Jaktsesongen er på hell for mange – og det helt uten grunn: Jakt på rødrev er både spennende og utfordrende. I tillegg kan revejakt bedrives på mange måter, og det er godt viltstell.
Velg rifle: Der forholdene tillater det av sikkerhetsmessige årsaker, gir ei godt innskutt rifle med lyddemper betydelig flere skuddsjanser enn ei hagle under revejakt.
Lesetid: 9 minutter
Noe av det mest fasinerende med revejakt, er at byttet ditt har skarpe sanser: Reven er mistenksom og lur av natur. Revejakt setter virkelig dine jegerevner på prøve.
Avhengig av utstyr, jaktmuligheter, mannskap og hvilke utfordringer du ønsker deg, kan du for en stor del tilpasse revejakten til det du liker best: JEGER gir deg en kjapp guide til de tre mest brukte jaktformene: Åtejakt, lokkejakt og jakt med langbeint støver.
Åtejakt
Rødreven er uvanlig tilpasningsdyktig og trives like godt i grisgrente strøk som i urbane omgivelser. Som generalist vet den å utnytte de naturgitte forhold. Den er likevel forsiktig, noe som understrekes av at nye individer på åteplassen er veldig mistenksomme.
Slakteavfall fra hjortevilt og fallvilt er godt egnet til åte, samtidig som det faktisk er det eneste lovlige. Men det er lov å være kreativ:
Det er lurt å strø noen håndfuller pellets fra bikkjefôr-sekken rundt hovedåta. Da bruker reven ekstra tid på å finne hver lille godbit. Selv om den sjelden står stille lenge av gangen, eksponerer den seg lettere for skudd.
Hvis du akter å sitte lenge i gluggen utover natta, ikke hent en skutt rev: En død rev skremmer ikke andre artsfrender mot å gå fram.
Særlig under parringstiden sist i februar, er det mye trafikk. Er du heldig og skyter ei revetispe først, kan det fort komme både en og to hannrever diltende på frierferd.
Revens stående, store ører oppfanger selv svake lyder og hører derfor ivrige smågnagere på lang avstand. Lik andre pattedyr som ferdes i mørket, er revens syn tilpasset lysfattige forhold.
Og lik andre nattdyr, har reven i tillegg god luktesans, samt velutviklet følesans knyttet til de lange værhårene.
Det betyr at plassering og utforming av åtebua må være gjennomtenkt for å overliste en rev som nærmer seg med alle sanser i helspenn. Tenk på hvordan gluggen best kan plasseres for å ikke avsløre jegerens bevegelser.
Særlig i månelyse netter bør den ligge i et mørkt område av veggen. Gluggen må være lydløs å åpne, samt fôret med lydløst materiale rundt karmen: Et lite dunk fra børsepipa kan spolere en skuddsjanse.
Det er mange fordeler ved å ha åta nær et fjøs som er i drift: Særlig krøtter lager mye lyd og lukt som hjelper jegeren med å ikke bli avslørt. Andre aktuelle plasseringer er høyder med sikt ned mot små bekkedrag som slynger seg gjennom kulturlandskapet.
Nattgamle revespor på nysnø bekrefter at det er rev på åta: Da er du nesten garantert at den også kommer innom neste natt! Åtejakt på rev og snø henger i det hele tatt sterkt sammen: Lysforholdene kan sette sterke begrensninger når det er bar bakke.
Før jul kan særlig ungrev komme på åta allerede fra titiden om kvelden, mens det utover nyåret sjelden er noe særlig aktivitet før etter midnatt. Min erfaring tilsier at tiden mellom 24.00 og 02.00 er det tidsrommet hvor det oftest dukker opp sultne revepelser.
Selv om et hagleskudd er mest skånsomt for pelsen, er det ingen tvil om at ei presis rifle i et egnet kaliber er mer effektiv i form av å gi deg vesentlig lengre rekkevidde.
Det er selvfølgelig viktig å tenke sikkerhet og skuddfang i mørket, samt å bruke lyddemper av hensyn til allmenhetens nattero.
«Nattgamle revespor på nysnø bekrefter at det er rev på åta: Da er du nesten garantert at den også kommer innom neste natt!»
Lokkejakt på rev
For en gammel revejeger med hundretalls timer i gluggen kan lokkejakt være fristende å forsøke. Men også yngre jegere lar seg friste av denne jaktformen som vel er det nærmeste jegeren kommer fluefiske.
Etter min erfaring er ikke vakre fullmånetimer det mest effektive, kanskje tvert imot: Voksne rever har vært ute en vinternatt før, og vet at det er tryggere å bevege seg i skyggenes dal enn i «öppna landskap».
Det er absolutt enklest å lokke rev like etter jaktstart når reveungene er såpass selvstendige at de vimser rundt alene eller sammen med kullsøsken: Tre-fire måneder gamle har de ikke særlig mye erfaring og er heller ikke dyktige jegere.
Men instinktivt forstår de at musepip = mat, og at førstemann får mus. Noen synes det er uetisk å skyte uerfarne revevalper, men hvis viltstell er målet, bidrar det til å redusere predasjonen på rådyrkid.
