Det er størst utvalg av boltrifler. Ei boltrifle med lettest mulig boltgang er alltid en fordel. Glatt boltgang gjør ladingen mindre problematisk, særlig for damer som kan være litt forsiktige i ladebevegelsen.
Ei hevarmskule som er lett å få tak i og som har kort løft i ladebevegelsen, er også et pluss. Da er det mindre sjanse for å komme i konflikt med kikkertsiktet ved raske omladinger.
Vil du lade om raskere og enklere, kan rettrekker og halvauto være noe å vurdere: Med god teknikk og trening repeterer du veldig raskt med ei vanlig boltrifle, men det krever bevegelse i to retninger, siden du først må løfte opp hevarmen, for så å dra bolten bakover.
Med en rettrekker rifle er det bare å trekke bolten rett bakover for å få ut tomhylsen, og skyve rett frem igjen for å mate inn ny patron.
Med halvautomatisk rifle er det bare å klemme inn avtrekkeren for hvert skudd. Resten går av seg selv, helt til magasinet er tomt. Halvauto og rettrekker er i så måte gode valg til drivjakt på villsvin og andre jaktformer som krever rask repetering.
Det kan være lurt å velge halvautomatisk rifle med oppspenner, der du spenner opp mekanismen for å gjøre rifla skuddklar. Det handler mest om sikkerhet, men også fordi du da kan kamre patronen i nedspent våpen før du kommer på post eller får en skuddsjanse. For ei halvautomatrifle kamrer langt fra lydløst i en stille skog.
Er man på utkikk etter en rifle man hovedsakelig skal bruke til trening, kan det være verdt å vurdere en salongrifle.
Hver minste detalj virker inn når det kommer til å treffe med rifle: Presisjonen i løpet, en jevn avtrekkermekanisme og en stokk som passer kroppen din er viktige faktorer.
Riktig kolbelengde som gir avslappet skytestilling og riktig høyde på kinnstøtten og et godt pistolgrep er viktig for stødige skudd, fordi det gjør det lettere å låse våpenet i et fast grep. Men riflas vekt og balanse har også innvirkning:
Posteringsjegeren som sitter i ro eller bukkejegeren som smyger langs jordene nær en bilvei, vil kanskje ha ei tyngre rifle fordi det oppleves som mer stabilt. Reinsjegere og hundeførere som går langt, vil derimot myse mer i retning av en lettest mulig rifle. Bane- og konkurranseskyttere velger som regel en tung rifle.
Hvor tungt er tungt? Det varierer veldig mye, alt etter kaliber og om det er vanlige jaktvåpen. Men ei tung rifle veier ofte rundt 4,5-5,5 kg.
Knestilling eller sittende med albuene støttet på knærne, gjør tunge rifler stødige. Siger du i tillegg godt sammen i kroppen sittende med god kinnkontakt, kan du skyte veldig stødig og godt.
La det være sagt først som sist: Gode treff med rifle kommer ikke av seg selv. Mye trening og riktig teknikk er det som først og fremst må til. De rifleskytterne som skyter virkelig mye, treffer godt uansett hvilken rifle de skyter med.
En ulempe med ei superlett rifle, er mer rekyl, fordi det er mindre vekt til å ta imot sparket idet kula skyves av gårde. Riktig og likt rekylopptak for hvert skudd er viktig for stabil skyting. Små feil med rekyl-opptak blir forsterket jo mer spark som kommer fra børsa, noe som også spiller inn med kraftige kaliber.
Teknikken for å løse dette, er å presse rifla godt mot skuldra. Noen syns det er best å bruke avtrekkshånda til å dra kolben mot skuldra og bruke venstre hånd på framskjeftet for å styre inn mot blinken. Andre bruker framskjefte-hånda til å presse mot skuldra. Test begge deler og bruk det som gir deg best resultat.
En annen ulempe er at en lett rifle med full løpslengde og stor demper ofte blir framtung. En krum stokk kan da bidra til mer følt rekyl og munningsvipp. En rett stokk hvor rekylen styres rett bakover i skuldra, er bedre å skyte med, noe som er særlig viktig å tenke på med en lett rifle.
En billig riflepakke er et klokt valg hvis du nettopp har tatt jegerprøven. Som nybegynner trengs ikke rifle, lyddemper og kikkertsikte som koster flere månedslønner for å komme i gang. Men hvor bra er egentlig en billig rifle?
Resultatene kan variere noe fra rifle til rifle, selv av samme modell, da ørsmå avvik i løpene kan gi endringer. Noen rifler skyter bra med det meste, mens andre er mer kresne. Derfor bør det testes med hvert enkelt våpen hva som er den mest optimale patronen.
