Test av GRS Hybrid

Likt rekylopptakk

Mye av lengdeøkningen ligger i framskjeftet som er nesten seks centimeter bredt. Det er helt flatt under for at det skal ligge stabilt mot støtten når du skyter. 

Bakskjeftet er også helt flatt under, for å kunne gli lett på bean-bagen under rekylen, og gli-flaten er mye lengre enn hos Sporter. Alt dette skal bidra til mest mulig likt rekylopptak fra skudd til skudd.

GRS Hybrid har som de fleste GRS-skjeftene den patenterte, verktøyfrie hurtigjusteringen av kinnstøtte og kolbelengde. Også den uvanlig myke rekylkappen kan justeres opp eller ned for å finne beste skytestilling. 

Og endelig muliggjør det lange forskjeftet montering av tofot langt framme, noe som også øker stabiliteten ved finsikting.

LES OGSÅ: Test av GRS Warg

GRS Hybrid er ikke egnet for alt

I sum er det altså snakk om en mengde detaljer som skiller GRS Hybrid både fra standardskjefter og mer moderate ergonomiske skjefter. Hvordan fungerer det så i praksis, og hvilke ulemper må du tåle for å gå «all in» for presisjon?

Komfortmessig er GRS Hybrid en drøm å skyte med. Hybrid er prøvd på en Schultz & Larsen Classic DL som rett nok også er ombygd med tung pipe. Kombinasjonen er en killer, og vi opplever økt trygghet i de situasjonene som riggen egner seg for.

Men merk at vi sier «egner seg for»: Det er helt klart mye GRS Hybrid ikke passer for. Det er tungt, og ikke noe du drasser på i bratte hjortelier. Vi synes heller ikke det er bra til hurtige, stående skudd. 

Men GRS Hybrid slår det meste på stasjonær jakt og langhold: Legg deg ned, la skjeftet «vokse på deg», og nyt de dumpe dultene som rifleriggen gir etter hvert som stadig flere skudd treffer innertieren. 

LES OGSÅ: Test av 160 rifler