Har så langt undersøkt 7500 rødrever
Det har i en periode vært mulig å registrere seg som prøvetaker hos Veterinærinsituttet. Grunnet tidvis stor interesse, er det likevel ikke gitt at alle får muligheten. For når registreringsperioden avsluttes, vil det plukkes ut et antall jegere som får tilsendt nødvendig utstyr til å ta prøver og sende inn prøvene.
Registreringen er avsluttet, men for deg som ikke rakk det i år kommer nye sjanser neste år. Blir man prøvetaker kan man få litt ekstra ut av neste års revejakt.
– Prosjektet er et nasjonalt overvåkningsprogram som Veterinærinstituttet gjør på vegne av Mattilsynet, som siden oppstarten i 2002 har fått prøver fra mer enn 7500 rødrever fra hele landet. Årlig undersøkes omtrent 500 rødrever, forteller prosjektlederen.
Prosjektet har hatt varierende interesse fra år til år, men har på det meste vært så høyt at i enkelte år har man måttet velge ut hvem som får og hvem som ikke får være med. Det viktigste er at man får god spredning på prøvene.
Trenger jegere fra hele landet
– Vi er helt avhengige av at jegere melder seg på, og det viktigste er at vi får prøver med stor geografisk spredning. Det vil si at vi trenger prøver fra alle fylker. Vi sender som regel ut 250 prøvetakingssett i året, som hver og en inneholder utstyr til å ta ut fem prøver. Noen tar kanskje ut en eller to, mens andre er veldig ivrig og tar ut alle.
Har du blitt en av de utvalgte får du 500 kroner for hver prøve, og du kan sende inntil fem prøver og få totalt 2500 kroner for revejakta. Dette er forutsatt at du har fulgt den medfølgende instruksen til punkt og prikke. Bruk litt ekstra tid før du sier deg fornøyd og sender inn prøven, for her er det viktig å være nøye; en mangelfull prøve gir ingen betaling.
– Er man ivrig på revejakta er dette en fin mulighet å kombinere jakta med å tjene seg noen ekstra kroner på det. Avføringsprøvene er enkle å ta, og sendes inn til oss i slike frankerte konvolutter som følger med i disse settene som sendes ut til de utvalgte.
LES OGSÅ: Vanlige måter å jakte rev på
Alvorlig sykdomsforløp ved smitte hos mennesker
Revens dvergbendelmark er en parasitt som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. Parasitten finnes i mange europeiske land og er blant annet påvist på Svalbard. Fastlandet regnes som fri for parasitten, men den har blitt påvist i Sverige nær norskegrensen, så man kan ikke utelukke at den kan komme til Norge.
Overvåkningsprosjektet er viktig i jobben mot å holde fastlandet fri for parasitten. Årsaken til at det er et så stort ønske om å holde fastlandet fri for dvergbendelmark, er den alvorlige konsekvensen når mennesker blir smittet. Da er den i verste fall dødelig- dersom den ikke oppdages og behandles. Utfordringen her er at den vokser i kroppen nærmest som en kreftsvulst og det kan ta lang tid fra man blir smittet til man får symptomer, opptil 10-15 år.
– Skulle det bli påvist dvergbendelmark på fastlandet er det fare for at den sprer seg raskt, da vi både har endeverten, rødreven, i massevis, og vi har de gnagerne som fungerer som mellomvert i store mengder. Og da kan man risikere at den blir spredt i naturen, og det øker sannsynligheten for at mennesker kan bli smittet, noe vi selvsagt ikke ønsker.
LES OGSÅ: Norges best betalte minkjakt
Høy interesse blant jegerne
Det har aldri vært så stor respons som i år, og Veterinærinstituttet har per i dag mottatt over 700 interesserte jegere, som er en klar rekord. Med bakgrunn i de skyhøye tallene er nå registreringen avsluttet, og de vel 250 prøvetakersettene skal nå fordeles mellom de 700 jegerne.
– Vi er helt overveldet, og er takknemlige for den voldsomme responsen som har vært i år. Vi har aldri hatt en så stor respons som denne gangen. For de som var litt for sent ute nå, vil det komme nye muligheter neste år, avslutter hun.
LES OGSÅ: Slik lykkes du med revejakta