Det finnes patroner og kuler for enhver jakt og bruk. Der god inntrengningsevne er viktig, passer det best med harde kuler av kobber, messing eller med blyet loddet fast til mantelen.
Men du har også kuler med mer eksplosiv virkning; som går i stykker og fragmenterer i viltet. RWS har flere kuler i denne kategorien, der hensikten er å få viltet raskt parkert – særlig aktuelt under jakt på villsvin.
Norma har nå patronen Evostrike, som egentlig er samme kule som RWS Evolution Green. Evostrike er ei miljøvennlig kule med kjerne av tinn: Kula har en eksplosiv og fragmenterende virkning i fremste delen, men holder godt sammen bakerst for tilstrekkelig god inntrengning.
Jeg har skutt mange impalaer med 139 grs Evostrike i .308 Win med godt resultat. De fleste dyrene gikk ned mer eller mindre i smellen. Jeg vil også tro at Evostrike også er god medisin hvis man skal på villsvinjakt.
Lett kule i 6,5
Da vårens råbukkjakt gikk til Polen, fant jeg ut at jeg ville prøve denne ammunisjonen i 6,5x55, som jo har en flatere kulebane enn .308 Win. Her finnes Norma Evostrike med så lett kule som 93 grs, og jeg regner med at denne lette 6,5-kula har samme virkning som 139 grs Evostrike i .308 Win.
Til råbukkjakt er ikke kuletype så kritisk som til mye annet vilt som skal på middagsbordet. Kjøttødeleggelse er heller ikke like viktig på utenlandsjakt. Derimot er det svært viktig å med dødelige skudd som gjør det enkelt å finne igjen dyret.
Før avreise blir 93 grs Norma Evostrike testet i benken med utstyret som jeg skal ha med på jakta: En Blaser R8 i GRS Bifrost-stokk med Zeiss V8 1,8-14 x 50 og en A-Tec Optima 50 demper. På kikkertsiktet har jeg ASV-ringer som passer til til patronen.
Papirmakulering
Hastigheten er så høy som 994 m/s, og jeg får 15 mm samling etter gjennomsnittet av 3x3 skudd på 100 meter. Skutt inn på 100 m skal kula falle kun 8,4 cm på 200 m og 32,5 cm på 300 m, ifølge Normas tabell.
En test i våte aviser viser at tinnkula har en eksplosiv virkning fremst i avisbunken på 20 m hold: Krateret i avisbunken vitner om ei kule som ikke er snill med kjøttet. Men til jakt utenlands hvor rask parkering er hovedprioritering, har ikke dette så mye å si.
Resten av kula finner jeg så dypt som 43 cm inne i de våte avisene. Her måler jeg 51 % restvekt, 17 mm lengde og kun 8 mm diameter – noe som forklarer hvordan den lette kula klarer å trenge så dypt.
Viktige verktøy
Den gode presisjonen og hastigheten passer utmerket for bukkejakt på de store jordene i Polen hvor skyteholdene ofte blir drøye. Jeg liker egentlig best å smyge så nær innpå bukkene som mulig. Det gir den mest spennende og utfordrende jakten for meg.
Men ofte står bukkene langt ute på jordene. Da er det vanskelig – for ikke å si umulig – å komme på kort hold. Skyter man på lange hold, er det viktig å vite hva man gjør og ha mange treningsskudd innabords.
To andre verktøy er essensielle på denne typen jakt: Du bør ha en stødig skytestokk som du er trent med, der jeg sverger til en Blaser skytestokk med fire ben i vuggekonstruksjon. Men like viktig er en avstandsmåler, der jeg har med en Meopta Meopro Optika LR 10x42 til test: Å bedømme avstand ute på de kjempestore jordene er veldig vanskelig, og en feilbedømming kan fort gi skadeskyting.
En god start
Vi er en fin gjeng på ni ivrige jegere som setter kursen mot Lubin for å jakte råbukk i mai. Også i år skal jeg jakte med Michael, som er en ung og meget dyktig guide. Polakken er ikke veldig god i engelsk, men vi vet begge hva det dreier seg om og samarbeider veldig godt.
Jeg blir plukket opp på hotellet kl. 04. Første økt blir derfor i et tårn, i påvente av at det blir litt lysere. I grålysningen begynner vi å gå sakte langs skogkanten mens vi bruker kikkertene flittig. Den unge guiden har skarpere syn enn den gamle nissedølen, og oppdager en bukk på drøyt 200 meters hold. Etter en kort vurdering finner vi ut at den er litt liten. Vi ser en annen bukk på veldig langt hold, men der er det bebyggelse i bakgrunnen.
På vei tilbake får vi erfare at kampen om revirene allerede er i gang, da vi ser en bukk som jager en annen. Den fremste og minste bukken har skjønt at den ligger tynt an og forsvinner over stokk og stein. Heldigvis stopper seierherren opp på ca. 300 m – og Michael mener den ser brukbar ut.
Effektfull tinnsoldat
Men slik den står for oss nå, er den i silhuett uten trygg bakgrunn. Heldigvis er terrenget litt småkupert. Det kan gjøre det mulig å komme nærmere uten at bukken kan se oss.
Etter en forsiktig ansmyging ser vi bukken tusle over en kolle der den forsvinner for oss. Vi gjør et raskt framstøt og spurter etter. Idet vi kommer til toppen, ser jeg bukken som nå har stoppet opp. 86 meter. Jeg får opp skytestøtten i en fei og spenner opp Blaseren. Med det samme rødpunktet hviler på bogen, går skuddet.
Normas 93 grs Evostrike har en eksplosiv virkning: Bukken hopper høyt opp i luften med sprellende ben, for så å falle rett ned og bli liggende stein død. Dæven, for en parkering!
Vi går fram og tar den nærmere i øyesyn. Inngangshullet er mye større enn utgangshullet. Blodet har sprutet rundt bukken, og vi finner flere lungebiter. Dette var heftige saker! Norma Evostrike har helt klart den virkningen jeg hadde regnet med.
LES OGSÅ: Test av 160 rifler
God nytte av kulebanekompensator
På kveldsøkta kjører vi ut litt før sju og begynner å gå langs kanten av en skog. Vi ser fem bukker flere hundre meter unna som jager hverandre, men Michael mener alle er for små. Vi fortsetter isteden til et skytetårn hvor vi skal sitte den siste halvtimen med skytelys.
Etter en liten stund dukker det opp en skytbar bukk. Jeg er ikke vond å be og gjør meg raskt klar. Avstanden er 264 meter, så jeg skrur opp ASV’en på Zeiss-siktet. Jeg finner et stødig anlegg og spenner opp rifla idet rødpunktet hviler helt rolig på bukkebogen.
Bukken står rolig og beiter, uvitende om nissedølen som har skumle hensikter. Jeg tar et rolig og kontrollert avtrekk. Innslaget høres meget godt, da vi heldigvis får lov til å bruke lyddemper: Det gir en god følelse når man hører det, selv om bukkens respons levner liten tvil om treffet.
Den lette 6,5-kula nærmest eksploderer i front når den treffer, mens kulas bakpart går videre og gjennom dyret. Også her viser det seg at inngangshullet er mye større enn utgangshullet. En meget effektiv ammunisjon på så små dyr som rådyr.
Vei i vellinga
Det er fantastisk å være på jakt igjen etter en lang og hard vinter med få jaktmuligheter. Jaktlysten er ikke noe mindre ettersom jeg akkurat er blitt frisk etter fjerde runde med covid. Vi er heldige med været, med sol og nesten ikke vind. Fuglene kvitrer overalt og jeg får nesten litt afrikafølelse. Vi har fire dager jakt til disposisjon, og selv om vi ser litt færre dyr enn tidligere år, er det 8-10 rådyr hver økt.
Påfølgende kveld får jeg erfare bivirkningen av kulevalget: Vi går langs et skogholt da en bukk dukker opp på 94 meters hold. Jeg lirker opp skytestokken uten at den oppdager oss og spenner opp Blaseren like forsiktig. Fordelen med oppspenner under slik jakt er at du trygt kan gå med patron i kammeret og kjapt være klar for skudd uten en lyd.
Bukken står skrått mot oss og ser brått opp. I samme øyeblikk klasker Evostriken inn i bogen. Bukken tegner tydelig for et godt treff samtidig som vi anslaget, men gjør et hopp inn i et tett buskas.
Ingen fare: Vi finner den bare fem meter fra skuddplassen. Kula har gått inn i bogen og ut midt i vomma. Min erfaring etter slike treff med andre kuler er at dyret løper et stykke, men den eksplosive kula er åpenbart en ekspert på å få viltet raskt ned! Den har gjort skikkelig vei i vellinga, så det ser heller ufyselig ut når Michael åpner bukken.
Gråbein i vårgrønn skog
Neste formiddag når vi kjører tilbake etter jakta, ser jeg plutselig et stort dyr løpe 10-15 meter fra veien. «Ulv!» utbryter jeg, og Michael bråstopper bilen. Der ser vi en kjempestor ulv som forsvinner innover i skogen.
Ulven har blitt et stort problem i dette polske området. I likhet med her hjemme er det strenge straffer dersom ulven blir skutt. Dette gjør at ulvestammen vokser raskt, samtidig som det minker raskt på rådyrstammen. Det bør være et tankekors for dem som ivrer for at ulven skal være totalfredet.
Trippel lykke til slutt
Siste jaktdag kommer som vanlig altfor raskt, men ender med suksess. Morgenøkta starter med at jeg skyter en bukk på 122 meters hold, og den går rett ned i smellen.
Mens Michael henter bilen et par kilometer unna, får jeg se fem bukker i motsatt ende av det store jordet. Når han kommer med bilen, begynner vi derfor å smyge på disse som nå er redusert til tre. Michael blir brått vár en annen bevegelse: Et villsvin! Dessverre forsvinner det raskt inn i tett buskas. Det hadde jo vært moro for variasjonens del…
Vi smyger videre mot de tre bukkene. «You shoot the right one», sier Michael idet jeg begynner å gjøre meg klar. Bukken felles på 236 meters hold og vi hører tydelig anslaget idet kula treffer. Bukken springer bare 10 meter med skudd inn bak bogen og ut motsatt bog.
På kveldsjakten får Michael se to villsvin rett før vi må gi oss. Han lurer på om jeg vil skyte den minste grisen? Om jeg vil? Raskt setter jeg opp skytestokken og sikter etter den minste grisen på ca. 90 meters hold. Grisen blir bråparkert, og blir et fint punktum på jakten sammen med ni skutte bukker.
Og joda, Norma 93 grs Evostrike i 6,5x55 kan virkelig anbefales på bukkejakt i utlandet: Den eksplosive virkningen og supergod presisjon passet perfekt for denne type jakt.
Smarte knep på bukkejakta
Råbukken er en liten blink på langt hold, så skaff deg en god skytestøtte og tren mye med den. Til denne type jakt sverger jeg til firbente støtter i vuggekonstruksjon, slik som Blaser og Viper-Flex. Jeg kan skyte tette samlinger med den gode støtten.
Det er en fordel å bruke lyddemper, ikke bare på grunn av hørselen: Den gjør at du også kan høre kuleinnslaget og slik sett få en ekstra forsikring om treffet.
Bukkene ligger ofte midt ute på jordene, skjult av det halvhøye gresset. Noen ganger kan du bare se hodet som stikker over gresset, før de brått reiser seg slik at bogen blir synlig. Likevel kan det være mulig å smyge på dem hvis du bruker kikkert flittig og stopper hver gang de ser mot deg.
Når du skal gjøre deg klar til å skyte, kan det ofte være lurt å vente til bukken begynner å beite igjen. Da er du mer sikker på at den ikke gjør en brå bevegelse akkurat idet du gir beskjed til pekefingeren din om å fullføre jobben.
