treffer midt på puten utenfor ytterste ledd. 

Guide: Slik treffer du bedre

– Fremfor å legge avtrekkeren i selve ytterleddet på fingeren slik mange gjør, gir denne teknikken en avtrekksbevegelse som går mer rett bakover. I tillegg øker det følsomheten i avtrekket betraktelig, ganske enkelt fordi fingeren er mer følsom akkurat der. Det har hjulpet meg mye.

5. Tren med kaliber .22

De færreste av oss liker rekylen fra et storviltgevær som dunker i skuldergropen. Skuddsmellet blir dessuten som en rekyl mot sinnet, slik at det oppleves som dobbelt opp med ubehag.

Lyddemperens inntog har redusert begge deler, men mange krymper seg likevel for det som kommer når man trekker av. Resultatet er at man rykker litt i våpenet når skuddet går, med den konsekvens at kulen ikke treffer helt der man ønsker. Medisinen er å skaffe seg et salonggevær og bruke dette mye på banen til å trene. 

– Å skyte omtrent uten rekyl, avlærer deg gradvis å forvente det ubehagelige dunket. Skyter du noen hundre skudd med kaliber .22 hvert år, vil de langt færre skuddene med storviltkaliber ikke prege kroppen like mye.

En annen fordel med salongtrening er at feilene du gjør, avsløres tydeligere på treffpunktet når du bruker et så langsomt kaliber: Kulen bruker lengre tid ut løpet. Er du hard eller upresis i avtrekket, vil riflepipen rekke å kaste kulen lengre til høyre eller venstre enn med en raskere patron, forklarer han.

6. Venstre versus høyre hånd

At hendene har ulik rolle når man sikter med et våpen, er ganske åpenbart. Likevel kan det være nyttig å bli mint om hvilken jobb de skal gjøre. Funksjonene for en høyrehendt kan ifølge Monsen beskrives slik:

Venstre hånd holder geværet oppe, samtidig som hånden skyver kolben bakover mot skuldergropen. Høyre hånd tar seg av avtrekket. Så enkelt er det. Likevel er det noe vi ofte synder mot. Mange bruker også høyre hånd til å trekke våpenet mot skulderen.

– Hånden skal hvile komfortabelt rundt pistolgrepet, akkurat så fast at pekefingeren kan gjøre en presis jobb, understreker han.

7. Tilpasning av våpen

Til slutt kommer den erfarne jegeren med noen ord om selve våpenet, rettere sagt om kolbens utforming. Den bør i størrelse passe skytteren, kjennes god å holde i, og støtte hodet slik at øyet lett finner senterlinjen i kikkertsiktet. 

– Her er det naturligvis slik at det ikke finnes én skjeftefasong som passer til all skyting. Men jeg mener alle kan ha nytte av hevbart kinnstykke, særlig om siktet har stor diameter og dermed en høyere siktelinje enn et lite kikkertsikte. Selv med kompakt optikk er mange kolber for lave, sier Monsen.

Les også: Treff bedre med riktig skjefte på rifla

8. Tren og tren

– Men det aller viktigste er hva du gjør på skytebanen: Antall ganger du oppsøker banen er viktigere enn hvor lenge du er der hver gang. Allier deg med jegerkamerater eller spør standplassleder slik at du får beskrevet hva du gjør med kroppen når du skyter. 

– Husk i tillegg å ta med deg hjem de gode skyteseriene fremfor de dårlige. Og mest av alt: Husk at trening er ferskvare. Du er ikke bedre enn hvor mye og jevnlig du praktiserer.

Jan F. Monsen

• Rifle- og hagleinstruktør i NJFF

• Lang skyteerfaring fra Forsvaret

• Mange tiårs erfaring som jaktfelt-skytter

• Sølv i NM i jaktfelt E2

• Over 30 års styreerfaring fra Bergens JF/ NJFF

• Sitter i NJFFs skytebane-utvalg

• Har jaktet storvilt siden 1965