Patroner for Afrika-jakten

Blant annet skjøt jeg en kudu på et veldig langt hold og mente dermed at .340 Weatherby Magnum var tingen for å felle afrikansk vilt, basta. Jeg var den gang magnumfrelst og mente 308W og 30-06 var for dårlig til elgjakt. Etter hvert som årene har gått, har det blitt mye jakt i Afrika og her hjemme. Jeg har fått erfaring med mye felt vilt, forskjellige kuler og kalibre. Med erfaringen har det kanskje også sneket seg inn litt visdom.

Under en jakt i Namibia brukte jeg ei rifle i kaliberet som nå har navnet 6,5-300 Weatherby Magnum. Stor magnumhylse med høy kulehastighet var på den tiden noe jeg trodde var viktig. Innskutt på 200 meter fikk jeg en tett samling etter tre skudd på 100 meter og tre skudd på 200 meter. Tre skudd på 300 meter satt som en bra samling kun 14 cm lavere. Jeg kunne rett og slett holde midt i på stort, og middels stort vilt helt ut til over 300 meter. Jeg mener fremdeles at dette er et bra kaliber i situasjoner der avstandene blir veldig lange. Med en hastighet på rundt 1000 m/s trenger du de aller beste kulene dersom viltet skal på middagsbordet. Særlig ved kort skyteavstand blir kulevalget viktig.

340 Weatherby Magnum

Min 340 Weatherby Magnum ble med på mine tre neste Afrika-jakter hvor jeg felte mye forskjellig vilt fra små antiloper til kjempestor eland. Noen av dyrene ga fullstendig blaffen i om de var skutt med en 340 Weatherby Magnum og løp et stykke før de veltet over ende mens andre gikk ned mer eller mindre i smellen. Jeg skjøt en elandku med et godt treff lavt i bogen, og selv med knuste bein i begge bogene og smadret hjerte løp hun flere titalls meter. Til og med mindre dyr som impala nektet noen ganger å legge seg før de hadde sprunget 30-40 meter.

Noen år senere var jeg på en bøffeljakt i Save Valley Conservancy i Zimbabwe hvor jeg skjøt min første bøffel. Dette er et viltrikt storviltområde med vanvittig mye antiloper og sebra som ble raskt mitt jaktparadis hvor jeg har jaktet mange ganger. Jeg har skutt veldig mye vilt her og brukt litt forskjellige kaliber og kuler. Jeg har hele tiden notert ned kuletype, avstand, treff og fluktstrekning.

LES OGSÅ: 340 Weatherby Magnum

Kaliber for bøffel og elefant

De gangene jeg har jaktet bøffel og elefant, har jeg brukt en rifle i kaliber 458 Lott som er mer enn kraftig nok for disse store og farlige dyrene. En gang skjøt jeg to blue wildebeest med kaliberet som begge gikk mellom 150-300 meter etter gode lungeskudd før de la seg ned.

Sammen med PHen (jaktguiden) skjøt vi til sammen seks sebraer, tre gnuer og veldig mange impalaer. Det var kun en sebra som gikk ned i smellen, og den hadde gjennomskutte boger. De andre som ble truffet gjennom eller bak minst en av bogene, resulterte i sprang fra 80 til 300 meter etter skuddet. Til og med impala ga noen ganger blaffen i magnumkaliberet og sprang flere titalls meter med lungetreff skutt med elefantkaliber.

LES OGSÅ: 458 Lott - storviltjegerens favoritt

308W i Afrika

Alle disse fellingene med dyr som sprang langt med skudd fra en 458 Lott, fikk meg til å tenke at jeg kanskje måtte revurdere mine meninger om kaliber i Afrika. Erfaringene gjorde at jeg tok med meg min gode og presise Sako Forester i .308 Win for å se om dyrene sprang enda lenger med det kaliberet.

Jeg hadde allerede begynt å innse at 308 var et godt elgkaliber, så jeg regnet med at den også ville duge på afrikansk vilt med en god kule. Som med 458 Lott, sprang dyrene et stykke dersom de ble skutt bak en eller begge boger og gikk relativt raskt ned med begge bogene gjennomskutt, det siste er egentlig ganske logisk. På de mindre dyrene gjorde utrolig nok 308W stort sett en like god jobb som 458 Lott.

300 Win Mag

En annen teori er at høy hastighet stort sett ender med knall og fall. Derfor bestemte jeg meg for at neste år skulle Schultz & Larsen Victory i 300 Win mag. være med på reisen til Zimbabwe.

Jeg ladet opp patroner med Barnes 150 TTSX som er en kobberkule med plasttupp. Disse kobberkulene er veldig tøffe og jeg går derfor alltid ned i vekt. Jeg tør påstå at en 150 grs kobberkule går like dypt eller dypere enn en 180 grs konvensjonell kule i 300 Win Mag. Kuletester jeg har gjort i vått avispapir, viser dette.

Den første sebraen jeg skjøt med denne patronen fikk skuddet like bak bogen og kula gikk tvers gjennom. Heller ikke denne sebraen brydde seg nevneverdig om kaliberet og sprang 165 meter før den måtte gi opp med gjennomskutte lunger. Flere impalaer gikk rett ned i smellen og jeg begynte å tro at sånn var det når de ble skutt med 300 Win Mag og 150 TTSX. Helt til en impala plutselig ødela den teorien ved å springe 50 meter med et godt skudd.