Kvaliteten på dagens rifler og kikkertsikter er stort sett bra, også i den billige prisklassen. Valget avhenger vel så mye av bruk, smak og behag – og ikke minst lommebok.
Når det er sagt så har vi tidvis opplevd variasjoner i testresultatene når vi testet billige rifler. I noen tilfeller skyter en billig rifle like godt som en dyr en, og i andre tilfeller har den billige rifla kommet til kort overfor en dyrere modell.
Først og fremst er jegerens skyteteknikk viktig, og da er trening avgjørende: I Norge er det et krav at storviltjegerne årlig dokumenterer 30 obligatoriske treningsskudd. Deretter må du bestå skyteprøven for storvilt, med fem treff av fem skudd på en blink som angir en villreins vitale treffområder.
Du kan jakte i mange år med en billig rifle med OK presisjon, et rimelig kikkertsikte og ammunisjon som passer til din jakt. Som nybegynner vet du kanskje ikke hvilken type jakt du vil prioritere. Da er det lurt å velge allround-løsninger og anvendelige kalibre.
Etterhvert som du spesialiserer deg og finner ut hva som er favorittjakten, kan det bli mer ønskelig med tilpasset utstyr. Men inntil da greier du deg fint med en rimelig og god allroundrigg.
Kjøp lyddemper dersom du vil unngå hørselsskade. Lyddempingen øker gjerne i takt med størrelsen, og det er lurt å velge dempereffekt på 30 dB eller mer. Om det betyr litt mer vekt, vil du angre på et motsatt valg den dagen hørselsskaden oppstår
På skytebanen er det særlig to fordeler med lyddemper på rifla: Demperen tar bort mye av rekylen, slik at du blir mindre skuddredd og roligere når du trekker av. Samtidig slipper du smerter i skuldra og kan klare flere skudd på ei treningsøkt.
Under jakt gjør lyddemperen at du får mindre munningsvipp, slik at du gjennom kikkertsiktet lettere ser viltets reaksjon på skuddet og har mulighet til å gi oppfølgingsskudd. I skumring er det en stor fordel at lyddemperen tar bort munningsflammen, slik at du ikke blir blendet.
De fleste nye rifler leveres i dag ferdig gjenget for lyddemper. Kjøper du ei brukt rifle uten demper, bør du beregne drøyt 3000 kr ekstra for å kjøpe demper og få gjenget opp løpet av en børsemaker.
Under hagleskyting har skjeftets utforming nesten alt å si for hvor godt du treffer. Ved rifleskyting er det ikke like kritisk, men god skjeftetilpasning kan bidra til at du treffer bedre:
Når du legger kinnet mot kolben, er det viktig at øyet treffer kikkertsiktets senterlinje for å få riktig øyeplassering. Har du et kikkertsikte med liten objektivdiameter, kommer øyet gjerne høyt nok til at du uanstrengt havner i riktig posisjon. Men er kikkertsiktet stort, kan siktelinjen komme så høyt at du må strekke halsen for å unngå å se svarte kanter rundt kikkerten.
Isåfall kan det bli nødvendig å forhøye kolben. Dette gjøres enten med en enkel kolbeforhøyer som festes med borrelås, eller ved å bytte til et skjefte med innebygd høydejustering. Om du har kjøpt en brukt børse, kan våpenet leveres til en børsemaker som bygger justerbar kolbe på det gamle skjeftet.
Lik hodeplassering sikrer likt børseanlegg fra gang til gang, og du er raskere klar til skudd når du slipper bevege hodet for å få korrekt siktebilde. Du slapper dessuten mer av i nakkemuskulaturen når du har riktig kolbehøyde, da du slipper å strekke hodet for å se gjennom siktet. En avslappet skytter er en bedre skytter.
Et annet viktig punkt når det kommer til treffsikkerheten, er at pistolgrepet passer til håndstørrelsen og fingerlengden. Du skal ikke være nødt til å strekke fingeren for langt fram for å nå avtrekkeren.
Helt avgjørende for et godt rifleskudd er riktig avtrekksteknikk. Avtrekket skal foregå så forsiktig som mulig. Gode skyttere snakker om å ”slippe skuddet” i stedet for å ”trekke av”. Også her kan utstyret hjelpe jegeren:
Avtrekket må være presist og ikke for tungt. Du bør lære det å kjenne og vite nøyaktig hvor mye – eller rettere sagt hvor lite – kraft som skal til for å løsne skuddet. Om avtrekket er for tungt, er det fort gjort å dra i jaktrifla når du skyter.
