For å skyte godt må det trenes. En av de essensielle tingene som faller på plass med trening, er at det er automatikk i avtrekket. Et godt avtrekk må nemlig læres. Vi ser litt nærmere på akkurat dette.
Et godt automatisert avtrekk er en forutsetning for at kula treffer der du vil at den skal treffe.
Lesetid: 9 minutter
Riktig grep gir riktig skudd
Har du ikke et godt grep i rifla, blir det gjerne et dårlig skudd. Det er bedre at man har et litt for hardt enn for løst grep – med høyrehånda vel og merke. Venstrehånda skal kun være nærmest som en vugge for rifla, men med et godt grep.
Du skal heller ikke bruke høyrehånda til å presse våpenet krampaktig hardt mot skuldra, men det må være god kontakt med kolben mot skuldergropa. Har du ikke skikkelig kontakt, vil du fort begynne å møte rekylen med skuldra. Resultatet blir gjerne skudd som går ned til venstre. Dette trenger absolutt ikke ha noe å gjøre med at man er skuddredd. Du kan sitte rolig og føle at du har et avslappet skudd som skal sitte midt i, men skuddet går likevel ned til venstre.
Avtrekk i rett øyeblikk
Et godt avtrekk er alfa og omega for et godt rifleskudd. Er våpenet innskutt og skuddet likevel ikke treffer der du mener det skulle sitte, er det ofte avtrekket sin feil. Feil avtrekk kan bestå i at man napper i avtrekkeren eller at man trekker forbi trykkpunktet et ørlite øyeblikk etter at siktebildet er korrekt.
De beste treffene kommer gjerne når man er avslappet og foretar et rolig avtrekk. Skuddet og rekylen skal da komme som en overraskelse. Spenner man kroppen, så bommer man. Enkelt sagt – man skal være avslappet og ta imot rekylen i stedet for å møte den. For å møte rekylen er nemlig også en del av et feil avtrekk.
Det er viktig at avtrekket skjer i rett øyeblikk og utføres korrekt. Begynner man å tenke «nå skal jeg skyte» når siktet ligger der det skal, beveger siktet seg gjerne i det lille øyeblikket tankeprosessen tar, før hjernen gir beskjed til pekefingeren om å trekke av. Skuddet skal helst smelle akkurat idet siktet finner målet, ikke etterpå. Dette krever trening.
For å få inn automatikken i avtrekket, er det to, men særlig en ting som gjelder: Trening. Enten ved skyting på bane eller tørrtrening og klikking med klikkpatroner. Slik tørrtrening hjemme er en effektiv og viktig måte å trene inn et riktig avtrekk på.
Den andre tingen, er å slutte å tenke. Det beste middelet mot napping av skudd er å skyte mer, slik at man blir vant med smellet og rekylen. Ja, ett og annet skudd vil fortsatt havne litt på ville veier, men etter hvert vil det gå lengre og lengre tid mellom disse skuddene.
Ikke tren uten å vite om det vil smelle
En treningsform er å la noen lade rifla di for deg, slik at du ikke vet om det er klikkpatroner eller skarpe skudd som ligger i kammeret. Metoden kan brukes av erfarne skyttere som sliter med uforklarlige bomskudd. Da vil man med bruk av klikkpatroner se om skytteren napper eller møter rekylen med skulderen.
Men for de fleste er dette ikke en treningsform å anbefale. Når man skal skyte, er både hjernen og kroppen forberedt på smellen og rekylen. Hvis man skal skyte og aldri vet om det kommer en smell og en rekyl, er det en viss fare for at det kan ha en negativ påvirkning mentalt. Man skal være veldig kald for å klare det gang på gang, så hvorfor utfordre skjebnen hvis man ikke har noen problemer? «Smeller det nå eller smeller det ikke...» – da begynner man fort å nappe skuddet. Spesielt hvis folk er skuddredde, kan denne måten å trene på gjøre det verre, for de vet ikke om det smeller eller ikke.
Først bør man justere skytestilling, deretter skal man fokusere på avtrekk igjen og at skuddet skal gjennomføres pluss at man holder børsa riktig. Trening der skytteren ikke vet om det ligger skarpt skudd eller klikkpatroner i kammeret, hører strengt til noe konkurranseskyttere kan teste for å perfeksjonere seg.
Skyter du dårlig fordi du frykter rekylen eller napper – bytt kaliber hvis du skyter med grovt. 6,5 x 55 har en snill rekyl, er rimelig å skyte med og det holder til alle viltarter i Skandinavia. «Elgen løper så langt med treff fra 6,5...» sier mange. Ja, den kan nok ha nok ha noe lengre fluktstrekning, men det vil den også ha hvis den blir skutt i framfoten eller vomma fordi jegeren er redd rekylen...
I tillegg har 6,5 en rett kulebane. Man trenger ikke tenke fall på kula opp til 150 meter, noe som er maks avstand med mindre du er erfaren og skyter godt. Sikter man der man skal og har et bra skudd, vil kula sitte i vitalt område på en elgkalv selv om avstanden ikke var 100 meter som man trodde, men 150 meter.