Neste dag skjøt jeg en impala i brystet på 150 meter som hev seg rundt og sprang som ingenting hadde hendt.Da vi kom bort til skuddplassen, fant vi ikke antydning til blod, men fortsatte likevel på sporene omtrent 100 meter før PHen (jaktguiden) mente at jeg hadde bommet. Jeg følte at det var et godt skudd og jeg insisterte på at vi fortsatte å spore. Jeg har nemlig sett impala løpe opptil 300 meter med lungeskudd. Vi gikk 30 meter til og der lå impalabukken stein død bak en busk. Den hadde bare blødd helt på slutten etter et skudd i brystet. Barnes-kulene jeg fant igjen, hadde alle bortimot 100% restvekt.

Hastighet på kulene

300 Win Mag går ikke dypere enn samme kule i 308W, med ekspanderende kuler er det vanligvis motsatt. Større hastighet gir kula større diameter og den bremser fortere opp når den treffer dyrekroppen. En kudu ble skutt i toppen av hjertet og sprang 95 meter etter skuddet, så knall og fall er ingen selvfølge med 300 Win Mag heller.

Vanligvis går dyr som blir skutt gjennom begge bogene raskt ned, men en sebra som fikk gjennomskutt begge bogene av en 150 TTSX i 300 Win Mag sprang 68 meter før den måtte gi opp. At en såpass lett kule i det kaliberet går gjennom bogene til en sebrahingst, var imponerende.

Etter denne jakten så det ut til at vilt skutt med 300 Win Mag hadde litt kortere fluktstrekning enn de som ble skutt med 308 og 458 Lott, men jeg tror det kan være litt tilfeldig. Året etter ville dyrene igjen ta seg noen utras etter skuddene med 300 Win Mag.

Etter veldig mange skutte dyr med 458 Lott, 308W og 300 Win Mag kunne jeg fremdeles ikke trekke noen annen konklusjon enn at det hadde lite å si hvilket av disse kalibrene jeg brukte og at regelen med jakt er at det ikke finnes noen regel.

LES OGSÅ: Test av Barnes TSX og TTSX

Jeg velger meg 308W

Året etter ble sønnene mine med ned til mitt jaktparadis i Zimbabwe. Nå skulle de jakte med 308W og jeg med 300Win Mag for å sammenligne resultatene. Å jakte sammen med mine sønner i et så vilt og viltrikt område med mange skuddsjanser og spennende opplevelser var helt fantastisk. At løvene brølte under 100 meter fra den gjerdeløse campen når vi satt rundt bålet om kveldene, satte en ekstra spiss på det hele.

Vi tre skjøt rundt 25 vilt hver og det var liten forskjell på om dyrene ble skutt med 308W eller 300 Win Mag, særlig dyrene som ble skutt med samme kule. Selv etter alle dyrene jeg har skutt med forskjellige kaliber og kuler, er det vanskelig å trekke noen bombastiske konklusjoner. Men at det ikke er den store forskjellen, er jeg rimelig sikker på.

Til vanlige skuddhold på 200-300 meter ville jeg derfor uten tvil valgt en 308W til antilopejakt i Afrika. De aller fleste skyter bedre med den enn med et magnumkaliber, og den høye hastigheten går nok mer ut over skytteren enn viltet. Det er mulig andre har gjort seg helt andre erfaringer, men jeg mener i hvert fall at en god kule og et godt treff er mye viktigere enn kaliberet. Jeg har skutt afrikansk vilt med mange forskjellige kuler: Barnes TTSX/TSX, Norma Ecostrike og Oryx, Trophy Bonded Tip, Rhino, Core Loct Ultra og Nosler Accubond. Alle er sikre og gode valg for alle antiloper og sebra.

Konvensjonell kule

Noen sverger fremdeles til konvensjonelle kuler uten lodding og mener det blir mer knall og fall med disse. Mulig det. Selv skjøt jeg flere impalaer med 180 Nosler Ballistic Tip i 300 Win Mag. Erfaringen min er at i høy hastighet får kula en eksplosiv virkning og at den derfor ikke går særlig dypt. Flere impalaer gikk riktignok rett ned som de var truffet av lynet før de plutselig sprang utrolige 300 meter med et godt lungeskudd. PHen døpte Ballistic Tip til ”the slaughter bullet” da slaktene ikke så særlig pene ut.

Jeg har også skutt noen impalaer med andre konvensjonelle kuler, og noen går ned i smellen mens andre springer et stykke. På større dyr som sebra, gnu og eland er det helt klart fordel med en kule som går dypere enn disse.

Om det er jakt her hjemme eller på afrikanske antiloper, velger jeg derfor en 308W, 30-06, 8x57IS eller lignende med en kobberkule eller en kule med tilsvarende lodding og kvalitet som Norma Oryx. Og med mange treningskudd. Tren gjerne med skytestokk som blir mye brukt i Afrika.

375 H&H

Etter mange fellinger av afrikansk vilt med forskjellige kalibre, er jeg ikke lenger en entusiast av grove kalibre. Til stort og farlig vilt er 375 H&H det minste lovlige kaliberet de fleste steder, men noen tillater også 9,3x62.

Til bøffel er det veldig viktig med kuler som tåler tøff behandling i kampen med grove bein, og til elefant er det kun helmantel eller ”solid” som gjelder. Noen vil helst bruke kaliber 458-500 på de største dyrene, men 375 H&H med en god kule gjør en god nok jobb. Mange elefanter og bøfler er skutt med det kaliberet.

Som alltid er et godt treff med en god kule det viktigste. Det hjelper lite med de groveste patronene dersom du ikke skyter godt med kaliberet. 375 H&H er forholdsvis lett å skyte med og er det beste valget dersom du har problem med å håndtere rekyl. Mye trening med et kaliber du skyter godt med, er det viktigste for en vellykket jakt.

LES OGSÅ: Slik takler du grov skyts