Hvis du drar rifla når du skyter eller "napper" i avtrekkeren, vil skuddet treffe til høyre for siktepunktet. Eller eventuelt til venstre om man er venstrehendt og skyter links.
I hovedsak skilles det mellom direkteavtrekk og trykkpunktavtrekk (to trinns-avtrekk). Gamle våpen som f.eks mausere med fortid fra Heimevernet, har tungt avtrekk som ikke er ideelt. Dette krever som regel at du bytter til moderne avtrekk for å skyte godt. Derfor er avtrekk viktig når vi tester rifler.
De fleste jaktrifler har jaktavtrekk (også kalt direkteavtrekk) med en avtrekkervekt rundt 1-1,5 kg. Du kan også få trykkpunktavtrekk (også kalt matchavtrekk). Da kan du dra avtrekkeren et lite stykke før du kjenner at den stopper opp, og da går skuddet straks om du presser hardere.
Noen rifler har i tillegg snellert, som gir et uhyre lett avtrekk. Det aktiveres ved å skyve frem avtrekkeren, før du gjør et vanlig avtrekk. Det er ikke noe jeg vil anbefale, med mindre du er meget erfaren: Jeg har opplevd en nestenulykke med snellertavtrekk som skytteren ikke var vant til.
På de fleste riflene kan avtrekksvekten justeres, men det er stor variasjon i hvor lett det er: Noen bør justeres av børsemaker, mens på andre kan du raskt gjøre det selv.
En god og trygg sikring er meget viktig. Oppspenner er det aller beste valget. Da kan du gå med patron i kammeret nedspent og helt trygt, et særlig godt valg for smygjegere og hundeførere. Når en skuddsjanse brått dukker opp, er du raskt og lydsvakt klar for skudd.
3-posisjonssikring er også en trygg løsning. Helt sikret er både avtrekker og bolt låst. I midterste posisjon er avtrekkeren sikret, men bolten kan beveges slik at du får kamret patronen. Og i tredje posisjon er rifla klar for skudd. Noen rifler har isteden en separat knapp for å låse opp bolten, for eksempel Haenel Jaeger 10 og Browning X-Bolt.
Minst sikker er 2-posisjonsikring som låser bolten. Da må patroner både kamres og tas ut med usikret våpen. Unntaket er Bergara B14, som har 2-posisjonsikring som ikke låser bolten, kun avtrekkeren. Da kan du kamre/ ta ut patron sikret.
Så godt som alle nye rifler har i dag god nok presisjon. De beste har en egenspredning på under to-tre centimeter på 100 meters avstand.
En god tommelfingerregel når man sjekker riflas presisjon, er om den treffer innenfor diameteren på en snusboks ved regelmessige skudd. Dette vil være tilstrekkelig presisjon for storviltjakt.
Eldre rifler med treskjefte vil ofte trenge bedding for å oppnå god presisjon. Bedding innebærer at en del av skjeftet fylles med et herdende stoff som formes etter låskassen. Siden treverk er et levende materiale som kan utvide seg når det blir vått, er det viktig at det ikke klemmer på verken låskasse eller løp. Ellers kan det skapes spenninger som påvirker presisjonen:
Idet du fyrer av, gjør nemlig kulas rotasjon at løpet i mikro-format slynger seg som en løs vannslange under trykk. Blir denne bevegelsen påvirket av klem mot treverket, vil det også påvirke presisjonen. Derfor er det viktig at løpet ligger fritt i framskjeftet. Derfor må man ofte koste litt på gamle våpen for å oppnå full presisjon.
De fleste rifler har løse boksmagasin. Enkeltradet magasin tar som regel tre patroner. Du får enkeltradet magasin med større kapasitet, men da stikker det ut på undersiden (Sauer 404, Schultz & Larsen og Tikka T3X). I kryssmatede magasin ligger patronene annenhver til høyre og venstre, slik at du får plass til fem patroner uten at det stikker ut på undersiden.
Det fins også rifler med hengslet magasin som må fylles ovenfra. Noen er litt kronglete og fiklete, andre helt ok. Boksmagasin er ofte lettere å fylle opp med patroner. Blaser R8 har magasin og avtrekkerhus i ett, som du kan ta ut når våpenet skal oppbevares trygt.
Er du redd for å miste magasinet, kan det låses, blant annet på nevnte Blaser og Haenel Jaeger NXT. På R8 må du trykke inn to knapper samtidig for å utløse magasinet. Dermed er det liten fare for at du mister det.
