Er langholdsjakt forsvarlig?

Lite kunnskap om langholdsskyting

– Langholdsskyting begynner der vurdering av vind, avstand, og diverse atmosfæriske forhold blir like viktige for treff som rene skyteferdigheter. Selv om man gjennomfører et skyteteknisk perfekt skudd, treffer man ikke. Årsaken er at man har beregnet feil eller glemt en faktor, sier Jan Fredrik Monsen.

Monsen har jaktet i nesten 60 år, har bakgrunn fra Forsvaret og har innimellom drevet med konkurranseskyting.

– Jeg har prøvd det meste og én ting vet jeg: Jeg ville aldri skutt mot dyr på 500 meter. Det er så risikabelt at sjansen for at det går galt, er større enn sjansen for at det går bra. 

Monsen tror de færreste jegere har kunnskap om hvor avansert langholdsskyting er. 

– Foruten våpenets presisjon og patronens kulebane, er viktige faktorer vind, skytevinkel, tid før kulen når målet, lufttrykk og temperatur, forklarer han.

Spredning i pulsslag

– Det er slett ikke så enkelt som at dersom du klarer 3 cm-samlinger på 100 meter, så klarer du 6 cm på 200 og 9 cm på 300 meter. På 5-600 meter vil pulsen din alene – selv når den er rolig – kunne føre til forflytninger på 15 centimeter. 

Kulebanen er teknisk sett det letteste å finne ut av: Der finnes det en fasit om man studerer ballistikktabellen som følger med fabrikkammunisjonen. Om man lader selv, må kulebanen sjekkes ved skudd mot ulike mål. Påvirkningen fra temperatur, lufttrykk og helningsvinkel, tror han færre er klar over:

– Hvis hjorten står lavere eller høyere enn deg, er det ikke den målte avstanden som gjelder. Det er derimot den horisontale avstanden. Den er alltid kortere enn målt avstand, slik at kulen treffer høyere enn punktet du sikter på, forklarer han.

LES OGSÅ: Skyte og pusse – ta vare på utstyret

Vrien vind

Vindens utslag blir større jo lengre avstanden er. Men problemet med vinden er at den sjelden er konstant gjennom hele kulebanen.

– Om skytteren måler vinden der han ligger, er det slett ikke sikkert at den er lik hele veien bort til der hvor hjorten står. Snarere tvert imot. Derfor er vind en av de vanskeligste faktorene å beregne.

– Svært vesentlig er også tiden det tar fra du bestemmer deg for å trekke av, til kulen når målet. Først er det alltid en forsinkelse fra hjernen tar beslutningen til fingeren faktisk trekker av. Avtrekkets motstand vil også bety noe.

Deretter bruker kulen tid gjennom luften. På 500-1000 meter snakker vi 0,5-1,5 sekunder, avhengig av kaliber og ladning. Hjorten kan bevege seg mye på den tiden, påpeker den erfarne skytteren og jegeren. 

– Jeg vil anbefale alle å trene på 200- og 300-metersbane. Men jeg vil aldri anbefale langholdsjakt der man løsner skudd mot dyr på virkelig lange avstander, sier Monsen.

– På kanten av loven

– Vi er veldig lite glade for felling av vilt på lange hold. Sannsynligheten er i mange tilfeller stor for at det er en ulovlig handling, sier seniorrådgiver Arild Sørensen i Miljødirektoratet.

Når norske myndigheter argumenterer mot langholdsjakt, er det juridiske grunnlaget viltlovens paragraf 19 som lovfester påbudet om human jakt. Lange hold vil ofte være i strid med denne paragrafen:

– En jeger vil operere helt på lovens yttergrense her, uansett om fellingen er vellykket eller ikke. Det er stor sannsynlighet for å bli anmeldt, og sjansen for å bli dømt er absolutt tilstede, sier Sørensen.

Han viser til en dom i Eidsivating lagmannsrett der avstanden 200-250 meter må ansees som yttergrensen på jakt.

– Kan ikke en dyktig langholdsskytter utøve human jakt på 400 meter? 

