Alternativ skytetrening

Pleier du å ta storviltprøven liggende? Prøv å ta den sittende. Pleier du sitte, test stående med skytestokk – og uten støtte når neste milepæl er nådd! Eller hva med å ta storviltprøven på en halv kilometer?

Sikt smått – bom smått

Et interessant skille mellom storviltjakt og småviltjakt er hvor alvorlig folk flest (og for så vidt også lovverket) tar dette med skytetrening. En medvirkende årsak er nok at det er fullt mulig å treffe en elg på plasser som er langt ifra umiddelbart dødelige. På en rype vil i praksis et dårlig rifleskudd ofte bety en ren bom.

De fleste vil ikke tenke seg om før det løsnes skudd mot en rype på 100 meter, selv om mange samtidig setter samme avstand som maks-lengde på elg og rein. Om vi sammenligner den faktiske størrelsen på blinken som en rype utgjør på 100 meter, så burde vi i hvert fall kunne skyte en rein på 300 meters hold, hvis man kun tar hensyn til vitalt område.

«Minute of snusboks»

Amerikanerne snakker om minute of angle eller MOA. Kanskje du har sett at det samme står på riflekikkerten din. 1 MOA eller ett bueminutt betegner en vinkel og tilsvarer det samme som 1/60 grad (0,0167 grader). Kikkertene justeres som regel i ¼ MOA, noe som utgjør en kvart tomme på hundre yards, eller sju millimeter på hundre meter.

På europeiske sikter brukes tilsvarende betegnelse milliradian, mrad eller bare mill. En milliradian er 0,057 grader (≈ 3.4377 MOA/ bueminutter). På siktet justerer du gjerne 0,1 mrad pr klikk, noe som er 10 mm på 100 m. 

En mrad eller en MOA er det samme uansett hvor langt unna blinken står. Minute of snusboks-presisjon vil si at om du treffer en snusboks (7 cm diameter) på 100 m, så skal du treffe en stor middagstallerken (35 cm) på 500 meter. Merk at når vi snakker om presisjon på mer enn 100 m, handler det om ekstremt små vinkler og marginer: Om rifleløpet ditt er 50 cm og du flytter munningen 0,5 mm, så tilsvarer det 1 mrad og utgjør 10 cm på 100 m, og du er fortsatt innenfor «svarten». På 500 m utgjør det 50 cm – og du er utenfor reinsfiguren.

LES OGSÅ: Tungt versus standard rifleløp

Mikro-rein

Vi starter med å gå motsatt vei og krymper blinken for å teste vårt langholdspotensiale: Om vi skriver ut reinfiguren på et A4-ark, kan vi lage blinker hvor sirkelen er 6 cm. Det vil være det samme som den vanlige reinfiguren på 500 meter, og tilsvarer en 10’er på 100 m-skiva. 

Bruk så lav forstørrelse som mulig på kikkerten for å trene på liten blink. Det vil være til nytte når du skal prøve deg på 500 m. Om du starter på scratch, er det greit å begynne med anlegg på en sandsekk eller med to-fot. Neste trinn er å klare det med skytereim. Når alle treff sitter innenfor på den lille reinen, kan du flytte den originale reinfiguren ut på 500 m. Da blir det straks flere forhold å ta hensyn til.

Lange hold

Når avstanden øker, må vi forstå læren om legemer i fri bevegelse i rommet – ballistikk: Flere faktorer påvirker kula på flyveturen. Det meste er forutsigbart på 100-150 m med storviltrifle: Utslagene er ikke større enn du holder deg innenfor storviltkravet selv i kraftig sidevind. 

Kulas akselerasjon stanser idet den forlater løpet. Derfra vil luftmotstand og tyngdekraft påvirke kulas ferd. Desto lengre kula flyr, desto krummere blir kulebanen. Parallelt med at farten avtar, blir prosjektilet mer og mer påvirkelig for sidevind. 

To kuler med samme vekt og kruttmengde bak for å sparke i gang spetakkelet, kan ha stor forskjell i kulefall: Kulas evne til å motstå luftmotstand, angis i ballistisk koeffisient (BC). Et høyt BC-tall angir at kula takler luftmotstanden bedre. Det beste er å bruke kuler beregnet for lange hold, som Norma Bondstrike, Hornady Eld-X og Federal Premium Edge. Men høy BC betyr ikke automatisk at kula går bra i våpenet ditt: Presisjon må rett og slett bare testes, og får større utslag jo lengre holdene blir.

LES OGSÅ: Slik blir du en bedre rifleskytter

Kulebane og høyde

Med utgangshastighet, vekt og BC kan du regne ut kulebanen i en ballistisk kalkulator. Det står ofte også på pakken, men husk at tallene stammer fra et annet våpen: Ulik løpslengde på din jaktrifle og testvåpenet avgjør når akselerasjonen stopper og luftmotstand/ tyngdekraft overtar styringen. Har du ikke kronograf, kan du teste kulefall med vanlig innskyting. Det er nyttig med en medhjelper som ser etter kulenedslaget. På 500 m kan du stort sett ta utgangspunkt i et kulefall på 150–200 cm hvis du er innskutt på 100 m. Om du skyter med 9,3 eller tilsvarende, så er du nok nærmere 300 cm.