Mange jaktrifler som selges i dag, har rustfritt løp og låskasse. Jegere velger dette fordi det reduserer behov for vedlikehold som pussing og oljing av løpet. Men er fokuset på rustfrie våpen overdrevet?
Det er viktig å huske at rustfrie våpen aldri vil være hundre prosent rustfrie. De ruster bare saktere enn tradisjonelle metaller. På billige rifler er skruene ofte av vanlig metall, som følgelig vil ruste raskere.
Kikkertsiktet er en viktig del av riflepakken. I dag er det den optiske kvaliteten og byggekvaliteten som påvirker prisen mest, ikke størrelsen. Kikkertsikter finnes i prisklasser fra en tusenlapp og opp til 30 000 kroner. Du kan få de fleste størrelser innenfor nesten alle prisklasser.
Prioriter heller glasskvaliteten foran objektivdiameteren: Et kvalitetssikte med 42 mm objektiv kan ha større lysgjennomgang enn et billig sikte med 56 mm objektiv, og dermed være bedre egnet til skumringsjakt.
Når det gjelder forstørrelsesgrad, råder vi ferske jegere til å velge det som passer best til din jakt. Til skudd på korte hold i skog, er gjerne et sikte med 1-6x forstørrelse et godt valg. Dersom du jakter mer i åpne områder, er et zoomområde som for eksempel 2,5-10 bedre egnet.
Kikkerter med 4x-zoom gir ofte bedre optisk kvalitet for pengene enn om du vil ha 6x-zoom. Et godt allround-sikte vil ha 2-8x, 2,5-10x eller 3-12x forstørrelse.
Glem heller ikke gode montasjer, som gjør at siktepunktet ikke flytter seg hver gang du fyrer av et skudd. Solid kikkertmontasje er meget viktig. Flere riflemodeller har egne hurtigmontasjer, for eksempel Blaser, Sauer og Merkel, men disse er ofte ganske dyre. Noen rifler har integrert picatinnyskinne. Det gir et større utvalg i flere prisklasser, samt at integrert løsning gir færre skruer som kan løsne.
Noen kikkertsikter selges både med vanlig ringmontasjer og skinnemontasje, der riflekikkerten har et langsgående spor hele veien under siktet. Hensikten med hurtigmontasjer er at treffpunktet ikke forandres selv om du tar kikkertsiktet av og på.
Kaliber er i så måte et heftig diskutert tema. Valget bør styres av hva du skal jakte på. Skal du primært jakte elg, må du ha kaliber 6,5 eller grovere. Jakter du kun mindre vilt som rev og rådyr, kan du velge et finere kaliber. Med mindre du lader selv, er det lurt å velge standardkaliber slik at du lett får kjøpt ammunisjon i våpen- eller sportsbutikken.
Jakter du allsidig, er 6,5x55, .308 Win, 30-06 eller 8x57 IS min anbefaling til storviltjakt på normale hold (100-150 m), særlig de to første hvis du er litt redd for rekyl. Alle fire er gode valg for elgjakt, der 9,3x62 også er et aktuelt valg.
Du har i tillegg magnumkaliber som .300 Win.mag og .338 Win.mag, men da bør du ikke være redd for rekylen. Det samme gjelder til en viss grad 9,3x62, men rekylen her er forholdsvis snill i forhold til det grove kaliberet.
Fordelene med disse klassiske kaliberne er at det er lett å få tak i rimelig ammunisjon. De er dessuten grundig gjennomprøvd og testes ofte i JEGERs ammunisjonstester, slik at du med disse vet hva du får.
Dersom sparegrisen er litt slunken, kan altså ei rimelig boltrifle helst i kaliber 6,5 x55 eller .308 Win være et godt sted å starte. Grovere kalibre kan lett gjøre at du gruer deg litt mer til smellen, og det går fort utover skytingen din.
Prioriter ellers ei rifle med glatt og lett boltgang: At repeteringen går mest mulig knirkefritt når du skal mate fram en ny patron, er viktig for at du skal få «flyt» i skytingen.
En 3-posisjonsikring er også en fordel, men det viktigste er alltid sikringen som sitter mellom ørene dine.
Hvor mye penger bør så en fersk jeger legge i valg av våpen og kikkertsikte? Gammelt, brukt og billig, kontra nytt utstyr i den prisgunstige mellomklassen – eller noe virkelig flott som det gir en spesiell glede å eie?