Grove kalibre med tung kule kan fort falle såpass mye at hvis man feilberegner avstand og i tillegg møter rekylen, så har man i verste fall et treff i framfot i stedet for i lungene. Hvis man med mengdetrening fortsetter å nappe, er det derfor absolutt verdt forsøket å teste ut et kaliber med snillere rekyl - og gjerne ei salongrifle til trening.
De fleste jegere har hørt utsagnet: «Jeg skyter bedre i skogen enn på banen» – eller kanskje til og med sagt det selv. Ofte sies dette som en unnskyldning for dårlige resultater på banen som man synes er flaut. Da møter man heller ikke opp på mer enn de nødvendige kveldene for å klemme av gårde de obligatoriske treningsskuddene.
Og skal vi være ærlige, så er ikke 30 skudd nok trening. Kanskje burde kravet vært 300 skudd? Da vil man være tryggere som jeger. Man blir sikrere på egne ferdigheter og man får et bedre avtrekk. I tillegg vil man sannsynligvis klare å se feil i skuddøyeblikket som kan være gull verdt ved et ettersøk. Det er tross alt et liv vi tar. Man skal ha såpass respekt for dyrene vi skyter at man tar seg tid til å være skikket til å ta det livet.
Fakta er at hvis man sitter og sikter på en elg og er redd for rekylen som kommer, er sjansene store for at man glemmer å sjekke for kvist i kulebanen og avstand til dyret.
Så er utsagnet fakta eller er det en unnskyldning? En av dem jeg snakket med i forbindelse med denne artikkelen, hevdet at han etter flere tiår som jeger ble mer og mer sikker på at de som hevder dette, også er de som oftest skadeskyter eller slipper elgen forbi posten fordi de er for utrygge med våpenet.
Hvis du ikke trener på banen med rifla, blir skuddene du løsner i skogen mer utrygge enn med trening i forkant. Klarer du ikke å treffe en blink og fortelle hvor skuddene sitter i rolige omgivelser på en skytebane, klarer man i hvert fall ikke det i skogen der stressnivået er mye høyere og ting skjer fort.
Puss støvet av salongrifla
Salongrifle er et slemt og lite tilgivende våpen. Sett en gjeng jegere med hver sin salongrifle og blinken på 50 meter. Da blir det fort avslørt hvem som har et godt avtrekk.
Kaliber .22 er ett av de vanskeligste våpnene å skyte med, stikk i strid med det mange tror, da det nådeløst avslører avtrekksfeil. En eneste liten feil i avtrekket vil vises på skiva.
Derfor bør man begynne med salongrifla når man skal trene avtrekk. Sett opp blinken på 50 meter og konsentrer deg om hvert eneste skudd. Begynn gjerne liggende med anlegg og tenk kun avtrekk. Hvor skuddet sitter, spiller ingen rolle, bare det sitter der du mener det skal sitte ut fra hvor du mener siktet var da det smalt. Tenk heller på å dra, dra, dra med avtrekkerfingeren. Kan du da si hvor skuddet satt og det stemmer, er det faktisk bedre selv med dårlig samling enn en ujevn serie med noen innerblinker hvor du ikke aner hvilket av skuddene som satt midt i.
Er du til stede i skuddet og kan si hvor siktet var da det smalt, har du kommet langt på vei. Dette vises på skytebanen når ungdom møter opp og begynner å skyte med grovkalibret før sin første sesong som storviltjeger. Har de hatt en god lærer i miniatyrskyting på skolen, vil de skyte utrolig bra med grovkalibret.
Gjennomfør skuddet
Hvis du skyter på skive med monitoranvisning, så snu vekk skjermen. Ellers er det veldig fristende å kikke på skjermen for tidlig. Da gjennomfører man ikke skuddet.
Når man har fått kontroll og gjennomfører skuddet med et godt avtrekk, kan man jobbe seg opp igjen på kraftige kalibre. Når man kan si at «det skuddet satt» og man ikke har tenkt avtrekk – ja, da har man et automatisk og godt avtrekk.
Det er kun med trening at man får et automatisert avtrekk. Man får ikke et godt avtrekk hvis man er redd rekylen, børsa ikke passer eller at skyteferdighetene ikke holdes ved like. Det må terpes. Når man først har fått inn automatikken, så er den det siste som forsvinner hvis man har skutt en del og tar en pause. Man blir enkelt sagt skjelven før automatikken i avtrekket forsvinner etter å ikke ha skutt på en stund.
Men det henger jo sammen: Klarer man ikke å holde våpenet rolig, så er det også mer som skjer i kroppen og i hodet, slik at avtrekket påvirkes. Hele kroppen blir anspent og man sliter med å holde siktet rolig. Men har man skutt mye før, vil man i hvert fall slippe å måtte begynne å tenke avtrekk i tillegg. Om du er blitt en dårligere skytter, er det trolig mest fordi du ikke har trent, ikke fordi automatikken i avtrekket er blitt borte!
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.