Effektive piper
Det finnes flere effektive lokkepiper. En av de bedre jeg har brukt, heter Nordic Crying Call og er enkel å bruke med minimal trening.
Av annet nyttig utstyr vil jeg nevne kamuflasjedress som hjelper deg å smelte inn i omgivelsene, men husk at hender og ansikt bør dekkes også:
Ved lokking har reven alle sanser rettet mot det tiltenkte byttet. Den minste bevegelse kan være forskjellen på gryende håp og fullstendig fiasko.
Derfor er det viktig at du plasserer deg med tanke på hvor reven trolig kommer fra, og i forhold til vindretningen. Hvis du kan sitte med god overhøyde i et jakttårn eller på ei steinblokk uten å bli for mye eksponert, har du i tillegg god oversikt.
Naturligvis er det heller ikke uten betydning hvordan du ankommer posteringsstedet. Bruker du bil nesten helt fram, er det viktig å ikke slamre med bildøra.
Likeledes kan du med fordel lade geværet i god tid før du kommer fram. Knepper det i kvist under ustø jegerbein, så bli stående en stund før du sakte beveger deg videre.
På post må du rigge deg til så lydløst som mulig. Deretter lønner seg sjelden å begynne lokkekonserten med en gang. Vent gjerne ti minutter, slik at en mistenksom rev har glemt deg.
Forlokkende taktikk
Når reven hører en interessant lyd som den vil sjekke, er det ikke uvanlig at den går i ring rundt for å få vitring av lydkilden. Hvis det ikke gir lyd- eller luktsignaler om fare, kan den komme i stor fart mot «byttet».
Hvilken tid på døgnet det er best å prøve lokkejakt vinters tid, er litt underordnet. Best erfaring har jeg på tidlige morgener og sen ettermiddag/kveld, trolig når reven er på matleting.
Men på iskalde vinterdager og -netter er det sjelden musene kommer opp til snøoverflaten. Samtidig er det nærliggende å tro at jo flere kalde dager i strekk, jo dårligere er musefangsten – og jo mer sulten blir reven.
Når du starter å lokke, kan det være lurt å begynne svakt og så heller øke styrken. Derfor foretrekker de fleste først musepip, for så å gå over til lavmælte hareskrik som økes i lydstyrke.
Finnes det rev i nærheten, kommer den ofte ganske raskt hvis den ikke er blitt skremt. Dersom det ikke skjer noe i løpet av en god time, kan det følgelig være lurt å bytte til en ny plass for å friste lykken flere steder.
Revejakt med støver
For å jakte rev med langbeint hund, må du være en skikkelig støverentusiast, og du må ha en dyktig hund: En effektiv revehund må på egen hånd kunne ta opp revens nattespor og jobbe seg inn mot revens dagleie – og den må støyte før uttaket:
I utgangspunktet er det nemlig mest naturlig for reven å ture i hjemmeområdet der den er kjent og føler seg tryggest. Hvis hunden er for trang og ikke gir lyd før reven er på beina, har reven lett for å bli så skremt at den fliser rett ut av hjemmeområdet.
Da blir det straks verre å finne gode poster for jegerne.
Selv om det kan være trivelig å jakte sammen med en kompis eller to, så er den egentlige revejakten med langbeint støver en typisk enmannsjakt.
Det må være stille, rolig og uforanderlig i skauen. En forutsetning for et buktende drev er derfor at reven ikke er oppmerksom på jegerne før fella klapper igjen.
Valg av hund
Det er en klar forutsetning at du fra første stund må innrette hundens jaktlyst på rev, og kun rev: Hvis du er pasjonert revejeger, er det irriterende om hunden er ivrig til å jobbe på fersk harefot.
For å prege hunden mest mulig, må du oppsøke områder hvor mulighetene er store for å komme i kontakt med Mikkel: Bratte lier med storsteinete ur er yndede tilholdssteder om dagen, enten ved at den har hi der, eller at den velger å ta dagleie der.
Særlig i godt vær foretrekker reven å tilbringe dagen ute framfor å gå i hi. Da legger den seg på et sted med god oversikt og gode fluktmuligheter; en stor stein, en rotvelte eller andre høytstikkende terrengformasjoner.
Drømmen om en god revehund
Hva er den perfekte revehund? En rask hund som delvis jager på overvær, kan kanskje gjøre det mer spennende ved at den ligger få minutter etter reven. Men jo saktere hunden jager, jo lengre kan reven klare å holde seg foran hunden.
Avstanden mellom hund og rev påvirkes ellers av vær, føre og vitringsforhold. Som regel er avstanden størst i klarvær og på frossen mark, og mindre i regn og gråvær.
Uansett har jeg en soleklar oppfatning av hva som er suksessformelen for den tålmodige støverjegeren: Til syvende og sist er det som oftest jegeren som feiler og forlater posten de skjebnesvangre minuttene for tidlig.
Da reveloser ofte kan ture betydelig videre enn haredrev, er det å foretrekke hunder med godt hørbart mål. Ønskedrømmen er en hund som driver under kraftig dobbeltmål som kan høres over sju prestegjeld. Da vet du at du har en god revehund!
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.