Og hvordan skal man prioritere mellom rifle og kikkert? Billig rifle og litt dyrere kikkert, eller motsatt?
Mange anbefaler å kjøpe billig rifle og legge pengene i kikkertsiktet. Er du heldig og får tak i en pent brukt kvalitetsrifle til et par tusen, er nok dette et godt råd.
Er rifla derimot ikke av beste kvalitet, vil du snart oppdage at den trenger oppgraderinger som bedding og nytt avtrekk. Må du i tillegg gjenge løpet for demper og bygge om kolben, blir totalsummen fort høyere enn om du putter et par tusen ekstra i rifla med det samme.
Vår anbefaling er å kjøpe ei rifle du kan ha i flere tiår, og heller starte med et rimelig, men ikke altfor billig kikkersikte. For 5000 kroner får du et helt greit kikkertsikte. Da kan du heller oppgradere senere når du erfarer hvilke jaktformer du kommer til å prioritere.
Når det kommer til hvor mye penger du skal putte i din første rifle, kan det være lurt å sikte mot mellomklassen. Du får ei god rifle til rundt 10.000 kroner, som du får glede av i mange år fremover uten for høye påkostninger.
Hvis du er innstilt på å kjøpe brukt rifle, anbefaler vi å lese grundig gjennom rifletestene våre, slik at du er godt opplyst på fordeler og ulemper ved de forskjellige modellene. Og ikke minst: at du kjenner igjen et røverkjøp når du ser det.
Gode rifler for damer er en selvfølge når stadig flere kvinner tar jegerprøven og drar på jakt. Det er ei berikende utvikling for jegerstanden: Kvinner er ofte gode skyttere og mer tilbakeholdne med å dra i avtrekkeren når situasjonene ikke er optimale.
Men når det først smeller, er det viktig at våpenet passer: Det er damer som er kraftigere bygd, så preferansene varierer selvsagt også hos kvinner. Men hvis vi forenkler de anatomiske forskjellene, har damer ofte mindre, smekrere hender og kortere armlengde. Fysisk styrke spiller også inn for å holde et tungt våpen, særlig i stående skytestilling.
Men det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig med en kortere kolbe eller et brattere pistolgrep, slik at fingeren rekker bedre fram på avtrekkeren. JEGER har derfor hatt med jakt- og skyteinteresserte damer til å teste jaktrifler spesiallaget for damer.
Det våre tester viser, er at ei lett rifle med slankt pistolgrep og kolbe på 32-34 cm er den magiske standardformelen. Lading/kamring må gå lett, i likhet med magasinlading: Kvinner er ikke så hardhendte som menn. Det medfører fortere problemer hvis våpenet krever makt og bestemthet ved repetering.
Vi har også erfart at våpenvekt er mer vesentlig for damene: Noen våpen blir i tyngste laget, noe som blir mer framtredende hvis grepene er litt grove.
Likevel viser det seg at smak og behag er forskjellig, noe som er verdt å merke enten du er kvinne eller mann: Det lønner seg å prøve forskjellige rifler og tenke over i ro og mak hva som passer før du bestemmer deg.
For det er viktigere enn du tror: Ei rifle som passer, er lettere å skyte godt med, og du får bedre opplevelser både på skytebanen og på jakt.
Vi har delt våre tester inn i kategoriene boltrifler, rettrekkere, salongrifler, lettvektsrifler, halvautomat, drilling og kombivåpen, rifle for dame, kipplauf, dobbelt- og bøylerifler. Kategoriene finner du nedenfor.
JEGER har testet 160 rifler til flere forskjellige jaktformer. Vi har satt sammen en guide til deg som skal kjøpe rifle, slik at du kan være trygg på at du finner riktig jaktrifle til deg og ditt bruk.
Hver rifle er testskutt både i jegerstillinger (liggende, sittende og stående) og med treskuddserier i skytebenken på 100 meter. Sistnevnte gjøres med forskjellige patroner for å finne favoritten til hver rifle.
Testene våre utføres av seriøse og rutinerte jegere med mange års jakterfaring. Vi legger ingen føringer for hvilke våpenprodusenter vi inkluderer i testene våre.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
Har du spørsmål?
JEGER gir deg jaktglede hele året. Abonnenter får magasinet 9 ganger i året og full tilgang til jeger.no. Her finner du blant annet et søkbart arkiv av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og annet godt innhold.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Jegers reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
JEGER har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra JEGER for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Org.nr: 979754582
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 21 04 77 45 (8-16 man-fre)
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Tlf: 21 95 14 20 (9-10 tirsdag og torsdag)
Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen
