Terrieren fikk fart på reven

Viktig sporsnø

60 personer, både unge og gamle, har meldt seg på revejakt denne helga. De fordeles ut på flere jaktlag der alle består av: hundefører, kjentmann og ledsagere for deltakere under 16 år. 

Gode sporingsforhold med nysnø gjør revejakt med hund svært effektivt. I likhet med gaupejakta, krever denne jaktformen gode forberedelser. Natt til den første jaktdagen kom det et snøfall som var med på å legge til rette for en vellykket start på jakthelga. 

I grålysningen om morgenen, da jeg nærmer meg jaktterrenget, ser jeg flere spor etter biler og jegere som har vært ute tidlig for å lete etter revespor. Det har kommet lite snø i løpet av natta, selv om det snør tettere nå. 

– Det er synd at snøen ikke kom litt tidligere. Det har vært krevende å lete spor i natt, da det er vanskelig å se hvilke spor som er ferske og et døgn gamle. Men vi har funnet et spor, som vi tror er nytt, sier jaktleder Vidar Bruvoll. 

Før vi fordeles ut på poster, går jaktlederen grundig gjennom en felles sikkerhetsinstruks.

– Alle må følge disse instruksene under dagens jakt. Sikkerheten er alltid viktigst, understreker Bruvoll. 

Jaget inn i hiet

Hundefører Arve Åness slipper en amerikansk foxhound på revesporet. Rasen stammer fra engelske, irske og franske revehunder, av utseende ikke veldig ulik de norske støverne.

Det tar ikke lang tid før den loser, men den uerfarne unghunden sliter med å finne ut av hvor rødreven har tatt veien. Etter litt hundarbeid kommer den inn på sporet igjen, men dessverre viser det seg at sporet ikke var helt ferskt. 

I lunsjpausen blir vi kalt opp av nabojaktlaget. Hundefører og libygg Jens Martin Ness sin amerikansk støver Boss har jaget en rødrev i hi. Nå skal de opp til hiet og slippe på hihunden hans - en Parson russell-terrier. 

Spett og spade

Bruvoll og jeg bestemmer oss for å bli med dem opp til hiet og Ness viser vei. Bruvoll og Ness gikk sammen og kjøpte sin første revehund for omtrent 20 år siden. Bakgrunnen for at de kjøpte seg en støver, var imidlertid ikke revejakta.  

 – Det var enkelt og greit gaupejakta. Vi ble kjent med noen som jaktet gaupe med støvere i Lierne, og var med dem på jakt. Det var effektivt, men de lokale jegerne mente at gaupejakta skulle drives på den tradisjonelle måten. I alle fall skulle det være lokale jegere som stilte med hunder, og ikke folk utenfor bygda. 

– Vi fant en omplasseringshund på Lillehammer, som vi hentet. Det var starten på interessen for denne jaktformen, forteller Bruvoll. 

Etter hvert begynte de også med hijakt på rødrev. 

– Broren til Vidar hadde en dachs som vi brukte da vi begynte med hijakt. Den hadde i alle fall ikke revers. Å snu ei lang pølse i en trang gang, det går ikke. Vi har gravd ut mye rev, og hund. Et år etter at vi begynte med hijakt, kalte vi jaktlaget vårt for spett og spade, sier Ness og flirer. 

Bedre uttelling

Ness forteller at uttellinga på hijakta ble mye bedre da de begynte å bruke terriere. Det er stort sett denne rasen som brukes til denne jaktformen i dag, men det er også noen linjer av dachs som også fungerer relativt bra til hijakt, mener han.  

Vi nærmer oss revehiet. 

– Vet du at reven er i hiet? 

– Ja, vi slapp unghunden Boss og den jagde reven inn, han var der i fem minutter før han kom tilbake i baksporene. Jeg tror det er best at støveren er på hiet en kort stund, men lenge nok til at vi vet hvor hiet er, svarer Ness. 

Forrige uke jaget Boss mest sannsynlig den samme reven inn i dette hiet. Da stod han en time og 40 minutter på hiet,  gravde og herjet.

– Det er ikke noe gunstig, fordi da er det vanskeligere å få ut reven. Vi har jaktet aktivt på rødrev i en årrekke nå, og har funnet mange nye revehi. Det dukker stadig opp nye. Vi har opparbeidet oss mye erfaring og kunnskap. Dette gjør at vi vet om mange revehi og hvilke hi vi kan slippe hunden inn i, sier Ness. 

Nærkontakt

Bruvoll og Ness fordeler oss ut på poster rundt hovedinngangen, hvor de mener det er størst sjanse for at reven vil komme ut. Ness tar med terrieren Bing ned til inngangen, og slipper ham løs. Vi hører at hundepotene trommer hardt og intenst under oss. Etter fem minutter hører vi en intens skjelling. 

– Det er kontakt, sier Ness. 

Ness går mot lyden. Graver bort snø og litt jord ved en av hiutgangene. 