Det går an å sikte over målet på lange hold, også kalt «å forlegge», men ved blinkskyting er det best å stille på siktet. Jaktsikter har deksel over justeringsrattene, slik at høyde- og sidejusteringen er beskyttet med små lokk. Sikter som er beregnet for langholdskyting, har åpne justeringstårn med «rattene» på utsiden.

Før du skrur: Husk at et knepp utgjør mye mer ute på 500 m enn på 100 m: På sikter med cm/ mrad/ mill-verdi, blir ett knepp på 0,1 mrad 5 cm på 500 m (1 cm på 100 m). På sikter med ¼ MOA-knepp («1/4’ at 100 yds») utgjør ett knepp 3,5 cm på 500 m.

«Jeg ser ikke poenget i å gjøre et nummer ut av å skyte dyr på lengst mulig hold. Det gjør deg bare til en god skytter, og det kan du like godt vise på en blink. Den dyktige jegerens store utfordring, er jo å komme så nært byttet som mulig.»

Lunefull vind

På 500 m har vinden svært mye påvirkning på prosjektilet. Selv svak vind som så vidt beveger kvister og blader (2–3 m/s), kan gi 30–50 cm avvik selv med gode kuler og høy fart. Om større greiner vaier i vinden og skytebaneflagget strekker seg ut (3–5 m/sek), kan det utgjøre 50-70 cm sideveis på 500 m. Etter utallige serier på 500 meter og utover, har jeg begynt å tvile på om det faktisk finnes noe som ER vindstille. Og når du verken ser eller føler vinden, er det jo desto vanskeligere å ta høyde for den. 

Ellers har vindretning mye å si. Motvind og medvind påvirker kula lite sideveis, mens skrå sidevind krever mer skjønn. Du kan oppleve at vinden kommer fra flere retninger og i ulik styrke gjennom kulebanen, alt etter terreng og vegetasjon.

Om du vil være pinlig nøyaktig på sidekneppingen (og det bør du jo), må spinndriften tas i betraktning: Når kula skyves gjennom løpet, får riflingen prosjektilet til å rotere. Desto krappere riflestigning i løpet, jo fortere roterer kula. De fleste rifler har høyre twist (dreier med klokka), og da må vi som regel kneppe et knepp til venstre. I tillegg spiller jordrotasjon og corioliseffekt inn i regnestykket, men da snakker vi som regel om skudd på enda lengre hold.

LES OGSÅ: Slik blir du kjent med din første rifle

Teknikk og avtrekk

Langholdsskyting er en sport som ikke tilgir dårlig skyteteknikk. Når du mestrer det, vet du at du er flink. Ting som avtrekk og skytestilling må stemme 100 prosent på hvert skudd. Avtrekket skal være en jevn bevegelse, utført av fingertuppen midt på avtrekkeren. Først tar man inn eventuell slakk i avtrekket, deretter trykker vi oss kontrollert gjennom krypet i avtrekket til skuddet går, og så holder vi trykket litt til.

Skytestillingen skal være behagelig og avslappet. Sørg for å samle høyre og venstre albue så nært våpenet som mulig, og trekk opp høyre fot litt (venstre om du er links) for å få magen og store blodårer fri fra underlaget. Hodets plassering på kolben må være slik at du ser rett inn i kikkerten, særlig om du ikke har parallaksejustering: Hvis du ser litt skjevt inn i kikkerten, vil ikke kulen treffe midt i blinken på 500 m selv om trådkorset tilsynelatende sitter der. 

Vi må puste godt før vi tar avtrekk, og så holde pusten når avtrekket går. Et vanlig utpust før du holder pusten vil sørge for at du ikke er oppblåst som en ballong, men samtidig har nok oksygen i kroppen til å ta et kontrollert avtrekk, før du puster inn igjen.

Pekefingeren

Hvorfor i huleste skal vi teste innskyting på 500 m, er nok den sunne magerefleksen for de fleste jegere. En jeger bør kjenne sin egen og våpenets begrensning, og vurdere ut fra dette hvilke hold som er forsvarlige i jaktsammenheng. Et vilt dyr kan bevege seg, og det kan være små kvister mellom deg og målet. Derfor skal du på friske dyr virkelig vite hva du driver med før skuddet slippes. Samtidig er det i en ettersøkssituasjon lurt å ha trent på drøye hold, da et langholdsskudd kan være påkrevd for å begrense dyrets lidelser. Og det er uansett gjennom å trene og tøye strikken – på blink – at du lærer deg hvor din grense går.

Og kall meg gjerne sidrompa og konservativ: Jeg er ikke noen fan av at «langholdsjakt» har blitt mer utbredt. Jeg ser ikke poenget i å gjøre et nummer ut av å skyte dyr på lengst mulig hold. Det gjør deg bare til en god skytter, og det kan du like godt vise på en blink. Den dyktige jegerens store utfordring, er jo å komme så nært byttet som mulig.