– Sjansen for alle slags uønskede hendelser øker med avstanden til viltet. Mange ballistiske parametere kommer i spill. Alle avviksfaktorer øker mange ganger når holdene blir lange under langholdsjakt, sier Sørensen.

LES OGSÅ: Rifleskyting - får du trekk for avtrekk?

«Mange kan skrive under på at terrenget ser annerledes ut når de kommer fram på skuddplassen. Så må man tilbake til posten og se området derfra en gang til, før man går tilbake på skuddplassen og begynner lete. Slike forhold kan fort få betydning når det skal avgjøres om jakta utøves humant.»

Vanskelig å finne dyret

– Hva med en jeger som behersker alt dette og skyter like godt på 400 meter som gjennomsnittsjegeren gjør på 100 meter?

– Som jeger må man også tenke gjennom hvor viltet står med hensyn til å finne det igjen etter skuddet og i forhold til et eventuelt ettersøk. Samme hvor grundig du studerer terrenget rundt en hjort en halv kilometer unna, vil det som oftest gi et feil bilde av hvordan hauger og avsatser gjør det vanskelig å observere hjorten etter skuddet. Hvor skal ettersøket begynne? I hvilken retning skal det gå?

Sørensen sammenligner med egne jaktopplevelser, hvor det ikke uten videre er lett å finne dyret etter felling på 100 meter, selv om det falt etter et kort utras. 

– Mange jegere kan skrive under på at terrenget ser helt annerledes ut når de kommer fram til skuddplassen. Man klarer kanskje ikke å gjenkjenne stedet viltet stod. Så må man tilbake til posten og se området fra den vinkelen en gang til, før man går tilbake på skuddplassen og merker den før man begynner å lete. Slike faktorer spiller en svært vesentlig rolle i human jakt.

Tid fram til skuddplassen

Viltloven skal tolkes i lys av etikk og moral. Jegeren har stort ansvar for at viltet felles og avlives på kortest mulig tid. Det skal lite til før man ved langholdsjakt opererer i strid med paragraf 19 dersom jegeren ikke hadde god nok oversikt over terrenget.

– Jeg registrerer at enkelte fasineres av lange hold og feller dyr på motsatt side av en dal. Tenk deg hvordan det er hvis man må bruke halvannen time for å komme seg ned til dalbunnen og halvannen time på å komme seg opp til skuddplassen.

– Om dyret da ligger skadd – om så i nærheten av skuddstedet – har man påført dyret unødig lidelse på grunn av tiden man bruker på å ta seg fram til dyret, påpeker Sørensen.

Jegerprøveboka: 150 meter

I jegeropplæringen er etikk og moral tillagt stor vekt. Sørensen mener dette har betydning for hvordan viltlovens paragraf 19 skal tolkes og anvendes.

– I tidligere utgaver av jegerprøvebøkene var anbefalt skyteavstand maksimalt 150 meter. Jeg synes dette er en god vurdering å forholde seg til.

– Men da snakker vi om en anbefaling. Når blir langholdsjakt et lovbrudd? Er det greit å skyte på 200 meter? Hva med 700 meter?

– Vi vil ikke gå ut med en eksakt avstand. Men det er klart at risikoen for at man gjør noe ulovlig, øker med antall meter. Til syvende og sist blir det en skjønnsmessig vurdering hvor alle faktorer ved situasjonen skal tas i betraktning. Jeg anbefaler likevel ingen å balansere på lovens yttergrense.

Ingen dommer så langt

– Hvilken straff kan en jeger vente seg om han blir dømt?

– Det er opp til påtalemyndigheten, men bot, inndragning av våpen og jaktlisens forekommer generelt ved lovbrudd på jakt. I alvorlige tilfeller kan det bli betinget fengsel og ved graverende episoder ubetinget fengsel.

Miljødirektoratet kjenner ikke til at det så langt foreligger høyesterettsdommer mot jegere som har felt dyr på lange hold.

– Det som har skjedd i lavere rettsinstanser, får vi sjelden oversikt over. Det finnes ikke noe system for registrering av slikt, så saker kommer oss vanligvis først for øre når det blir medieoppslag, avslutter Sørensen.