– Jeg ser reven og Bing. Du må komme ned og ta bilde. 

Hunden er illsint på rødreven, som har blitt presset mot enden av en underjordisk gang. Jeg får tatt et bilde av Bing mens han skjeller hissig og uavbrutt. Jeg får også et lite glimt av rødreven, i det den akselerer og iler forbi den innpåslitne terrieren. 

– Når hunden har vært i kontakt med reven og kommer ut av hiet, kommer som regel reven ut like etter. Det er fast takst. Om det går fem sekunder, fem minutter eller 15 minutter, det vet vi ikke. Men hvis det går lengre tid enn et kvarter, må vi nok inn med hunden igjen, sier Ness.

Ness roper på Bing, griper tak i ham og bærer ham bort fra hiet. 10 – 15 sekunder senere smeller det kraftig. Jeg skvetter. Rett etter hører jeg flere jubelrop. Mats Thorsvik fra Namsos kommer til syne, Han holder stolt fram en fin rødrev. Smilet går fra øre til øre. 

– Det gikk fort. Hva var det som skjedde?

– Like etter at hunden kom ut av hiet, stakk reven hodet ut, hoppet opp på en forhøyning rett under meg og la på sprang. Jeg løftet hagla, pekte mot den og skjøt. Alt skjedde veldig fort, sier Thorsvik fornøyd.  

Bitt i halsen

Terrieren har blod i pelsen. Det viser seg at Bing har blitt bitt i halsen, men det ser ikke ut som om terrieren bryr seg nevneverdig om det. 

– De bryr seg ikke om de blir bitt. De blir bare enda mer trigget av det. Jeg renser såret og vasker hunden med grønnsåpe. Det fungerer veldig bra, sier Ness. 

– Er jaktlederen fornøyd?

– Helt topp. En rev er bra, svarer Bruvoll. 

Det er mange folk, tett i tett på post, så det ekstra viktig å holde hodet kaldt og tenke sikkerhet før du skyter. Dette er noe Thorsvik også var bevisst på i skuddøyeblikket. 

– Du skal ha tunga rett i munnen. Det er mange jegere du må ta hensyn til, sier han. 

– Har du vært med på hijakt tidligere? 

– Jeg har vært med et par ganger tidligere, men aldri skutt rev for hihund. Rødrev har vært bifangst på annen jakt.  

Høyere status

Ness forteller revejakta har fått høyere status i Lierne de siste årene, og at flere libygger har skaffet seg revehunder etter at Jakt i Lierne- prosjektet ble etablert. 

– I alle fall terriere. Det er flere som har prøvd seg også, men som har sluttet. Hundene er illsinte på det meste, og går ikke alltid så godt overens med andre hunder. 

– Det er ikke noen tvil om at vi har fått mange gode hunder i Lierne også, skyter Bruvoll inn. 

Jeg er nysgjerrig på om Thorsvik kommer til å kjøpe seg en terrier etter dagens suksess. 

– Jeg skulle gjerne hatt sju-åtte hunder, men hun jeg er gift med er hyperallergisk mot hund. Det er for seint å bytte ut kona, så da blir det ikke noe terrier på meg, svarer Thorsvik med et glimt i øyet.  

LES OGSÅ

Hihund – revejegerens hemmelige våpen

Jakt med hihund er en spesiell jaktform som ikke så mange driver målrettet med. En del jegere har riktignok en hihund for hånda i tilfelle revelosen går under bakken, men få går så systematisk til verks som Knut Harald Skogli.

Sjeldent god nese for rev

Ayla og Thorleif jakter selvsagt på reven, men like mye på god los og godt samarbeid.

Omfattende fangst og jakt på smårovvilt gir resultater

Bestandene på skogsfugl og rype har økt i takt med at smårovvilt er tatt ut. Etter ti år med prosjektet Jakt i Lierne er tendensene klare.

Predasjon er avgjørende for høstens bestand

Torfinn Jahren, ved Høgskolen i Innlandet, mener at stort sett all dødelighet i en skogsfuglbestand, har sammenheng med smårovvilt som dreper.

På skogtass med “Skautussa”

Vi treffer “Skautussa” i Indre Østfolds dype skoger. Hestejenta som vokste opp og ble hundejente og hardbarka revejeger. Hun har flere jaktdager enn de fleste andre gjennom en sesong, de fleste av dem sammen med revejagende schillerstøvere. 

Denne saken er skrevet av

Christer Rognerud

Journalist

Christer Rognerud fra Snåsa er utdannet adjunkt/lærer fra Høgskolen i Hedmark. Han jakter mest rype og skogsfugl, men jakter også hare, rådyr og hjort. Han og familien er også kjent som Villmarksfamilien, etter var ett år på tur i Norge høsten 2019. I tillegg til å frilanse for JEGER er han også en ivrig film- og naturfotograf, samt foto- og naturguide i Trøndelag for nasjonale og internasjonale gjester.