– Skader jakta

– Økende gjennomsnittlig skuddavstand gir ditto økning i antall skadeskytinger, mener daglig leder Johan Trygve Solheim ved Stiftelsen Norsk Hjortesenter.

Den erfarne jegeren legger ikke to fingre mellom når han kritiserer jegere som feller dyr på 7-800 meters avstand:

– Det er rett og slett forkastelig! Dette er snakk om noen få jegere som ødelegger mer enn de er klare over. Først og fremst er det uetisk overfor viltet. Men de skal også vite hva de gjør med jaktens anseelse i samfunnet. Hvis vi skal forvente allmenn respekt for vår dypt forankrede norske jaktkultur i fremtiden, må alle jegere ta ansvar for etikken i det vi gjør, sier Solheim.

Tren gjerne langhold

Solheim registrerer at langhold stadig oftere dukker opp i samtaler med jegere. Men han er usikker på om felling av vilt på mange hundre meters hold likevel kan karakteriseres som en trend.

– Joda, jeg legger merke til at jegerne er opptatte av dette på skytebanen, og utstyret har blitt dyrere og mer avansert. At jegerne legger seg ned på 300-metersbanen er bare flott, fordi det kan bidra til bedre skyteferdigheter og at de blir kjente med sine begrensninger. Men helt alvorlig, ta en titt på skytebanen og se hvor mange jegere som faktisk sliter med å klare skyteprøven på 100 meter!

Frykter mental forankring

Solheim mener at et fokus på langholdsjakt som noe spennende og kult, kan forskyve mange jegeres oppfatning av hva som er greit. Måten man snakker om dette på, er viktig:

Om noen for en del år siden skrøt av at de hadde skutt hjort på 200 meters hold, reagerte ofte andre jegere og lurte på om man var gal.

– Vi er heldigvis ikke der i dag at det er greit med fellinger på 6-700 meter. Men faren er at du og jeg som vanlige jegere vil tenke at det er greit å skyte på mer enn 200 meter når andre klarer det på trekvart kilometer, sier han.

Jegere er drapstruet

Solheim tror alle jegere bør tenke nøye over hvordan deres handlinger påvirker jaktens anseelse i samfunnet. Han viser til at det i England allerede forekommer drapstrusler mot jegere.

– Slik kan det bli i et samfunn som blir stadig mer urbanisert. Jeg tror dessverre vi kommer til å oppleve tilsvarende i Norge også. Derfor må vi bruke både hode og hjerte i vår behandling av viltet, avslutter Solheim.

Vil ikke uttale seg

Den profilerte langholdsjegeren Knut Erik Rognes fra Sunnmøre publiserte et innlegg på Facebook der han skrev at han hadde felt hjort på 771 meters hold, og til sammen 26 dyr med en gjennomsnittsavstand på 389 meter.

I etterkant fikk han mye motbør blant annet fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og Miljødirektoratet. For å høre Rognes´ vurderinger, forsøkte vi få kontakt med ham på telefon, uten å få svar. Vi sendte da en SMS med spørsmål om det var mulig å få en samtale. Han svarte at det var greit:

«Hei. Du kan fint ringe etter kl 16. Er det kun langholdsskyting det er snakk om, og ikke en svertekampanje vedrørende langholdsjakt?»

Da vi ringte om ettermiddagen, tok han ikke telefonen. Selv ikke etter mange forsøk, også via SMS, var det mulig å få tak i ham.

Vil være anonym

Vi forsøkte også å få en annen langholdsjeger i tale, uten hell. En tredje uttaler seg under forutsetning av å få være anonym:

– Langholdsskyting er svært krevende. Man skal være veldig, veldig godt trent for å prøve seg på slikt under jakt. Selv har jeg felt hjort på litt mer enn 500 meters hold under kontrollerte forhold uten vind. Da er det snakk om stillestående dyr i helt åpent terreng, sier den anonyme langholds-jegeren.

Han legger til at aktiviteten er utstyrskrevende. En rifle helst bør veie 10 kilo eller mer før man tenker på lange skudd. 

– I tillegg kommer det ballistikkfaglige med mange faktorer man skal ha kontroll over. De som ikke har prøvd det, vet ikke hvor vanskelig det er, avslutter han.